Naprapatbloggen

Tag Archive: beinhinnebetennelse

1. Hjelper trykkbølgebehandling mot senebetennelse?

   16. februar 2017 13:16 Leave a Comment

   Hva er trykkbølgebehandling? Hvilke diagnoser brukes det mot, og hva kan du gjøre selv? Du har sikkert hørt om musearm, tennisalbue og golfalbue. Dette er tilstander hvor det forekommer en irritasjon rundt senens innfestning til skjelettet, som i mange tilfeller leder til smerte. Slike plager kan være fryktelig irriterende, ettersom det kan ta lang tid før man blir bra.

   Men frykt ikke. Det finns behandling som kan hjelpe deg. Vitenskapelig dokumenterte studier viser at 60-80% blir mye bedre, om ikke helt smertefri med trykkbølgebehandling. Dette kombinert med øvelser som styrker senen, og forebygger at tilstanden kommer tilbake.

   Hva er trykkbølgebehandling?

   Trykkbølgebehandling brukes primært ved senelidelser, som er smerte og irritasjon rundt muskelens sene og innfestningen til skjelettet. Trykkluft appliseres gjennom en pistol, som gir 2000 slag ned i senen hvor smerten er lokalisert. Virkningsmekanismen er å skape en akutt reaksjon i smerteområdet, og bryte ned nerver og blodårer som kan ha vokst inn i senen. Disse skal ikke være der, og kan lede til mer smerte. Egentlig mye av det samme man ønsker å påvirke ved et kirurgisk inngrep, men uten bruk av skalpell.

   Hensikten med behandlingen er å stimulere kroppens egne selvreparerende evne. Det er vanlig å oppleve en umiddelbar smertelindring, og bedre funksjon etter behandlingen. Behandlingen tar drøye 4 minutter, og gjøres over en serie på 5 behandlinger med 1 ukes intervaller. Ved siden av trykkbølgebehandlingen gjør vi vanligvis manuell behandling av området, og bruker kinesiotape rundt smerteområdet som sitter på mellom behandlingene.

   I denne artikkelen kan du lese mer om trykkbølgebehandling.

   Fordelen med trykkbølgebehandling er at man unngår langvarig bruk av smertestillende eller betennelsesdempende medisiner, og evt kortisoninjeksjon eller operasjon. Mest effekt, kortest tid og minst mulig bivirkninger.

   

    

   Trening mot senebetennelse?

   I tillegg til trykkbølgebehandlingen er det viktig å jobbe på egenhånd med et spesifikt treningsprogram i 12 uker. Denne treningen kalles for eksentrisk trening, og går ut på å gjøre en bremsende bevegelse med musklene rundt leddet i det aktuelle området. Dette utsetter senen for større belastning som bygger opp senen, og man unngår tilbakefall.

   Før man setter i gang med treningen, er det også viktig å avlaste området som er smertefullt. Årsaken til at man får disse problemene, er i de fleste tilfeller som følge av overbelastning.

   Men sener skal jo tåle belastning, og da må man spørre seg hvorfor de reagerer på det som har utløst symptomene.

   Som oftest er det «too much, too soon», og det oppstår en konflikt mellom belastningen på vevet, og forutsetningene man har for å tåle dette uten å oppleve smerter. Endringer er som regel grunnleggende for å bli bra, og det kan være mer variasjon på arbeidsplassen, trening for å forbedre kroppsholdningen, forbedring av løpeteknikk og kanskje nye joggesko.

   Hva hjelper trykkbølgebehandling mot?

   Trykkbølgebehandling kombinert med eksentrisk trening kan være en effektiv behandling av disse diagnosene. Under hvert punkt er en øvelse du kan gjøre for å forebygge tilstanden.

   Tennisalbue (musearm)

   Smerte lokalisert på utsiden av albuen. Vondt å løfte kaffekopp, håndhilse, løfte melkekartong ut av kjøleskapet eller ringperm ut av hylla. Kan ha sin årsak i overdreven bruk av mus og tastatur, men også mange håndverkere pådrar seg dette.

   Golfalbue

   Smerte lokalisert på innsiden av albuen. Vondt å gripe og holde, spesielt med strak arm. Ikke like vanlig som tennisalbue, men oftest provosert av tung belastning som å holde tunge bæreposer over lang tid, eller nytt treningsprogram hvor man griper litt for hardt. Vi ser mange som begynner med crossfit får en tendens til dette i begynnelsen, da de ikke er helt vant med belastningen.

   Senebetennelse i skulderen

   Smerte lokalisert på framsiden av skulderen. Vondt å løfte armen, og det kan hugge til i visse vinkler. Kan være smertefullt å kle på seg, samt å shampoonere håret. Det er vanlig at smertene sprer seg til utsiden av overarmen, og det kan være smertefullt å ligge på skulderen når man sover. I noen tilfeller er det slik at en av senene kan komme i klem når armen løftes over 90 grader, som for eksempel ved svømming og maling av tak og vegger.

   Jumpers knee (hopperkne)

   Smerte lokalisert under kneet/kneskålen. Vondt å gå ned på huk eller ett bens knebøy. Årsaken kan være at man mangler styrke eller bevegelighet i framside lår, og overbelastningen fører til at smertene setter seg i senen mellom kneskålen og leggen. Unge gutter som spiller for mye fotball kan få denne type problematikk, og da kalles det Schlatters. Det er dog en litt annen type skade, men trykkbølgebehandling hjelper mot begge diagnosene. Vanlig å se i idrettene håndball, basketball og volleyball.

   Runners knee (løperkne)

   Smerte lokalisert på utsiden av kneet. Vondt å sitte lenge da kneet har en tendens til å stivne, og smerter kan oppleves ved løping eller gange. Det er sjeldent at årsaken sitter i samme område som symptomene, da det ofte har en sammenheng med mangel på styrke eller bevegelighet i setemusklene på sidene rundt bekkenet. Kan også ha en sammenheng med løpeteknikk, intensitet, for lite restitusjon samt feil valg av joggesko.

   Beinhinnebetennelse

   Smerte lokalisert enten på framsiden eller innsiden av leggen. Vondt ved gange og løping, ofte årsaket av for intensiv trening og for lite restitusjon. Om ikke hvile og avlastning hjelper kan trykkbølge hjelpe på symptomene. Om man ønsker å bli en bedre løper så kan et 10 ukers treningsprogram være hensiktsmessig, slik at kroppen får en sjans til å takle kravene løping setter på muskulaturen i leggen.

   Akillessmerter (akillestendinitt)

   Smerte lokalisert rundt akillessenen. Vondt å gå i trapper om morgenen, og i de værste tilfellene veldig vanskelig å stå på tå med det vonde benet. Kan årsakes av dårlige sko, helkappe som ligger og gnager, og løpetrening i motbakke som stiller høyere krav til akillessenen. Kan også ha en sammenheng mellom for lite restitusjon og for intensiv trening.

   Smerte under hælen (plantarfascitt)

   Smerte lokalisert rett under hælen eller under foten. Vondt å gå de første stegene om morgenen, eller de første stegene etter man har suttet en lengre periode for eksempel på kontoret, i bilen eller på kino. Tilstanden kan oppkomme ved for harde sko, for mye gange eller trening på hardt underlag, mye gange barbent eller i kun sokker på harde gulv over lengre tid, eller på grunn av overvekt. Vi ser mange sykepleiere og håndverkere få denne plagen, hvor de går på betonggulv gjennom hele arbeidsdagen. Har man hatt plagene over lengre tid kan det utvikles til hælspore som også kan behandles med trykkbølgebehandling. Gir ikke trykkbølgebehandling og øvelser god nok effekt, kan det være avlastende med en tilpasset innleggssåle.

2. Enkle tips for skadefri løping

   17. mars 2016 21:02 1 Comment

   Våren er rett rundt hjørnet, og for mange begynner nå løpesesongen. Det er da klassisk at man går på en smell, ettersom man fortsetter i samme tempo som i fjor. Hodet husker det, kroppen husker det ikke. I denne artikkelen skriver jeg litt om enkle råd for å unngå å dra på seg de typiske overbelastningsskadene som beinhinnebetenennelse, smerter i hæl og akilles, krampe i leggen og løperkne. Målet er skadefri løping.

   La kroppen vende seg til belastningen

   Det mange gjør feil er at de begynner i for høyt tempo. Eller når jeg skriver tempo, så mener jeg egentlig om treningen i seg, hva gjelder intensitet, makspuls, intervaller, lengde og tid. Det blir ofte too much, too soon, too fast som er årsaken til at kroppen svarer med symptomer. Det er ingen one size fits all rådgivning for dette punktet, da alle er forskjellig bygd opp og har ulik treningsbakgrunn. Husk at kroppen trenger lengre tid til restitusjon når man begynner med en aktivitet man ikke er vandt med.

   På denne siden finner du et 10-ukers program for nybegynnere.

   Det er fordelaktig å holde et rolig tempo, og ikke ta altfor lange turer de 5 første øktene for sesongen. Hold heller igjen til å begynne med, og la de mer intensive øktene med for eksempel bakkeløp eller intervaller komme en måned inn i din egen løpesesong. Da lar du kroppen vende seg til løpingen igjen, og man sparer seg for eventuelle skader.

   Kontinuitet året gjennom bidrar til skadefri løping

   Løping er en fantastisk treningsform som er mulig å bedrive året om. Det er tidseffektivt, man får nullstilt hodet når man er utendørs, og det krever lite utstyr. Litt utstyr trenger man dog om man skal løpe gjennom vinteren. Selv har jeg tidligere løpt med brodder fra YakTrax som jeg har vært veldig fornøyd med, da de fungerer utmerket på snø og is. Når det kommer til litt barere områder som grusveier og asfalt så slites de raskere ut, så i denne vintersesongen har jeg løpt med Sarva piggsko fra Oslo Sportslager. Utstyret kan altså også være med å legge til rette for skadefri løping.

   Det var en pasient av meg som anbefalte disse, og de har svart til forventningene. Disse er også fine å bruke om høsten og våren når det er litt sleipt i terrenget. Holder man løpingen i gang året om så er kroppen mer vandt med belastningen, og man unngår skader som lettere kommer om treningen blir mer sporadisk.

   

   Innendørs eller utendørs?

   Det er en del forskjell på løping innendørs og utendørs. Når man løper på mølle løper man på et bånd som trekker deg bakover, og musklene på baksiden av låret blir ikke brukt i samme grad som ved utendørsløping. Det er derfor vanlig med litt kjenninger i hamstringsmuskulaturen i begynnelsen av utendørssesongen, om du har løpt på mølle gjennom vinteren.

   Vi anbefaler stort sett utendørsløping, og spesielt i variert terreng da man får mye større utbytte av treningen ettersom kroppens nervesystem blir trigget i større grad. Dette på grunn av alle sanseinntrykk naturen byr på, samt utfordringer for balansesystemet og så blir føttene sterkere når hvert steg er forskjellig.

   På denne siden kan du lese om 5 vanlige løpeskader.

   Blir du lett andpusten?

   Kondisjon er ferskvare, og kan enkelt trenes opp igjen når man ikke har trent på en stund. Heldigvis faller dette som regel på plass i løpet av den første måneden. Løping er aerob trening, og pusten spiller en viktig rolle for å få utbytte av treningen. Det er viktig å finne en rytme i kroppen som matcher pusting, puls og intensitet som man kan holde jevnt gjennom øktene.

   Dette er utfordrende for blant annet astmatikere, og et tips er å varme opp lungene ved å ta 5 «magadrag» hvor man puster dypt inn på 5 sekunder, og ut igjen på 5 sekunder. La dette være en oppvarming for lungene før du tar de første stegene, og du er mer forberedt på å finne din naturlige rytme. En pulsklokke kan være et nyttig verktøy i denne sammenhengen.

   I denne artikkelen fra Runners World kan du lese litt flere tips for å unngå skader.

   Om du har smerter i forbindelse med løping kan det være lurt å spørre en av terapeutene i Rygg og Rehab før man fortsetter. Det å trene uten smerter gjør at man når sine målsetninger raskere, og det blir mer kvalitet over treningen når man er smertefri i prosessen.

   På denne siden kan du lese mer om løpeskader, og få noen gode råd om skadefri løping.

3. 5 vanlige løpeskader, og enkle øvelser som forebygger

   5. mai 2015 20:10 2 Comments

   Løping er en av verdens mest brukte treningsformer. Det krever utrolig lite utstyr, og er veldig effektivt da man bruker hele kroppen. Dessverre kan løping også være belastende, og tidvis føre til løpeskader. Den vanligste årsaken til at man rammes av smerter før, under eller etter løping, er at man øker belastningen for fort i forhold til treningsgrunnlaget. Det blir en mismatch mellom hva kroppen belastes for, og hva den er klar for. Vi vil i denne artikkelen om løpeskader skrive litt om de vanligste løpeskadene vi ser ved våre klinikker, hva som er årsaken til smertene, og hva man selv kan gjøre for å få bukt med plagene.

   

   5 vanlige løpeskader

   1. Runners knee

   Runners knee, også kalt løperkne, er en smertetilstand hvor smerten er lokalisert på utsiden av kneet. Dette problemet rammer ofte de som trener ofte og lenge. Årsaken er ofte for stor pronasjon i foten og en spendt tractus iliotibialis, en lang sene som går på yttersiden av låret og kneet. Det man kan gjøre for å forebygge løperkne er å unngå å løpe for mye i nedoverbakker, eller lange strekker på skrå veibane hvor pronasjonen i foten belaster kneet i litt feil vinkel. Modifiser treningsprogrammet og løp gjerne i variert terreng med riktig løpeteknikk.

   Ved smerte etter trening kan man benytte varme eller kulde lokalt for å lette på smertene, og man kan benytte foamroller eller skumrulle på utsiden av låret for å myke opp de stramme strukturene. Husk også å tøye muskulatur i sete, lår og legg på framside og bakside. Ved runners knee kan trykkbølgebehandling være effektivt. Man bør også se på funksjonen i rygg, hofte og setemuskler ved denne diagnosen da mye av årsaken til at tractus iliotibialis blir for stiv ofte kommer fra setemusklene som stabiliserer bekkenet.

   På denne siden kan du lese mer om smerter i kneet.

   Dette er en av mange øvelser som hjelper mot løperkne:

   2. Beinhinnebetennelse

   Dersom du har smerte på innsiden av leggen ned mot foten, kan du ha løpt på deg en beinhinnebetennelse. Dette ser vi ofte i forbindelse med feil løpeteknikk, og er som oftest en overbelastning av blant annet muskelen tibialis posterior. Smerten kan sitte lengst ned på innsiden av leggen, men også lenger opp i framsiden av leggen i muskelen tibialis anterior. Som regel grunnes dette at man tar for lange løpesteg og løfter foten for mye i løpesteget. Det er vanlig at man får dette i begynnelsen av løpesesongen, og er også vanlig når man bytter underlag for eksempel fra å spille fotball innendørs til utendørs.

   På denne siden kan du lese om å løpe ute om vinteren.

   Det man kan gjøre selv er å jobbe med spesifike tøyeøvelser for beinhinnebetennelse hvor man kanter muskulaturen. Tar man en liten pause fra treningen kan smertene gi seg, men det er også effektivt å tøye eller bruke foamroller / skumrulle slik at smertene ikke kommer tilbake når man setter igang igjen. Når smertene avtar er det viktig å begynne treningen gradert slik at man ikke fortsetter med samme intensitet og frekvens på løpeøktene som man hadde når man fikk vondt. Det tar litt tid før kroppen blir vant med belastningen igjen, og for å unngå at det setter seg med en gang må man ha litt tålmodighet. Ved langvarig beinhinnebetennelse som er et tilbakevendende problem, kan også denne diagnosen behandles effektivt med trykkbølgebehandling.

   Ved beinhinnebetennelse kan det være lurt å benytte seg av et 10-ukers treningsprogram for å gi kroppen den tiden det tar å komme i form uten like stor risiko for overbelastning.

   Dette er en av mange øvelser som hjelper mot beinhinnebetennelse:

   3. Akillessmerte

   Helsenen viser tegn på aldersforandringer allerede ved 25-års alder. Dersom du kjenner deg stiv om morgenen, samt ofte før og etter trening kan dette tyde på at du har stivhet i leggen og akillessenen. Om du har lokal ømhet ved berøring og en lokal hevelse, kan du ha en senebetennelse i akillessenen. Det kan da være greit å avstå fra smertefremkallende aktiviteter, og overanstrengelser av senen.

   Man kan jobbe med å tøye ut leggmuskulaturen kombinert med eksentrisk trening for å bli bra fra dette. Alternativt kan dette kombineres med trykkbølgebehandling. Smerte i akillessenen kan også henge sammen med stivhet i ankelen, om man for eksempel har skadet ankelen ved overtråkk tidligere. Her kan man jobbe med mobilitetsøvelser for ankelleddet slik at helbeinet får normal bevegelighet og forutsetningene til at akillesen fungerer som den skal blir bedre.

   På denne siden kan du lese mer om smerter i ankel og fot.

   Dette er en enkel øvelse som hjelper mot akillessmerte:

   4. Plantarfascitt

   Under foten har vi et bindevev som strekkes ved hvert enkelt steg. Dette kalles plantarfascia, og man kan her få diagnoser som hælspore og plantarfascitt. Ved løping utøves det store krefter på dette vevet, og det kan tidvis bli betent i området under hælen. Ofte vil man kjenne smerten komme smygende, og det typiske er å ha vondt for å sette føttene på gulvet om morgenen. En teori er at det kan bli små rift i senens innfestning til hælbeinet, os calcaneus, som leges om natten, og når man står opp om morgenen vil dette revne litt og smertene oppstår gang på gang.

   Dersom du har dette er det lurt å avlaste foten. Forsøk gjerne med tape eller en innleggssåle. Det kan også være nyttig med trykkbølgebehandling kombinert med manuell behandling av fotrotsben. Det finnes også en del gode øvelser man kan jobbe med for å øke sirkulasjonen i muskulaturen under foten og bevegelighetsøvelser for ankelleddet. Strassburgsokk kan også hjelpe på denne diagnosen.

   Dette er en enkel øvelse for smerte under foten:

   5. Stressfraktur i foten

   Stressfraktur er et mindre brudd/sprekk i et ben, som resultat av langvarig belastning over tid. Symptomene er ofte smygende, og det kan ta 1-2 måneder innen man ser en stressfraktur på røntgenundersøkelse. Dersom man rammes av dette, er det hvile i 4-6 uker som gjelder. Denne diagnosen er ikke så vanlig, og rammer ofte de som løper for ofte, og for langt.

   På denne siden kan du lese mer om hvordan vi jobber med plager relatert til løping. Du finner her også et 10-ukers program for å komme i gang med løpingen, og flere gode råd for å unngå løpeskader.

   Vi har ingen spesifikk øvelse for stressfraktur, men denne øvelsen er kongen på haugen hva gjelder løpeskader. God kontakt med musklene i bekkenet bidrar til stabilitet i løpesteget og er kanskje det viktigste for å forebygge løpeskader: