Naprapatbloggen

Tag Archive: symptomer

1. Jeg har vondt i leggen, kan det være blodpropp i leggen?

   15. desember 2017 10:31 Leave a Comment

   Mange opplever smerter i og rundt leggen. Dette kan være svært plagsomt, men er i de aller fleste tilfeller helt ufarlig. Smertene er som oftest knyttet til muskulatur eller nærliggende ledd som ankel og kne. En sjelden gang kan leggsmertene dine være tegn på alvorlig underliggende sykdom i de dyptgående venene i leggen, såkalt dyp venetrombose (DVT) eller blodpropp i leggen. 2 av 1000 mennesker over 50 år blir diagnostisert med tilstanden i Norge hvert år. Med denne artikkelen ønsker jeg å belyse problemstillingen ved å forklare om risikofaktorer og symptomer på blodpropp i leggen.

   Nøyaktig slik som en blodpropp kan hindre blodforsyning til hjerne og hjerte og forårsake hjerne- og hjerteinfarkt, kan tromboser dannes i venene i leggen. Dette er ikke farlig i seg selv, men dersom proppen løsner kan den følge blodstrømmen tilbake til lungene og danne et lungeemboli. Tilstanden er livsfarlig og krever øyeblikkelig hjelp. Vær oppmerksom på symptomer som akutte brystsmerter og pustevansker.

   Hvilke tilstander er vanlig ved smerte i leggen?

   Vi behandler pasienter med smerter i lår og legger hver dag ved våre klinikker. De vanligste diagnosene er ischiassmerte fra korsryggen som kan stråle ned i leggen, akillesproblematikk, syklister som sliter med stivhet og kramper, strekk som man ofte pådrar seg i ballspill hvor oppvarming har uteblitt, beinhinnebetennelse, muskellosjesyndrom / compartmentsyndrom og overtråkk. Det som skiller dette fra blodpropp er at man opplever smerte som har sammenheng med belastning.

   På denne siden kan du lese mer om smerte i ankel og fot.

   Som regel er nevnte tilstander smertefrie i hvile, til motsetning fra DVT. Ved ischiassmerter som følge av irritasjon av nerverøtter i ryggen har man veldig ofte smerter i ryggen. Dette er ikke tilfellet ved DVT. For øvrig finnes det tilstander som kan minne litt om symptomene man ser ved DVT som beskrevet over. Man kan skille disse tilstandene fra DVT ved å se på symptomene.

   

   Symptomer på dyp venetrombose (DVT)

   Tilstanden gir ofte varierende grad av plager, men typisk opplever du;

   • Ømhet, hovenhet, rødhet og varme i det berørte beinet.
   • Man opplever vanligvis ikke sterke smerter, men eventuelle smerter kan lindres ved å holde beinet høyt.
   • Muskulaturen i leggen kan kjennes fastere og de overflatiske venene kan bli ekstra tydelige.
   • Man kan føle at man er «stinn» i leggen.

   Risikofaktorer ved dyp venetrombose (DVT)

   Før jeg ramser opp de ulike risikofaktorene er det viktig å påpeke at du ikke nødvendigvis er i faresonen dersom du for eksempel kun tar P-piller. Man må selvfølgelig se alle faktorene i sammenheng. Som du kanskje vil legge merke til, er det mye du selv kan gjøre for å holde deg utenfor risikosonen.

   • Dyp venetrombose kan være arvelig og man har funnet en viss medfødt disposisjon hos enkelte.
   • Langvarig fysisk inaktivitet. Følg derfor helsedirektoratets anbefalinger.
   • Lengre tids inaktivitet, som for eksempel ved et beinbrudd hvor man har gått med gips i flere uker.
   • Livsstil spiller også en rolle. Fedme, overvekt og røyking er risikofaktorer.
   • Bruk av P-piller og graviditet.
   • Alder. Man ser en økning av antall tilfeller hos de over fylte 50 år.
   • Tidligere episode med dyp venetrombose.

   Når bør man søke lege ved mistanke om blodpropp i leggen?

   Er du i tvil om symptomene dine skyldes blodpropp i leggen eller ikke, er du ikke i tvil. Her gjelder «better safe than sorry» prinsippet. Blodproppen kan når som helst løsne fra leggen og finne veien til lungene, og dette er potensielt livstruende. Opplever du flere av symptomene over, og samtidig oppfyller flere av risikofaktorene, vil jeg anbefale deg et besøk hos fastlegen.

   

   Hva gjør vi når vi har mistanke om blodpropp i leggen?

   Når vi i Rygg og Rehab får inn pasienter hvor det er mistanke om blodpropp i leggen baserer vi diagnosen i stor grad på sykehistorien samt inspeksjon av pasientens bein. I tillegg kartlegger vi eventuelle risikofaktorer. Dersom sannsynligheten for tilstedeværelse av blodpropp er stor nok, anbefaler vi pasienten til et legebesøk for videre undersøkelse.

   Vi har tidligere hatt pasienter med akutte ryggsmerter hvor vi også har hatt mistanke om blodpropp i leggen, og da har vi sendt pasienten videre til undersøkelse hos legen umiddelbart før vi gjør noe som helst annet.

   Hos legen vil det bli foretatt ultralydundersøkelse av blodårene i leggen for å bekrefte eller avkrefte diagnosen. De baserer også sin undersøkelse på sykehistorien samt risikofaktorer og symptomer gjennom et skåringskjema samt blodprøve. Blodpropp i leggen behandles på sykehus, og er ikke noe vi i Rygg og Rehab behandler.

   På denne siden kan du lese mer om hvordan man på best mulig måte håndterer overtråkk og forstuing.

2. Hva gjør jeg når jeg har fått akutt vondt i ryggen?

   11. mai 2017 15:18 Leave a Comment

   Akutt vondt i ryggen, også kjent som “kink i ryggen”, “hekseskudd”, «gangsperre» eller “lumbago” er en smertefull, men som regel en helt ufarlig tilstand. Smertene kan vare alt fra timer, noen dager eller i noen tilfeller opp mot en ukes tid. Om smertene vedvarer mer enn dette, eller om det er stadig tiltagende smerter, er det lurt å få en grundig undersøkelse og utredning ved en av våre klinikker. Det er dette vi jobber med hver dag, og i denne artikkelen forklarer vi rundt problemstillingen og gir deg noen gode råd.

   Du har kanskje selv opplevd å ha akutt vondt i ryggen, eller så kjenner du nesten garantert noen som har hatt det. Og da kjenner du deg kanskje igjen i noen av de vanlige symptomene ved akutt ryggsmerte:

   • Ryggen låser seg plutselig og blir veldig smertefull
   • Det hugger til i visse posisjoner eller vinkler
   • Tiltagende stivhet i ryggen før smertene kom
   • Smerte som stråler ut i hofte, sete og ben
   • Smertene sitter ofte på et bestemt punkt i ryggen
   • Man kan se litt skjev ut i ryggen
   • Det kan føles som om ryggen eller bena svikter
   • Stiv i ryggen om morgenen, og smerter ved å bøye seg fremover
   • Vondt å reise seg opp etter man har sittet en stund

   

   Men hva kan jeg gjøre når jeg får akutt vondt i ryggen, da?

   Generelt sett så kan man si at det viktigste er å holde seg mest mulig i bevegelse. Forsøk å finne en så smertefri stilling som mulig, slik at du klarer å slappe av. Så starter du med forsiktige bevegelser fra dette utgangspunktet. Så snart du klarer å gå, så gjør du dette. Alternativt kan du først stå og tråkke på en pute for å få den samme bevegelsen som du har når du går, bare på mykt underlag.

   Forsøk å beveg deg så naturlig som mulig, uten at du spenner deg fordi du frykter at det skal gjøre vondt, eller i for store bevegelser slik at det gjør alt for vondt. Veksle mellom bevegelse og avlastning i smertefrie posisjoner. Prøv å puste rolig gjennom bevegelser du forventer skal gjøre vondt. Holder du pusten som er veldig vanlig, for eksempel når du skal reise deg opp så spenner du unødvendig mye muskler.

   Og ikke minst: Si til deg selv at det går over. Fordi det gjør det.

   Når du så klarer å gå, kom deg ut. Helst i skog og mark, eller på mykere underlag som gress. Mange korte turer er bedre enn én lang. Undersøkelser viser at jo raskere du kommer tilbake i bevegelse og normal daglig aktivitet, desto raskere blir du smertefri.

   Om det er vanskelig å bevege deg som normalt, eller tilnærmet normalt, så kan man prøve å ta smertestillende eller betennelsesdempende, men disse er egentlig ingen god løsning på problemet. Dette kan dempe de verste smertene slik at du kan bevege deg litt bedre, slik at du får kommet deg ut for å gå, eller får sovet bedre på natten.

   Andre alternativer kan være varmepose eller ispose for lokal lindring i den akutte fasen. Hold posen på området mellom 20-30 minutter, 5-6 ganger i løpet av de første dagene. Husk at ved bruk av ispose må du ha noe i mellom posen og huden, som for eksempel et kjøkkenhåndkle.

   På denne siden kan du lese mer om ryggsmerter.

   Bør jeg sykemelde meg for ryggsmertene?

   Man blir ikke nødvendigvis bedre av å være hjemme. Akutte smerter i ryggen kan være veldig smertefullt, og til tider virke handikappende. Forsøk likevel å tilpasse arbeidsdagen og hverdagen din slik at du ikke blir sengeliggende. Har du hev- og senkbart skrivebord på jobben er dette å anbefale. Snakk med arbeidsgiveren din og hør om du kan få ta pauser i løpet av dagen, slik at du kan gå noen korte turer. Dette er mye bedre tatt i mot enn å bli sykemeldt.

   Husk at vondt i ryggen sjeldent skyldes en alvorlig lidelse, og at det ofte forsvinner i løpet av noen få dager. Regelmessig aktivitet og trening er den beste medisinen og behandlingen du kan gi din egen kropp.

   Det er likevel verdt å vite at visse ryggplager også kan være forårsaket av mer alvorlig sykdom, og det kan derfor være lurt å være bevisst på det vi kaller for ”røde flagg”, eller faresignaler sammen med ryggplager.

   Typiske symptomer ved akutt vondt i ryggen du bør ta opp med fastlegen din:

   • manglende kontroll med urin og avføring
   • følelsesløshet rundt endetarmsåpningen eller i skrittet
   • smerter nedover ett eller begge ben, som blir gradvis verre
   • betydelig svekkelse av muskulaturen eller stort vekttap uten logisk forklaring
   • tidligere kreftsykdom
   • intense smerter, også i hvile, som ikke blir mindre i løpet av en uke
   • uforklarlig kvalme / oppkast / diaré
   • ryggsmerter etter et fall eller en skade, som ikke går over

   Om du har spørsmål om dine ryggplager, ikke nøl med å ta kontakt med oss. Vi har akuttvakt 365 dager i året. På denne siden kan du lese mer om vår akuttvakt.

3. Hvilke smertestillende er best mot ryggsmerter?

   9. februar 2017 12:20 2 Comments

   Paracet? Voltaren? Paralgin forte? Brexidol? Ibux? Naproxen? Pinex Forte? Voltarol? Orudis? Ibux-gel? «Hvis du vet hvor du har vondt – hvorfor behandle hele kroppen?» sier TV-reklamen. Vel vel. Hvilke smertestillende er egentlig best mot ryggsmerter?

   En ny studie viser at det smertestillende legemidlet ibux ikke har noen særlig virkning på ryggsmerter. For et par år siden konkluderte Den Norske Legeforening med at heller ikke paracetamol hjelper mot vond rygg. Er det noen fastleger som fremdeles anbefaler smertestillende og betennelsesdempende medisiner mot ryggsmerter?

   Uten en enkel løsning som piller gjerne er, kan man lett bli rådvill. Men det er egentlig ingen grunn til å fortvile. Vi har god kunnskap om hva som har effekt på ryggsmerter, og ikke minst hvordan man best mulig unngår problemet uten bruk av smertestillende legemidler.

   Men hva fungerer best mot ryggsmertene, da?

   Beklageligvis er det ikke alle som liker svaret særlig godt. Men svaret er enkelt, ganske greit å gjennomføre, har en masse positive effekter på organer for øvrig, og er helt uten bivirkninger. Det er det mange ikke vil høre. Svaret er så klart fysisk aktivitet. WHO anbefaler minimum 30 minutter aktivitet med moderat intensitet pr dag. Altså anstrengende nok til å bli litt svett og andpusten.

   

   Det finnes ingen rimeligere, sunnere og bedre dokumentert fremgangsmåte for å få bedre helse, enn å trene litt. Dette er noe vi naprapater virkelig brenner for, og rådgivning rettet mot en mer aktiv hverdag, er noe vi tar opp daglig med våre pasienter. Vi påfører således litt dårlig samvittighet i mange tilfeller, men vi vil bare pasientene våre det beste.

   Derfor har vi også tatt oss tid til å lage en øvelsesbank med over 50 ulike øvelser for bevegelighet og styrke. Enkle øvelser som ikke har noe særlig krav til utstyr, annet enn kroppen i seg selv. Disse kommer snart på vår nye hjemmeside hvor det er lettere å navigere etter kroppsdeler, men i mellomtiden kan du ta en kikk i vår YouTube-kanal. Under her ser du en av øvelsene som er fin for kroppens balanse.

   Forskning.no kommenterer også den nye studien, og skriver at 80% av befolkningen vil oppleve ryggsmerter i løpet av livet, 50% har hatt ryggplager det siste året, og 15% har det akkurat nå. Om dette var tall du ikke kjente til, ga det deg kanskje motivasjon til å komme deg opp av godstolen?

   Hvordan få gode rutiner for å unngå ryggsmerter?

   Det viktigste når man setter seg et mål om å få en mer aktiv livsstil, er at aktiviteten du oppsøker gir deg noe tilbake, slik at det ikke kun oppleves som et ork. Ved lystbetont aktivitet vil den bli gjennomført, og troligvis også opprettholdt over tid. Blir aktiviteten etter hvert en hobby, øker sannsynligheten for at man gjør den regelmessig. Og om du er i tvil om aktiviteten du starter med er god for å forebygge helseplager, kan du trøste deg med at det finnes svært lite dokumentasjon om at én type aktivitet er å foretrekke fremfor en annen. Altså, alt er bedre enn ingenting.

   Så da kan du kanskje avse 30 min pr dag av dine 107 minutter med tv-titting, eller 127 minutter med internett og sosiale medier?

4. Enkle grep for kontorkroppen

   19. januar 2017 15:35 4 Comments

   Har du merket at nakken, ryggen eller skuldrene i løpet av en lang dag på kontoret gradvis begynner å verke litt? Bevegelsene i leddene kjennes stivere, og opplevelsen av å være litt eldre enn det man egentlig er begynner å melde seg. Men kontorkroppen skal ikke få sette seg.

   Mange som jobber på kontor kommer ofte innom klinikkene våre og melder om slike problemer. Man kjenner seg sprek og fin i begynnelsen av dagen, men gradvis utover så øker ubehaget på. Dersom man stadig opplever slike vondter er det lett å bli engstelig, og begynne å tenke tanker om at det er noe som ikke stemmer helt med ryggen eller nakken.

   Du kan ta det helt med ro, for dette er helt vanlig og som regel helt ufarlig. Symptomene kroppen skaper i forbindelse med langvarig arbeid skal heller ses på som at kroppen prøver å kommunisere med deg. Noe av det beste muskel- og leddapparatet vårt vet er bevegelse. Bevegelse, uansett type er kroppens absolutte favorittiltak ved diffuse muskelsmerter hvor andre sykdommer er utesluttet. Så når kroppen begynner å skape litt ubehag etter en lang dag på kontoret, så sier den til bevisstheten vår:

   ”Vær så snill og bruk meg litt!”

   

   Dersom han på bildet over her ikke får smokken sin, så begynner han å sutre. Kroppen kan ses litt på samme måte. Dersom kroppen ikke blir brukt så begynner den å sutre ved å skape ubehag. For å tilfredsstille den slik at den ikke begynner å sutre, så må vi bli flinkere til å gi den mer oppmerksomhet i løpet av dagen. Det er ikke så nøye hva du gjør, bare du gjør noe. Det er heller ikke så viktig hvor mange repetisjoner du tar eller hvor mange sett av hver enkeltøvelse, bare du bryter litt av det monotone som en arbeidsdag gjerne er med på å skape.

   Så ubehag som dukker opp utover dagen er ikke nødvendigvis farlig, det er bare kroppen som snakker med deg og ønsker at du skal bruke den mer.

   Her er 3 øvelser som er fine å benytte seg av for skape litt bevegelse i ryggen i løpet av arbeidsdagen. Disse bryter opp kontorkroppen og øker bevegeligheten i korsrygg, mellom skulderbladene og nakken. Områdene hvor det oftest setter seg.

   1. Tøyeøvelse for korsryggen:

   2. Tøyeøvelse for brystryggen:

   3. Tøyeøvelse for nakken:

   Med ønske om en bedre dag på jobben.

   PS. om du er interessert i å lese mer om hvorfor man får vondt så kan du lese denne artikkelen.

   Vi har skrevet noen artikler som kan være interessante for deg som jobber på kontor:

   • Nyttige tips til deg som har hjemmekontor
   • Slik unngår du stiv nakke på kontoret