Naprapatbloggen

Tag Archive: legg

1. Jeg har vondt i leggen, kan det være blodpropp i leggen?

   15. desember 2017 10:31 Leave a Comment

   Mange opplever smerter i og rundt leggen. Dette kan være svært plagsomt, men er i de aller fleste tilfeller helt ufarlig. Smertene er som oftest knyttet til muskulatur eller nærliggende ledd som ankel og kne. En sjelden gang kan leggsmertene dine være tegn på alvorlig underliggende sykdom i de dyptgående venene i leggen, såkalt dyp venetrombose (DVT) eller blodpropp i leggen. 2 av 1000 mennesker over 50 år blir diagnostisert med tilstanden i Norge hvert år. Med denne artikkelen ønsker jeg å belyse problemstillingen ved å forklare om risikofaktorer og symptomer på blodpropp i leggen.

   Nøyaktig slik som en blodpropp kan hindre blodforsyning til hjerne og hjerte og forårsake hjerne- og hjerteinfarkt, kan tromboser dannes i venene i leggen. Dette er ikke farlig i seg selv, men dersom proppen løsner kan den følge blodstrømmen tilbake til lungene og danne et lungeemboli. Tilstanden er livsfarlig og krever øyeblikkelig hjelp. Vær oppmerksom på symptomer som akutte brystsmerter og pustevansker.

   Hvilke tilstander er vanlig ved smerte i leggen?

   Vi behandler pasienter med smerter i lår og legger hver dag ved våre klinikker. De vanligste diagnosene er ischiassmerte fra korsryggen som kan stråle ned i leggen, akillesproblematikk, syklister som sliter med stivhet og kramper, strekk som man ofte pådrar seg i ballspill hvor oppvarming har uteblitt, beinhinnebetennelse, muskellosjesyndrom / compartmentsyndrom og overtråkk. Det som skiller dette fra blodpropp er at man opplever smerte som har sammenheng med belastning.

   På denne siden kan du lese mer om smerte i ankel og fot.

   Som regel er nevnte tilstander smertefrie i hvile, til motsetning fra DVT. Ved ischiassmerter som følge av irritasjon av nerverøtter i ryggen har man veldig ofte smerter i ryggen. Dette er ikke tilfellet ved DVT. For øvrig finnes det tilstander som kan minne litt om symptomene man ser ved DVT som beskrevet over. Man kan skille disse tilstandene fra DVT ved å se på symptomene.

   

   Symptomer på dyp venetrombose (DVT)

   Tilstanden gir ofte varierende grad av plager, men typisk opplever du;

   • Ømhet, hovenhet, rødhet og varme i det berørte beinet.
   • Man opplever vanligvis ikke sterke smerter, men eventuelle smerter kan lindres ved å holde beinet høyt.
   • Muskulaturen i leggen kan kjennes fastere og de overflatiske venene kan bli ekstra tydelige.
   • Man kan føle at man er «stinn» i leggen.

   Risikofaktorer ved dyp venetrombose (DVT)

   Før jeg ramser opp de ulike risikofaktorene er det viktig å påpeke at du ikke nødvendigvis er i faresonen dersom du for eksempel kun tar P-piller. Man må selvfølgelig se alle faktorene i sammenheng. Som du kanskje vil legge merke til, er det mye du selv kan gjøre for å holde deg utenfor risikosonen.

   • Dyp venetrombose kan være arvelig og man har funnet en viss medfødt disposisjon hos enkelte.
   • Langvarig fysisk inaktivitet. Følg derfor helsedirektoratets anbefalinger.
   • Lengre tids inaktivitet, som for eksempel ved et beinbrudd hvor man har gått med gips i flere uker.
   • Livsstil spiller også en rolle. Fedme, overvekt og røyking er risikofaktorer.
   • Bruk av P-piller og graviditet.
   • Alder. Man ser en økning av antall tilfeller hos de over fylte 50 år.
   • Tidligere episode med dyp venetrombose.

   Når bør man søke lege ved mistanke om blodpropp i leggen?

   Er du i tvil om symptomene dine skyldes blodpropp i leggen eller ikke, er du ikke i tvil. Her gjelder «better safe than sorry» prinsippet. Blodproppen kan når som helst løsne fra leggen og finne veien til lungene, og dette er potensielt livstruende. Opplever du flere av symptomene over, og samtidig oppfyller flere av risikofaktorene, vil jeg anbefale deg et besøk hos fastlegen.

   

   Hva gjør vi når vi har mistanke om blodpropp i leggen?

   Når vi i Rygg og Rehab får inn pasienter hvor det er mistanke om blodpropp i leggen baserer vi diagnosen i stor grad på sykehistorien samt inspeksjon av pasientens bein. I tillegg kartlegger vi eventuelle risikofaktorer. Dersom sannsynligheten for tilstedeværelse av blodpropp er stor nok, anbefaler vi pasienten til et legebesøk for videre undersøkelse.

   Vi har tidligere hatt pasienter med akutte ryggsmerter hvor vi også har hatt mistanke om blodpropp i leggen, og da har vi sendt pasienten videre til undersøkelse hos legen umiddelbart før vi gjør noe som helst annet.

   Hos legen vil det bli foretatt ultralydundersøkelse av blodårene i leggen for å bekrefte eller avkrefte diagnosen. De baserer også sin undersøkelse på sykehistorien samt risikofaktorer og symptomer gjennom et skåringskjema samt blodprøve. Blodpropp i leggen behandles på sykehus, og er ikke noe vi i Rygg og Rehab behandler.

   På denne siden kan du lese mer om hvordan man på best mulig måte håndterer overtråkk og forstuing.

2. Gull i lag NM, juniorsatsning innen bordtennis

   25. februar 2016 19:34 Leave a Comment

   En av våre pasienter, Hilding Totland Persson har de siste årene hatt en offensiv satsning frem mot å bli proff i bordtennis. Det er veldig moro å følge han hele veien, og forrige helg ga det virkelig utslag da han og lagkameratene på Lørenskog B72 tok gull i lag NM i Bodø.

   

   Hilding startet med bordtennis i Drammen, gikk deretter videre til Fornebu bordtennisklubb og er nå med i satsningsgruppen til Lørenskog B27, Norges største bordtennisklubb. Til tross for utfordringer med dysleksi, kom han i fjor inn på Norges Toppidrettsgymnas, NTG. Dette er en døråpner for videre satsning, og vi synes det er spennende å se hans utvikling.

   

   Her er hans kommentar om samarbeidet vårt den siste tiden:

   Rygg og Rehab ble med i mitt støtteapparat for noen måneder siden og jeg føler at samarbeidet har vært veldig nyttig så langt. Jeg spiller bordtennis på toppnivå og trener 23-28 timer i uken, hvilket betyr stor belastning på kroppen. Naprapat Haakon Rønning Kvam hjelper meg slik at kroppen alltid er klar for harde treninger og tøffe konkurranser. I helgen var det bordtennis NM i Bodø og jeg tok gull i lagkonkurransen som er mitt første, noe jeg er utrolig stolt over etter så mange timer som er lagt ned.

   Under forberedelsene til NM hadde jeg vondt i skuldre, hofte og legger. Haakon hjelper meg å holde skadene på avstand, og jeg kan spille akkurat som jeg vil uten smerter eller kjenninger. Hver eneste gang jeg trenger tips eller hjelp fra han er det aldri noe problem. Jeg er stolt over å ha Rygg og Rehab i mitt støtteapparat, og ser frem til å ha de på brystet når jeg reiser rundt i verden og spiller turneringer. Jeg kan forsette min satsning og holde fokus på ballen istedet for skadene.

   Vi ser frem til å følge Hilding fremover mot nye titler.

3. 5 vanlige løpeskader, og enkle øvelser som forebygger

   5. mai 2015 20:10 2 Comments

   Løping er en av verdens mest brukte treningsformer. Det krever utrolig lite utstyr, og er veldig effektivt da man bruker hele kroppen. Dessverre kan løping også være belastende, og tidvis føre til løpeskader. Den vanligste årsaken til at man rammes av smerter før, under eller etter løping, er at man øker belastningen for fort i forhold til treningsgrunnlaget. Det blir en mismatch mellom hva kroppen belastes for, og hva den er klar for. Vi vil i denne artikkelen om løpeskader skrive litt om de vanligste løpeskadene vi ser ved våre klinikker, hva som er årsaken til smertene, og hva man selv kan gjøre for å få bukt med plagene.

   

   5 vanlige løpeskader

   1. Runners knee

   Runners knee, også kalt løperkne, er en smertetilstand hvor smerten er lokalisert på utsiden av kneet. Dette problemet rammer ofte de som trener ofte og lenge. Årsaken er ofte for stor pronasjon i foten og en spendt tractus iliotibialis, en lang sene som går på yttersiden av låret og kneet. Det man kan gjøre for å forebygge løperkne er å unngå å løpe for mye i nedoverbakker, eller lange strekker på skrå veibane hvor pronasjonen i foten belaster kneet i litt feil vinkel. Modifiser treningsprogrammet og løp gjerne i variert terreng med riktig løpeteknikk.

   Ved smerte etter trening kan man benytte varme eller kulde lokalt for å lette på smertene, og man kan benytte foamroller eller skumrulle på utsiden av låret for å myke opp de stramme strukturene. Husk også å tøye muskulatur i sete, lår og legg på framside og bakside. Ved runners knee kan trykkbølgebehandling være effektivt. Man bør også se på funksjonen i rygg, hofte og setemuskler ved denne diagnosen da mye av årsaken til at tractus iliotibialis blir for stiv ofte kommer fra setemusklene som stabiliserer bekkenet.

   På denne siden kan du lese mer om smerter i kneet.

   Dette er en av mange øvelser som hjelper mot løperkne:

   2. Beinhinnebetennelse

   Dersom du har smerte på innsiden av leggen ned mot foten, kan du ha løpt på deg en beinhinnebetennelse. Dette ser vi ofte i forbindelse med feil løpeteknikk, og er som oftest en overbelastning av blant annet muskelen tibialis posterior. Smerten kan sitte lengst ned på innsiden av leggen, men også lenger opp i framsiden av leggen i muskelen tibialis anterior. Som regel grunnes dette at man tar for lange løpesteg og løfter foten for mye i løpesteget. Det er vanlig at man får dette i begynnelsen av løpesesongen, og er også vanlig når man bytter underlag for eksempel fra å spille fotball innendørs til utendørs.

   På denne siden kan du lese om å løpe ute om vinteren.

   Det man kan gjøre selv er å jobbe med spesifike tøyeøvelser for beinhinnebetennelse hvor man kanter muskulaturen. Tar man en liten pause fra treningen kan smertene gi seg, men det er også effektivt å tøye eller bruke foamroller / skumrulle slik at smertene ikke kommer tilbake når man setter igang igjen. Når smertene avtar er det viktig å begynne treningen gradert slik at man ikke fortsetter med samme intensitet og frekvens på løpeøktene som man hadde når man fikk vondt. Det tar litt tid før kroppen blir vant med belastningen igjen, og for å unngå at det setter seg med en gang må man ha litt tålmodighet. Ved langvarig beinhinnebetennelse som er et tilbakevendende problem, kan også denne diagnosen behandles effektivt med trykkbølgebehandling.

   Ved beinhinnebetennelse kan det være lurt å benytte seg av et 10-ukers treningsprogram for å gi kroppen den tiden det tar å komme i form uten like stor risiko for overbelastning.

   Dette er en av mange øvelser som hjelper mot beinhinnebetennelse:

   3. Akillessmerte

   Helsenen viser tegn på aldersforandringer allerede ved 25-års alder. Dersom du kjenner deg stiv om morgenen, samt ofte før og etter trening kan dette tyde på at du har stivhet i leggen og akillessenen. Om du har lokal ømhet ved berøring og en lokal hevelse, kan du ha en senebetennelse i akillessenen. Det kan da være greit å avstå fra smertefremkallende aktiviteter, og overanstrengelser av senen.

   Man kan jobbe med å tøye ut leggmuskulaturen kombinert med eksentrisk trening for å bli bra fra dette. Alternativt kan dette kombineres med trykkbølgebehandling. Smerte i akillessenen kan også henge sammen med stivhet i ankelen, om man for eksempel har skadet ankelen ved overtråkk tidligere. Her kan man jobbe med mobilitetsøvelser for ankelleddet slik at helbeinet får normal bevegelighet og forutsetningene til at akillesen fungerer som den skal blir bedre.

   På denne siden kan du lese mer om smerter i ankel og fot.

   Dette er en enkel øvelse som hjelper mot akillessmerte:

   4. Plantarfascitt

   Under foten har vi et bindevev som strekkes ved hvert enkelt steg. Dette kalles plantarfascia, og man kan her få diagnoser som hælspore og plantarfascitt. Ved løping utøves det store krefter på dette vevet, og det kan tidvis bli betent i området under hælen. Ofte vil man kjenne smerten komme smygende, og det typiske er å ha vondt for å sette føttene på gulvet om morgenen. En teori er at det kan bli små rift i senens innfestning til hælbeinet, os calcaneus, som leges om natten, og når man står opp om morgenen vil dette revne litt og smertene oppstår gang på gang.

   Dersom du har dette er det lurt å avlaste foten. Forsøk gjerne med tape eller en innleggssåle. Det kan også være nyttig med trykkbølgebehandling kombinert med manuell behandling av fotrotsben. Det finnes også en del gode øvelser man kan jobbe med for å øke sirkulasjonen i muskulaturen under foten og bevegelighetsøvelser for ankelleddet. Strassburgsokk kan også hjelpe på denne diagnosen.

   Dette er en enkel øvelse for smerte under foten:

   5. Stressfraktur i foten

   Stressfraktur er et mindre brudd/sprekk i et ben, som resultat av langvarig belastning over tid. Symptomene er ofte smygende, og det kan ta 1-2 måneder innen man ser en stressfraktur på røntgenundersøkelse. Dersom man rammes av dette, er det hvile i 4-6 uker som gjelder. Denne diagnosen er ikke så vanlig, og rammer ofte de som løper for ofte, og for langt.

   På denne siden kan du lese mer om hvordan vi jobber med plager relatert til løping. Du finner her også et 10-ukers program for å komme i gang med løpingen, og flere gode råd for å unngå løpeskader.

   Vi har ingen spesifikk øvelse for stressfraktur, men denne øvelsen er kongen på haugen hva gjelder løpeskader. God kontakt med musklene i bekkenet bidrar til stabilitet i løpesteget og er kanskje det viktigste for å forebygge løpeskader: