Naprapatbloggen

Tag Archive: behandling

1. Behandling av den gravide

   1. desember 2021 10:43 Leave a Comment

   Gjennom et svangerskap skjer det mange endringer i kroppen til mor, slik at babyen skal få plass til å vokse seg stor og sterk nok til å gjennomgå en fødsel og komme ut i vår verden. Ved å ha en voksende mage vil kroppens tyngdepunkt endre seg, noe som kan føre til bekken- og ryggplager. Dette kan for noen kvinner være første gang de erfarer plager i rygg og bekken, og da er det godt å vite at det finnes hjelp å få. I denne artikkelen kan du lese om hvordan vi jobber med behandling av den gravide.

   

   Kan behandling hjelpe for gravide?

   En vanlig misforståelse vi ser hos gravide som er hos oss første gang, er at de ikke tror det hjelper med behandling av plager under svangerskapet. At det bare er å bite tennene sammen og at man er nødt til å holde ut med smertene til barnet er født. Heldigvis er det ikke slik. Det kan være smart å oppsøke hjelp i en tidlig fase for å få riktig behandling og veiledning, slik at du som gravid er best mulig rustet for de gjenværende ukene i svangerskapet. Målet med behandling og veiledning er å redusere smerte, optimalisere bevegelse og gjøre hverdagen best mulig for den vordende mammaen. 

   Trygt for mor og barn

   Hos meg vil det bli gjort en grundig anamnese (gjennomgang av sykehistorie) og undersøkelse med spesifikke tester før vi vurderer hvilken behandling og hvilke øvelser som passer. Behandling hos oss er trygt for både mor og det ufødte barnet, og på denne siden kan du lese en forskningsartikkel om akkurat dette. En kombinasjon av manuell behandling og øvelser er ofte en god løsning for å redusere smerte og forebygge plager. 

   Typiske teknikker jeg benytter i behandling av den gravide

   • Leddjustering
   • Muskelmassasje
   • Nålebehandling (dry needling)
   • Triggerpunktsbehandling
   • Veiledning og råd gjennom svangerskapet
   • Øvelser for styrke / forebygging / avspenning

   På denne siden kan du lese mer om våre behandlingsteknikker.

   

   Hva skjer med ryggen når man er gravid?

   I et svangerskap blir man tyngre, magen vokser og tyngdepunktet endrer seg. Tyngdepunktet er en loddlinje som normalt skal treffe øret, skulder, albue, hofte, knær og ankel når man ser kroppen fra siden. I et svangerskap flytter tyngdepunktet seg ofte fremover, som skaper endrede forutsetninger når man beveger seg. Dette er som regel helt ufarlig, men kan bli en påkjenning for kroppen som kan sette seg som plager ulike steder. 

   I tillegg til bekken- og ryggplager, vil det også kunne utarte seg som plager i symfysen (skambenet), mellom skulderbladene, brystet, nakken og fremsiden av hoftene. Endringen i kroppen ved et svangerskap kan medføre smerter og ubehag i muskler og ledd. Det kan også fremtre som hodepine eller smerteutstrålinger i armer og ben. På grunn av stadige endringer hos den gravide gjennom graviditeten, kan det være fordelaktig å få oppfølging hele veien frem mot fødsel. Hvor mange behandlinger man trenger er veldig individuelt. Av og til kommer man langt med gode råd og øvelser.

   Vanlige plager hos gravide

   • Korsrygg- og bekkenplager
   • Nakkesmerte og hodepine
   • Smerte i symfyse og innside lår
   • Plager mellom skulderbladene
   • Stråling ut i armer / ben
   • Vondt i bryst / pustevansker

   Behandlingen hos en kiropraktor er et supplement til den ordinære oppfølgningen hos lege / gynekolog / jordmor. 

   På denne siden kan du lese mer om vår behandling.

   Aktivitet under svangerskapet

   Min jobb som kiropraktor er å gi den gravide et så godt svangerskap som mulig. Det å ha gode relasjoner til bevegelse og aktivitet er viktig for å ta vare på kroppen på best mulig måte. Ettersom jeg er mamma selv så ønsker jeg å dele mine personlige og faglige erfaringer med pasientene. På den måten får de gravide som går til meg nyttige råd og egne verktøy til å håndtere plagene på egenhånd ved siden av behandlingen. 

   En studie viser at aktivitet reduserer bruk at smertestillende under fødsel og redusert bruk av hjelpemidler. Så jo bedre form mor er i under svangerskapet, desto raskere vil hun komme tilbake til god form etter endt graviditet og være klar for fjerde trimester.

   

   Tenker du på å bli gravid, prøver du å bli gravid, er du gravid eller har du født? Ikke nøl med å ta kontakt med meg om du har noen spørsmål.

2. Behandling av spedbarn

   16. september 2021 17:09 Leave a Comment

   Det å være liten betyr ikke at man ikke har plager. Og bare fordi man ikke kan fortelle hvor man har vondt så betyr ikke det at man ikke skal ta de på alvor. I denne artikkelen kan du lese mer om behandling av spedbarn.

   Hvorfor får spedbarn plager?

   Selve årsaken til at det kan oppstå plager hos et spedbarn kan være mange. Ved en grundig gjennomgang av anamnese (samtale med mor) og en skånsom undersøkelse, vil man i de fleste tilfeller finne ut om dette er plager som man kan få hjelp med hos oss. Eventuelt om man bør henvises videre til spesialist, noe du også kan få hjelp med hos oss ettersom vi er autorisert helsepersonell.

   Det å bli født kan i seg selv være en stor påkjenning, men sjansen for plager øker ved bruk av hjelpemidler som sugekopp eller tang, veldig lange eller korte fødsler, seteleie, stjernekikker eller keisersnitt. Noen spedbarn kan ha ligget trangt inne i livmoren under svangerskapet, eller har måttet dele plassen med flere barn.

   Belastningene beskrevet ovenfor kan skape spenninger i muskler og ledd, og det er dette som kan skape ulike plager hos nyfødte og større babyer.

   

   Noen av årsakene til å oppsøke oss for behandling av spedbarn:

   • Kolikk
   • Suge- eller ammevansker
   • Favorittside / nedsatt bevegelighet i nakke
   • Asymmetri / skjevhet i hode
   • Generell urolighet og at barnet er utilpass (trives for eksempel ikke på magen i våken tilstand eller sove på rygg om natten)
   • Endret gråtemønster
   • Krabbe- eller gangproblematikk
   • Mage- eller tarmplager / forstoppelse

   Behandlingen av spedbarn hos oss er skånsom, sikker og tilpasset hver enkelt barn. Den består av en anamnese hvor den viktigste informasjonen fra svangerskapet og kontrollene hos jordmor blir diskutert. Man går også gjennom eventuelle tidligere svangerskap og fødsler. Det blir også gjort en grundig undersøkelse for å finne ut av årsakene til plager hos barnet. 

   Hvordan behandler vi spedbarn?

   Vi kan behandle barn helt fra de første ukene. Jo tidligere spedbarnet blir undersøkt, desto lettere er det å håndtere påkjenninger fra fødselen. Behandlingen et spedbarn får er lette trykk (ikke større trykk enn man hadde brukt på sitt eget øye) og det er ingen raske eller brå bevegelser. Behandlingen er tilpasset de små barna, og er dermed trygg fra første dag utenfor mors livmor.

   De fleste foreldre opplever at barnet trives med behandlinger, men noen ganger kan det være ubehag akkurat der problemet sitter. Akkurat som at du og jeg kan ha vondt om man trykker på et visst punkt i en hvilken som helst muskel. Det er helt trygt med behandling av barn hos oss. Det er ikke registrert noen skader etter manuell behandling av barn.

   

   Ved Rygg og Rehab Heggedal jobber vi for at barnet skal få den aller beste behandlingen. Vi kommer også med nyttige tips og råd for å gjøre det man kan på egenhånd.

   Klinikken er godt tilpasset behandling av barn, blant annet med eget stellebord i venterommet og god plass til å ha med barnevogn. Det er rampe opp til inngangsdøren.

   • På denne siden kan du lese mer om behandling av barn.

3. Hodepinedagboka: finn årsaken til din hodepine

   15. februar 2018 14:14 1 Comment

   En ting er at hodepine er utrolig plagsomt. En annen ting er at det kan være frustrerende og ikke vite hvorfor det oppstår. Er det på grunn av stress, dårlig søvn, er nakken stiv eller glemte du kanskje lesebrillene hjemme? For å skape en forståelse rundt dette, kan det være lurt å notere seg litt detaljer rundt episodene man opplever hodepine. Da ser man lettere trender og hva som trigger det, og det kan være enklere i fremtiden å forebygge at det kommer. Dette kan du gjøre med penn og papir som god gammeldags loggføring, eller enklere: bruk en app på smarttelefonen din – Hodepinedagboka.

   Hva er årsaken til at man utvikler hodepine?

   Det er svært mange variabler når det kommer til hodepine, og det finnes mange varianter på markedet (eller rettere sagt i diagnoselista). De vanligste er spenningshodepine og migrene. Jeg pleier å si til mine pasienter at omlag halvparten av tilfellene ved hodepine kommer fra nakken, og den andre halvparten er det litt vanskelig å sette fingeren på. Hodepinedagboka kan være et ypperlig verktøy for å finne ut av dette. I prosessen kan det være lurt å ta et steg tilbake og stille seg noen spørsmål slik at det blir enklere å kartlegge hvorfor man får hodepine.

   Hvordan står det til med: søvnkvalitet, bevegelse i løpet av dagen, drikker du nok vann i løpet av dagen? Hvordan er det med inntaket av koffein, nikotin og alkohol? Hvor lenge siden er det du tok en synsundersøkelse? Sitter du med skuldrene langt opp etter ørene i timesvis på jobben hver dag, eller er du litt for glad i å sondere instagram og snapchat? Reagerer du på ulike matvarer som for eksempel ost, sjokolade eller rødvin? Er du sensitiv for støy, sterke lukter eller skarpt lys? Hvordan føles topplokket når du driver med styrketrening? Tar du medisiner som kanskje har hodepine som en av bivirkningene?

   

   På denne siden kan du lese mer om hodepine og migrene.

   Som nevnt over så finnes det mange interne og eksterne faktorer hva gjelder forekomsten av spenningshodepine og migrene. Forekomsten kan av og til sammenlignes med pasienter som sliter med kjevespenninger, klikking, biting og gnissing av tenner. Er dette viljestyrt og sier du til deg selv «i natt skal jeg ligge og bite sammen tennene mine så hardt jeg kan». Svaret på det er såklart nei. Men er man litt bevisst rundt dette så er det enklere å gjøre noe med det. Det er først når man klarer å «ta seg i det» at det er enklere å forstå seg på, og iverksette noen helt konkrete tiltak for å dra det i riktig retning. Den samme effekten kan man dra nytte av gjennom å benytte seg av Hodepinedagboka.

   Skjønner du hvorfor det kommer, så er det lettere å gjøre noe med det.

   Hvorfor Hodepinedagboka?

   For å få en bedre oversikt over hodepinen, hvor ofte det forekommer og hva som fremprovosere den, finnes det en app som heter Hodepinedagboka. Dette er en enkel app hvor du kan registrere de dagene du har hodepine i en kalender, for å bygge et tydelig bilde av symptomene dine.

   Du kan registrere intensiteten på hodepinen (mild, moderat, kraftig), om du har tatt migrenemedisin, smertestillende og legge inn personlige notater. Du har også mulighet til å legge inn hvilke migrenemedisiner og smertestillende du bruker i appen. Dette gjør det enklere å skape kontroll over hodepinen.

   Om du ikke helt vet hva som trigger din hodepine kan du enkelt gå tilbake i kalenderen å se hvilke dager du har hatt hodepine, og med notatene liste ut mulige årsaker. Deretter kan du forsøke å eliminere disse.

   En av mine pasienter som sliter med migrene fortalte for noen uker siden at forekomsten av migrene er gått ned til 2 ganger i måneden. For et år siden var det 4-5 ganger i uka. Dette ettersom vi har fått nakken hennes mye bedre ved hjelp av behandling og øvelser, men hun har også fått en bedre forståelse for hva som trigger migrenen ved hjelp av hodepinedagboka.

   Appen kan lastes ned gratis på App Store eller Google Play.

4. Hvordan bli bedre på Coopertest?

   1. februar 2018 13:27 Leave a Comment

   Har du lyst til å teste kondisen din? Eller er du usikker på om løpeformen er god nok for opptak til politihøyskolen? Dette kan du enkelt måle ved å gjennomføre en 12 minutter lang løpstest, ofte kalt Coopertest eller 3000 meter. Med denne artikkelen kommer vi med noen gode råd til hvordan du blir bedre, hva du kan gjøre for å forebygge skader og noen kommentarer fra våre pasienter som holder på med Coopertest akkurat nå.

   Hva er en Coopertest?

   Coopertest er en ofte benyttet kondisjonstest hvor målet er å kartlegge utøverens fysiske nivå. Testen ble etablert av Kenneth H. Cooper i 1968, og ble da brukt av det amerikanske forsvaret. Mange bruker testen til å kartlegge kondisjonsformen før opptak til ulike utdanninger og yrkesveier, men den er også meget godt egnet til å måle fremgang i egen trening for både mosjonisten og idrettsutøveren.

   Slik gjennomfører du en Coopertest

   Man behøver ikke allverdens utstyr for å gjennomføre en Coopertest. Du kommer langt med treningstøy, gode løpesko og en stoppeklokke (de fleste bruker mobilen). For å lettere regne ut den tilbakelagte distansen, er det en fordel å gjennomføre testen på en friidrettsbane som alltid er 400m. Dette har vi rett utenfor Rygg og Rehab Drammen, og om du holder til i Osloområdet så benyttes ofte Bislett Stadion som også har innendørsbane om vinteren.

   • Varm opp med 10-15min lett løping. Gjerne etterfulgt av litt tøy og bøy på legger, bakside og framside lår og setemuskler.
   • Start stoppeklokken og løp så langt du kan på 12min.
   • Regn ut den tilbakelagte distansen.
   • Finn ditt kondisjonstall ved å legge inn distansen i denne kalkulatoren.
   • Du kan også se en forenklet oversikt i skjemaet under her.

   

   M = Mann, K = Kvinne

   Hvordan forberede seg til Coopertest?

   For å best mulig kunne måle fremgang anbefaler jeg at du gjennomfører en Coopertest før du går i gang med treningen. Når treningsperioden er over løper du testen igjen. Med en «før og etter måling» kan man enkelt kartlegge progresjonen og det gir mer motivasjon. Treningsperioden frem mot den avsluttende retesten er individuell og bør ta utgangspunkt i hvor mye du har løpt tidligere, alderen din og din fysiske kapasitet. Starter man for hardt og med for mye løping kan man risikere å utvikle ulike belastningslidelser, som for eksempel beinhinnebetennelse. Internett florerer av ulike løpeprogram, noen bedre enn andre.

   • Vi har et enkelt 10 ukers program for nybegynnere på hjemmesiden vår, hvor du også får en del andre tips om forebygging av løpeskader.
   • Løplabbet har også et fint 12 ukers program for nybegynnere.
   • I denne artikkelen kan du lese om hvordan du kan forberede deg med et 30 dagers program.

   3 tips for å unngå beinhinnebetennelse og andre belastningsskader

   1. Bruk sko som sitter godt og har god demping.
   2. Løp mest mulig på mykt underlag. Forsøk å unngå asfalt. NB! Ved løping i terreng øker sjansen for akutte skader som overtråkk.
   3. For mye for tidlig. Selv om det kan være kjedelig med gåturene, er de helt nødvendige for at kroppen skal tilpasse seg belastningen.

   

   En fin huskeregel å ha i bakhodet er «the five finger rule»: too much, too soon, too fast, too often and too little rest. Unngår man det så har man god sjanse til å unngå skader og plager.

   Søvn og næring er viktig i treningsperioden

   Innsatsen man legger i hver økt har selvfølgelig mye å si for progresjonen. Men hvile og næring er også ekstremt viktig for å kunne prestere maksimalt. Gjennom treningsperioden er det viktig at du er nøye på dette området. Kroppen vår er et fantastisk maskineri som tåler utrolig mye belastning, men den har også behov for å hente seg inn igjen. Dette gjør den gjennom hvile og søvn. Det er individuelt hvor mye søvn man behøver, men de fleste av oss sover mellom 7-8 timer. Det er en del som tyder på at dette kan være for lite hos noen.

   Hvorfor er søvn så viktig?

   Foruten at kroppen går inn i en nødvendig hvilemodus etter en dag med påkjenninger, er det studier som peker på at søvn er viktig for oksygenopptak til muskulaturen. Tilstrekkelig med oksygen til muskulaturen er nødvendig for at den skal kunne arbeide. Søvn har også en viktig funksjon for hukommelsen, spesielt om man skal lære seg tekniske ferdigheter som god løpeteknikk.

   Næring – dette må du tenke på

   Spis et lite måltid rett etter trening. Kroppen er mest mottakelig for næringsstoffer på dette tidspunktet, innen en time etter treningsøkten. Karbohydrater og proteiner setter i gang restitusjonen best. Har man lenger tid mellom treningsøktene holder det å fylle på med gode næringsrike måltider gjennom resten av dagen. Eksempler på det du kan spise etter trening er noen brødskiver med grovt brød og proteinrikt pålegg, eller en smoothie med banan og havregryn.

   Fyll på med væske. Gjerne sportsdrikker som inneholder natrium. Spis karbohydrater. Dette er det viktigste næringsstoffet for restitusjon. Protein er viktig for å bygge opp skadet muskelvev.

   Kommentar fra en pasient som holder på med opptrening til Coopertest akkurat nå:

   Intervalltrening er generelt slitsomt. Det som er viktig er å ikke gå for hardt ut. Finn et jevnt tempo man vil holde. Har man et forhold til sin egen laktatterskel, samt maks hjertefrekvens, er det lettere å estimere dette tempoet på forhånd. Gunstig trening opp mot coopertest er for eksempel 4×1000 metere. I slik trening er det svært viktig med gode restitusjonsøkter i etterkant.

   Kommentar fra en av våre sponsorpasienter, Ronny Losoa som er konkurranseløper:

   Ikke åpne for hardt på testen. Løp de siste 6min raskere enn de første 6min. Til selve coopertesten anbefaler jeg å legge inn et par små drag før testen for å bli ordentlig varm. Enten korte stigningsløp eller 2x2min terskel. Dette etter 15min rolig jogg.

   Når det gjelder skovalg og belastning så er jeg av den oppfatning at det å ha flere sko å bytte på med er viktigere enn mye dempede sko. Jeg har selv 4 par som jeg rullerer på til rolige turer og 3 par til intervall. For tunge sko kan ødelegge løpsfølelsen. Dette begynte jeg med da jeg slet med akillessmerter etter plutselig å begynne å løpe mye mer enn før.

   Til selve treningen anbefaler jeg at de rolige turene skal gå rolig nok, minst 1,5min pr km saktere enn konkurransefart, altså pratetempo. Legg alltid minst 2 rolige økter mellom hver intervalløkt. Avslutt gjerne de rolige turene med 4-5 stigningsløp på 70-100m.

   Til intervall anbefaler jeg flere drag litt saktere (terskel), istedenfor den typiske 4×4. Start med for eksempel 8x3min eller 6x1000m. Pause 1min. Eller 20x1min (pause 30sek). Bakkeintervall er også fint. Gjerne lengre drag som 8×3 (pause 1min) eller 20x200m, eller 20x45sek der pausen er jogg ned (ca70sek). Ta gjerne en seriepause halvveis på 3min.

   

   Ronny Losoa sine kommentarer om opptrening til Coopertest

   Til slutt: er det noe du lurer på, eller har du noe stivhet eller smerter så er du velkommen til å sende oss en melding, slik at vi kan hjelpe deg å nå målet ditt.

5. 3 tips til forberedelser før Birkebeinerrittet

   24. august 2017 15:27 Leave a Comment

   Skal du sykle Birken på lørdag? Hvordan har treningen gått i sommer? Har du forberedt hva du skal spise under selve konkurransen? Er alt utstyret i orden? Sykkelrittet nærmer seg med stormskritt, og her er noen gode råd til forberedelser før Birkebeinerrittet.

   1. Forberedelser før Birkebeinerrittet: opptreningen

   Mange har lagt ned utallige treningstimer for å være forberedt slik at sykkelrittet skal gå best mulig. Da er det smart å gjøre de riktige trekkene de siste ukene fram mot rittet også.

   Har du trent etter planen gjennom feriemåneden og føler dette fungerer, så fortsetter du å følge planen. Har du trent mindre enn planlagt i sommer så er det lett å bli fristet til å ta igjen den treningen og sykkelturene man ikke har fått gjennomført. Det er ikke så smart, ettersom det er lett å gå på en smell. Ta en uke hvor du øker treningen progressivt for å komme inn i treningsrytmen igjen. Ta noen rolige og kortere langturer og vær veldig bevisst på å ikke smelle til med for høy intensitet på intervalløktene. Den neste uken kan du øke intensiteten.

   På denne siden kan du lese mer om idrettsskader.

   Intervalløktene bør du kjøre i «Birken-terreng», det vil si på grusveier og i lett teknisk terreng. Kjør dragene både i bakker og i lett terreng og gjerne sammen med flere slik at du får trent på kjøre i gruppe. Det kan du tjene mye på over fjellet der man ofte havner i større eller mindre grupper. Den beste forberedelsen til en konkurranse er ofte å visualisere selve konkurransen på noen treningsøkter den siste måneden før man skal til pers.

   

   2. Forberedelser før Birkebeinerrittet: maten

   I forberedelsene til en konkurranse er det viktig å fylle på med mat og drikke underveis også i treningen. Dette er det viktig å trene på, og få inn de gode rutinene slik at det går av seg selv under selve rittet. Det skjer ofte uhell i forbindelse med drikkestasjonene i løypa, så vær oppmerksom på å ikke velte selvom man kanskje er sliten rundt dette partiet. Det man egentlig kan se som en fordel, ettersom det er litt lavere deltakerantall i år sammenlignet med tidligere år, er at det blir litt mer romslig i løypa og rundt disse stasjonene. Da er det mindre risiko for dulte bort i andre, og man unngår eventuelle uhell.

   På denne siden kan du lese mer om kosthold og ernæring.

   Test gjerne ut hvilken drikke du synes smaker best, og som magen din tåler under hard belastning. Det samme gjelder maten, enten det er frukt eller energibarer. Energigel mot slutten av konkurranser kan gi god effekt, men test gjerne dette på forhånd i en hard treningsøkt. Mange har erfaring med at gel kan skape mageproblemer, og det er ikke det du ønsker på konkurransedagen.

   

   3. Forberedelser før Birkebeinerrittet: utstyret

   Husk også på å gå over sykkelen og det utstyret du skal ha med deg. Se til at alt er i orden og bytt ut deler som er slitt, slik at du unngår tekniske problemer. Dette kan du lese om i vår artikkel Sjekkliste før Birken, som er utarbeidet i samarbeid med Hard Rocx.

   På denne siden finner du en sjekkliste før Birken hva gjelder utstyr.

   Norges Naprapatforbund finner du i målområdet hvor du kan få behandling til en hyggelig pris. Dette kan være en god investering slik at man får løst opp i slitne og stive muskler. Du korter ned restitusjonstiden og kommer deg raskere tilbake til hverdagen uten å måtte gå haltende på jobb hele neste uke.

   På denne siden kan du lese gode tips til hva du bør gjøre dagene etter Birken.

   God tur, og husk å ha det moro.