Naprapatbloggen

Tag Archive: osteopat

1. Nyttige tips til deg som har hjemmekontor

   31. mars 2020 14:19 2 Comments

   Hjemmekontor kan være en drømmesituasjon for mange, men ikke alle føler det på samme måte. Det kan være isolerende, ensomt og forstyrrende. Men det trenger ikke nødvendigvis å være sånn. Jeg har samlet noen gode råd om både ergonomi og konsentrasjon som kan være nyttige å ta i betraktning enten du jobber hjemmefra eller er på jobben.

   Isoler arbeidsoppgavene

   Med unger som springer rundt og lager leven, eller at du stadig må ut med hunden eller mate katten kan det være at du lengter etter å komme deg på kontoret. Som mange småbarnsforeldre sier så får de fri når de først kommer seg ut av huset. Men når du skal ha hjemmekontor, prøv å lag deg en egen plass hvor du kan være alene og jobbe konsentrert. Enten det er en plass under trappa, ved et bord inne på soverommet, på kjøkkenet eller en tilegnet plass i stua; det å ha en egen plass hvor jobben skal gjøres kan lette på forstyrrelsene slik at du får gjort det du skal. 

   Det som også kan være lurt er å tenke gjennom hvordan sollyset beveger seg i løpet av dagen på ulike steder der du befinner deg hjemme. Du bør unngå at det blir gjenskinn i skjermen du jobber ved, så det å variere mellom ulike stasjoner i løpet av dagen kan være hensiktsmessig for å ivareta god ergonomi ved arbeidsplassen. Blir det anstrengende å se på skjermen på grunn av gjenskinn kan det ofte være begynnelsen på hodepine og migrene.

   

   Når du veksler mellom ulike stasjoner i løpet av arbeidsdagen kan det være smart å bytte på å sitte og å stå. Et enkelt grep om du ikke har skrivebord som kan reguleres i høyden er å ta i bruk et strykebrett som du kan stå ved i for eksempel 20 minutter av gangen. Dette er lett å flytte rundt på, og du kan ha det i perfekt høyde. En huskeregel for å stille inn dette er at det bør være i albuehøyde.

   Hold deg fokusert

   Mange sier at det å jobbe hjemmefra er veldig vanskelig på grunn av alle forstyrrelser, og det kan så være, men prøv å lag noen spilleregler slik at du får de «gode forstyrrelsene». På jobben blir man forstyrret hele tiden. Men prøv å se det på en god måte. I stedet for at en kollega skal slå av en prat ved kaffeautomaten, så kan det hjemme være å ta oppvasken på kjøkkenet eller å sette på en vaskemaskin som faktisk er å gjøre noe nyttig. Det kan være lurt å lage en liste med slike gjøremål før du setter i gang på morgenen, slik at du kan spre de utover dagen. Du kan da se på det som aktive pauser hvor du får noen minutter vekk fra skjermen. Det er en grunn til at skoletimer kun er 45 minutter før det er friminutt. Svært få klarer å jobbe fokusert i mer enn et kvarter av gangen, så det å ta korte pauser er bra både for kroppen og for hodet.

   Ikke forstyrr

   Hvis du ikke sitter på support, eller venter på telefoner fra kunder, så sett gjerne telefonen din i flymodus eller ikke forstyrr. Om ikke hele arbeidsdagen, så bestem deg gjerne for utvalgte tider i løpet av dagen som er mobilfri tid. Det kan være fristende å sjekke sosiale medier fra tid til annen, spesielt når appene på telefonen er konstruert til å ta oppmerksomheten din. 

   Dette skiller seg også litt fra å være på kontoret hvor sjefen eller kollegene kan se over skulderen din og se hva du gjør på skjermen. På hjemmekontoret er det jo ingen som følger med? Men det er fort gjort at dette baller på seg, og man somler bort tiden med unødvendige distraksjoner. Kattevideoer på youtube eller å endeløst scrolle ned instagram eller facebook kan i løpet av en dag bli til flere timer. Hva med å heller konvertere de timene til fritid, som å stikke og trene istedet? Prøv heller ikke å svare på meldinger via sosiale medier i løpet av arbeidsdagen, slik at dette også tar konsentrasjonen og det blir mindre effektiv jobbing. 

   

   Hold på rutinene dine

   Tilbake til det at ingen følger med på deg når du har hjemmekontor. Det å følge de samme rutinene som du gjør når du er på jobb kan være lurt både for kroppen og for hodet. Stå opp til samme tid, ta på deg ordentlige klær og sett over kaffen. Det å komme seg ut en liten tur om morgenen kan hjelpe på dette, ettersom det er det man gjør når man skal på jobb til vanlig. Det som skjer da er at man i hodet «lander» på jobb når man kommer inn igjen. Det å holde kontakt med kollegene på lync eller skype kan hjelpe på følelsen av å være på jobb. Dette er bedre enn sosiale medier som fort vekk gjør at man drukner litt i plattformen.

   Se det fra den lyse siden

   Å jobbe mye hjemmefra kan være isolerende og ensomt, men prøv å se det fra den lyse siden. Du kan styre dagen i stor grad slik du selv ønsker, og du kan få gjort mye av de hverdagslige oppgavene i løpet av arbeidsdagen som du ellers måtte ha tatt tak i når du kommer hjem og har fritid. Ta en «time out» og gå en tur eller ta en treningsøkt midt på dagen. Det kan være fint å få frisk luft og sanke litt d-vitaminer. Dra i butikken og lag deg en ordentlig lunsj. Det å ha en positiv innstilling er ikke alltid like enkelt, men det vil hjelpe på vanskelige oppgaver og utfordringer du møter i løpet av arbeidsdagen, enten du er på jobben eller har hjemmekontor. 

   Vi har skrevet noen artikler som er relatert til hjemmekontor:

   • Enkle grep for kontorkroppen
   • Unngå stiv nakke på kontoret

2. Hvordan bli bedre på Coopertest?

   1. februar 2018 13:27 Leave a Comment

   Har du lyst til å teste kondisen din? Eller er du usikker på om løpeformen er god nok for opptak til politihøyskolen? Dette kan du enkelt måle ved å gjennomføre en 12 minutter lang løpstest, ofte kalt Coopertest eller 3000 meter. Med denne artikkelen kommer vi med noen gode råd til hvordan du blir bedre, hva du kan gjøre for å forebygge skader og noen kommentarer fra våre pasienter som holder på med Coopertest akkurat nå.

   Hva er en Coopertest?

   Coopertest er en ofte benyttet kondisjonstest hvor målet er å kartlegge utøverens fysiske nivå. Testen ble etablert av Kenneth H. Cooper i 1968, og ble da brukt av det amerikanske forsvaret. Mange bruker testen til å kartlegge kondisjonsformen før opptak til ulike utdanninger og yrkesveier, men den er også meget godt egnet til å måle fremgang i egen trening for både mosjonisten og idrettsutøveren.

   Slik gjennomfører du en Coopertest

   Man behøver ikke allverdens utstyr for å gjennomføre en Coopertest. Du kommer langt med treningstøy, gode løpesko og en stoppeklokke (de fleste bruker mobilen). For å lettere regne ut den tilbakelagte distansen, er det en fordel å gjennomføre testen på en friidrettsbane som alltid er 400m. Dette har vi rett utenfor Rygg og Rehab Drammen, og om du holder til i Osloområdet så benyttes ofte Bislett Stadion som også har innendørsbane om vinteren.

   • Varm opp med 10-15min lett løping. Gjerne etterfulgt av litt tøy og bøy på legger, bakside og framside lår og setemuskler.
   • Start stoppeklokken og løp så langt du kan på 12min.
   • Regn ut den tilbakelagte distansen.
   • Finn ditt kondisjonstall ved å legge inn distansen i denne kalkulatoren.
   • Du kan også se en forenklet oversikt i skjemaet under her.

   

   M = Mann, K = Kvinne

   Hvordan forberede seg til Coopertest?

   For å best mulig kunne måle fremgang anbefaler jeg at du gjennomfører en Coopertest før du går i gang med treningen. Når treningsperioden er over løper du testen igjen. Med en «før og etter måling» kan man enkelt kartlegge progresjonen og det gir mer motivasjon. Treningsperioden frem mot den avsluttende retesten er individuell og bør ta utgangspunkt i hvor mye du har løpt tidligere, alderen din og din fysiske kapasitet. Starter man for hardt og med for mye løping kan man risikere å utvikle ulike belastningslidelser, som for eksempel beinhinnebetennelse. Internett florerer av ulike løpeprogram, noen bedre enn andre.

   • Vi har et enkelt 10 ukers program for nybegynnere på hjemmesiden vår, hvor du også får en del andre tips om forebygging av løpeskader.
   • Løplabbet har også et fint 12 ukers program for nybegynnere.
   • I denne artikkelen kan du lese om hvordan du kan forberede deg med et 30 dagers program.

   3 tips for å unngå beinhinnebetennelse og andre belastningsskader

   1. Bruk sko som sitter godt og har god demping.
   2. Løp mest mulig på mykt underlag. Forsøk å unngå asfalt. NB! Ved løping i terreng øker sjansen for akutte skader som overtråkk.
   3. For mye for tidlig. Selv om det kan være kjedelig med gåturene, er de helt nødvendige for at kroppen skal tilpasse seg belastningen.

   

   En fin huskeregel å ha i bakhodet er «the five finger rule»: too much, too soon, too fast, too often and too little rest. Unngår man det så har man god sjanse til å unngå skader og plager.

   Søvn og næring er viktig i treningsperioden

   Innsatsen man legger i hver økt har selvfølgelig mye å si for progresjonen. Men hvile og næring er også ekstremt viktig for å kunne prestere maksimalt. Gjennom treningsperioden er det viktig at du er nøye på dette området. Kroppen vår er et fantastisk maskineri som tåler utrolig mye belastning, men den har også behov for å hente seg inn igjen. Dette gjør den gjennom hvile og søvn. Det er individuelt hvor mye søvn man behøver, men de fleste av oss sover mellom 7-8 timer. Det er en del som tyder på at dette kan være for lite hos noen.

   Hvorfor er søvn så viktig?

   Foruten at kroppen går inn i en nødvendig hvilemodus etter en dag med påkjenninger, er det studier som peker på at søvn er viktig for oksygenopptak til muskulaturen. Tilstrekkelig med oksygen til muskulaturen er nødvendig for at den skal kunne arbeide. Søvn har også en viktig funksjon for hukommelsen, spesielt om man skal lære seg tekniske ferdigheter som god løpeteknikk.

   Næring – dette må du tenke på

   Spis et lite måltid rett etter trening. Kroppen er mest mottakelig for næringsstoffer på dette tidspunktet, innen en time etter treningsøkten. Karbohydrater og proteiner setter i gang restitusjonen best. Har man lenger tid mellom treningsøktene holder det å fylle på med gode næringsrike måltider gjennom resten av dagen. Eksempler på det du kan spise etter trening er noen brødskiver med grovt brød og proteinrikt pålegg, eller en smoothie med banan og havregryn.

   Fyll på med væske. Gjerne sportsdrikker som inneholder natrium. Spis karbohydrater. Dette er det viktigste næringsstoffet for restitusjon. Protein er viktig for å bygge opp skadet muskelvev.

   Kommentar fra en pasient som holder på med opptrening til Coopertest akkurat nå:

   Intervalltrening er generelt slitsomt. Det som er viktig er å ikke gå for hardt ut. Finn et jevnt tempo man vil holde. Har man et forhold til sin egen laktatterskel, samt maks hjertefrekvens, er det lettere å estimere dette tempoet på forhånd. Gunstig trening opp mot coopertest er for eksempel 4×1000 metere. I slik trening er det svært viktig med gode restitusjonsøkter i etterkant.

   Kommentar fra en av våre sponsorpasienter, Ronny Losoa som er konkurranseløper:

   Ikke åpne for hardt på testen. Løp de siste 6min raskere enn de første 6min. Til selve coopertesten anbefaler jeg å legge inn et par små drag før testen for å bli ordentlig varm. Enten korte stigningsløp eller 2x2min terskel. Dette etter 15min rolig jogg.

   Når det gjelder skovalg og belastning så er jeg av den oppfatning at det å ha flere sko å bytte på med er viktigere enn mye dempede sko. Jeg har selv 4 par som jeg rullerer på til rolige turer og 3 par til intervall. For tunge sko kan ødelegge løpsfølelsen. Dette begynte jeg med da jeg slet med akillessmerter etter plutselig å begynne å løpe mye mer enn før.

   Til selve treningen anbefaler jeg at de rolige turene skal gå rolig nok, minst 1,5min pr km saktere enn konkurransefart, altså pratetempo. Legg alltid minst 2 rolige økter mellom hver intervalløkt. Avslutt gjerne de rolige turene med 4-5 stigningsløp på 70-100m.

   Til intervall anbefaler jeg flere drag litt saktere (terskel), istedenfor den typiske 4×4. Start med for eksempel 8x3min eller 6x1000m. Pause 1min. Eller 20x1min (pause 30sek). Bakkeintervall er også fint. Gjerne lengre drag som 8×3 (pause 1min) eller 20x200m, eller 20x45sek der pausen er jogg ned (ca70sek). Ta gjerne en seriepause halvveis på 3min.

   

   Ronny Losoa sine kommentarer om opptrening til Coopertest

   Til slutt: er det noe du lurer på, eller har du noe stivhet eller smerter så er du velkommen til å sende oss en melding, slik at vi kan hjelpe deg å nå målet ditt.

3. Løpegruppe med fokus på mental helse

   18. september 2017 14:01 Leave a Comment

   Midt i hjertet av Oslo løper åtte par ben opp en bratt bakke. De nærmer seg slutten av en fem kilometer lang løype. Pusten går raskere og samtalene tregere nå enn for tre kilometer siden, naturligvis. Men det føles godt. Det er ikke bare bena som er ute på løpetur, heldigvis. Det er også en torso samt armer og i dette tilfellet viktigst av alt; hodet. RØN er en løpegruppe med fokus på mental helse. Det er en bevegelse i bevegelse hvor det er helt greit og ikke ha det så greit.

   RØN er en gruppe mennesker som møtes hver lørdag i Frognerparken for å løpe en løype på 5 km. Formålet er at man skal få en digg start på dagen, få ut litt guffe og snakke med andre som går gjennom, eller har gått gjennom, en tøff periode selv. Noen av de som er med på turen sliter med angst, andre er deprimerte, mens andre igjen ikke har noen psykiske lidelser og er kun med fordi det er deilig å løpe, og det må jo også være greit.

   

   Løpegruppe med fokus på mental helse

   Tre kilometer ut i løypa går praten fortsatt varmt. Deltagerne snakker om ting som man kanskje ikke snakker om med så mange andre. Det er noe med at det å være i bevegelse gjør det lettere å snakke om ting. Du er ute i det fri, du puster frisk luft, kroppen jobber og hjernen slapper litt mer av. Man skulle kanskje tro at dette blir en tung og alvorstynget løpetur, men den blir ikke nødvendigvis det. Det er mye smil og latter.

   Samtaler om mental helse innebærer ikke alltid at man sitter sammenkrøpet på et gulv, stirrer i bakken og tvinger ut ordene. Ikke at det er noe galt med det heller. Men man kan faktisk snakke om disse problemene med hevet hode, lette steg og en relativt klar røst.

   • På denne siden kan du lese perfeksjonisme gjør deg syk.

   

   De åtte trøtte kroppene har nådd sin endelige destinasjon. Ovenfor Monolitten er det en statue som det sprintes eller gås opp til, alt etter hvor sterk man føler seg. Turen avsluttes med litt uttøying og snakk om hva man skal gjøre resten av helgen.

   Det har vært en fin tur, vel brukte 35 minutter. Man har fått brukt kroppen, luftet sinnet og vært litt sosial. Og det er dét RØN handler om.

   RØN er åpent for alle, men vår ”målgruppe” er unge voksne, folk mellom 18 og 35 år. Er du eldre eller yngre enn dette er du selvfølgelig velkommen uansett.

   • Vi har en facebookside hvor vi prøver å oppdatere med relevant informasjon.

   

   Vi har også en nettside hvor man kan lese mer om oss og hvor vi har åpnet en liten nettbutikk. All profitt fra nettbutikken går til våre samarbeidspartnere: Mental Helse Ungdom og Bipolarforeningen.

   

   Artikkelen er skrevet av Johan Svabø, initiativtakeren bak RØN: løpegruppe med fokus på mental helse. 

4. 5 gode råd før Oslo Maraton

   15. september 2017 11:52 Leave a Comment

   25 000 løpeglade deltar på BWM Oslo Maraton i morgen. Målet mitt for morgendagens maraton er å ha det gøy med løpingen. Samtidig har de fleste et tidsmål de prøver å oppnå. Her kommer min sjekkliste og 5 gode råd før Oslo Maraton.

   1. Rolig langkjøring helga før løpet

   En uke før løpet liker jeg å ha en rolig langkjøringsøkt. Denne økten skal være en økt hvor man kan ta en siste test av utstyret og klærne man har tenkt til å bruke på løpsdagen. Samtidig kjenner jeg etter på kroppen om alt kjennes greit ut. Dersom jeg kjenner noe ubehag i legger, knær, hofter eller andre steder vil jeg ha en uke til å tøye eller massere bort de siste problemene.

   • På denne siden kan du lese mer om løpeskader.

   2. Fin-tuning

   Siste uken handler om fin-tuning. Oppkjøringen er ferdig og siste uken skal man samle overskudd. Søvn er viktig for riktig oppladning, så jeg prøver og ta tidlig kvelden hver dag. Det kjøres litt rolige løpeturer, samt daglig tøying og massering av ømme muskler. Denne gangen fikk jeg også hjelp av vår massør Jedrek til å gjøre beina mine klare. Kan anbefales på det varmeste, og selv synes jeg det er best med behandling 2-3 dager før konkurransen, slik at kroppen får roet seg litt 1-2 dager før. Dagen før løpet løper jeg alltid 3-4 km for å få litt fart i beina.

   

   3. Dagen før løpsdagen

   Denne dagen er viktig for meg. Jeg bruker mye tid på forberedelser denne dagen. Først og fremst liker jeg å hente startnummeret denne dagen så jeg slipper unødvendig stress før start. Da kan man også bruke god tid i teltet og snakke med andre som er mer eller mindre interessert i løping. Her finner man gjerne også inspirasjon til videre trening. Klær er selvfølgelig nyvasket, pulsklokke er nyladet og skoene står fremme.

   4. Mat

   For å prestere optimalt er det viktig med nok næring. Her finnes det mange tips til hva man bør spise som jeg ikke skal gå inn på. For meg er det viktigste å tenke litt fremover. Jeg har gått på en smell tidligere hvor jeg ikke hadde planlagt hva jeg skulle spise etter løpet. Når man da ligger helt utmattet på sofaen angrer man fort på at man ikke lagde dobbel porsjon dagen før, eller på annen måte hadde planlagt for matinntak etter løpet.

   5. Humør

   Sist, men ikke minst er det viktig å starte løpet i godt humør. Det kommer til å bli trangt, og man må forvente å bli både dyttet og tråkket på. Så sørg for en god natts søvn og beregn god tid før løpet så man slipper å bli stresset.

   • På denne siden kan du lese om hvordan du kan unngå søvnproblemer.

   Jeg håper denne artikkelen med 5 gode råd før Oslo Maraton gjør at du får en bedre opplevelse av arrangementet. Lykke til og god løping!

5. Ny kollega: Osteopat Eirik Kristiansen

   10. august 2017 12:49 Leave a Comment

   Er du plaget av hodepine, magesmerter, eller smerter fra muskler og ledd? Osteopat Eirik Kristiansen kan hjelpe deg. Som osteopat jobber han til daglig med plager fra muskler og skjelett, og han brenner for å hjelpe mennesker som plages av smerter.

   Hva er osteopati og hva gjør egentlig Osteopat Eirik Kristiansen?

   

   En osteopat er en spesialist på behandling av smertetilstander i kroppen. Med bakgrunn i kroppens anatomi, fysiologi, nevrologi, sykdomslære og biomekanikk kan jeg hjelpe nettopp deg. Jeg er genuint interessert i faget mitt, og derfor er jeg kjempeglad for å ha fått muligheten til å bli en del av teamet til Rygg og Rehab, hvor jeg ønsker å tilføre ny kompetanse og kunnskap.

   Hva skiller en osteopat fra en naprapat?

   Vi osteopater jobber også med bindevevet mellom muskel- og skjelettsystemet og andre organsystemer som nerver, lymfer, fordøyelses-, sirkulasjons- og respirasjonssystemet. Dette er den største forskjellen på naprapatene i teamet, og meg som osteopat.

   • På denne siden kan du lese mer om osteopati.
   • På denne siden kan du lese mer om naprapati.

   Hvordan er utdannelsen til Osteopat Eirik Kristiansen?

   Jeg er utdannet ved Høyskolen Kristiania i Oslo. Jeg erfarte tidlig at kropp og helse var av betydelig interesse for meg, i tillegg har jeg en genuin interesse for mennesker. Dermed var yrkesveien formet relativt tidlig – det måtte bli innenfor helsetjenesten. Gjennom et fireårig osteopatistudie har jeg ervervet meg nødvendig kunnskap om menneskekroppen og hvordan den fungerer.

   Jeg kan hjelpe pasienter i alle aldre, behandlingen er skånsom og passer alle. I min behandling benytter jeg meg av tøying av muskler, tøying av ledd, muskelteknikker og leddjusteringer.

   På denne siden kan du lese mer om våre behandlingsteknikker.

   Plages du av smerter i muskel- og skjelettsystemet, hodepine, stivhet i muskler og ledd eller kanskje bare ønsker veiledning og rådgivning? Da er du hjertelig velkommen til å bestille en time hos meg ved Rygg og Rehab i Drammen eller Asker så finner vi ut sammen hvordan du skal gjenoppta en smertefri hverdag.

   Timebestilling kan gjøres direkte her eller ved å ringe eller sende sms til 975 87 348. Du kan lese mer om Eirik Kristiansen på denne siden.

   Velkommen!