Naprapatbloggen

Dette bør du vite om akutte ryggsmerter

Akutte ryggsmerter, kink i ryggen, hekseskudd, akutt lumbago eller stiv rygg? Vi ser forskjellige ryggplager på klinikken hver dag, både pasienter med langvarige plager, og de med akutte smerter. Dette ettersom vi har akuttvakt ved alle våre klinikker, og det ringer som regel noen fortvilede pasienter til oss hver eneste helg. I de aller fleste tilfellene er dette helt ufarlig, til tross for at det er veldig vondt. Med denne artikkelen ønsker vi å belyse problematikken med nyttig informasjon, samt ta opp de vanligste spørsmålene vi møter på.

Lengst ned i artikkelen finner du 3 enkle øvelser på video som letter på smertene, og som vi vanligvis viser pasientene som kommer til oss med akutte plager.

På denne siden kan du lese mer om vår akuttvakt.

8 spørsmål og svar om akutte ryggsmerter

1. Hvorfor får man kink i ryggen?

Ingen rygg er den andre lik. Genetikk, alder, sosiale, mentale og fysiske forutsetninger ligger som regel til grunn i puslespillet om hvorfor man blir utsatt for ryggplager. Det finnes ulike teorier på hvorfor man får vondt i ryggen, og en vi ofte bruker for å forklare våre pasienter om problematikken er følgende: blir ryggen utsatt for økt trykk vil kroppen forsøke å svare med en refleks eller forsvarsmekanisme.

Trykkøkningen kan oppstå om man for eksempel bøyer seg fremover og skal sette inn en tallerken i oppvaskmaskinen, eller løfte noe tungt samtidig som man vrir overkroppen. Forsvarsmekanismen som settes i gang er til for å beskytte mellomvirvelskivene for en skade, som prolaps (også kalt skiveutglidning, skivebukning eller skiveskade). Muskler i området som blir utsatt for trykk, spenner seg som et forsvar mot belastningen, og det er dette som oftest skaper ryggsmertene. Musklene lever dog ikke sitt eget liv, da dette er en prosess som styres fra hjernen. Har man opplevd akutte smerter tidligere, og er det farlig eller ufarlig? Hva skal kroppen gjøre med deg, og hva skal du gjøre med kroppen? Hvem skal få lov til å bestemme?

På denne siden kan du lese mer om ryggsmerter.

2. Hva er prolaps, og er det farlig?

Hvorfor skjer dette da? Det er jo ekstremt vondt! Man skal egentlig være takknemlig for at forsvarsmekanismen settes i gang. Uten denne tilstede så hadde man, med høy sannsynlighet, sett langt flere pasienter som faktisk pådrar seg diskprolaps. Men hva er prolaps? Prolaps, enkelt forklart, er en skade på mellomvirvelskivene i ryggsøylen. Disse består av to deler: en ytre ring bestående av brusk, og en kjerne bestående av fett. Det er vanligst forekomst av prolaps lengst ned i korsryggen, og om bruskskivene blir utsatt for økt trykk, så kan man være uheldig å utvikle en sprekk i brusken som kan sammenlignes med en meniskskade i kneet.

3. Hva er typiske symptomer på prolaps?

I midten av mellomvirvelskivene er det en fettmasse som kan sive ut i sprekken, og avhengig av hvilken retning sprekken går så får man ulike symptomer. Går den rett bakover i retning ryggmargen kan man få symptomer som problemer med toalettbesøk (ufrivillig urinlating), nummenhet på innsiden av lårene (ridebukseanestesi) og kraftige smerter i ryggen om du hoster eller nyser. Har du disse symptomene så bør du ta kontakt med legevakten omgående. Dette kalles cauda equina syndrom, og er ikke spesielt vanlig.

Statistisk så får de fleste som har prolaps en sprekk som beveger seg skrått bakover i retning nerverøttene. Man kan da få symptomer som stråler ut i beinet, såkalt ischiassmerte. Opplever man prikking og stikking ut i beinet, så kan dette være et tegn på at nervene er involvert.

Notér at kun en liten prosentandel av alle tilfeller med akutte ryggsmerter har en struktur som er påvirket, og om dette er tilfelle så er det helt ufarlig. Man blir bedre over tid, og et prolaps leger seg selv i løpet av 3-9 måneder.

4. Går ryggsmerter over av seg selv?

I senere tid er det forsket mye på smerte, og det er et komplekst område hvor enkle forklaringer som ovennevnte fort kan bli feilaktige, eller tolket på feil måte. Det er ikke lett å være pasient hvor man ofte får forskjellige beskjeder avhengig av hvilken fagperson man har vært i kontakt med.

Uavhengig av hvilken erfaring man har fra tidligere så bør man gjøre noe med det, istedet for å gå og vente på at det gir seg av seg selv. Dette ettersom det da ofte tar unødvendig lang tid før smertene gir seg, og det går ut over livskvaliteten og til slutt de du har rundt deg. Irriterende smerter man kjenner i mange hverdagslige gjøremål har en tendens til å tære på humøret.

På denne siden om hva smerte er kan du lese mer, og kanskje få nye øyne og bedre perspektiv rundt problematikken.

5. Hva er det beste man kan gjøre selv ved akutte ryggsmerter?

Lengre ned i artikkelen finner du 3 gode øvelser vi ofte viser pasientene våre. Men som vi har skrevet om i andre artikler om enkle grep for kontorkroppen, og hvilke smertestillende legemidler som fungerer best mot ryggsmerter, så er det samme svar igjen: aktivitet. Å gå, gjerne i variert terreng er nok den aller beste medisinen mot en vond rygg. Det er litt som Rema 1000 slagordet: det enkle er ofte det beste.

6. Trenger man behandling ved akutte ryggsmerter?

Muskelkramper er ofte problemet. Det kan føles som at noe låser seg, at det hugger til, går i krampe, eller murring som ikke gir seg. Det er denne forsvarsmekanismen som beskytter det påvirkede området man prøver å påskynde «avspenningen» av. Vanligvis gir akutte ryggplager seg i løpet av 2-6 uker, uten at man gjør noe nevneverdig med det. Om man ønsker å korte ned denne perioden med smerter så kan manuell behandling være veldig nyttig. Det er det vi jobber med hver dag.

7. Hvilken hensikt har da behandling når smertene vil gå over av seg selv? 

Vel, det viktigste vi gjør med pasienter som kommer inn på klinikken med akutte ryggsmerter er nok å gjøre en grundig undersøkelse gjennom samtale med pasienten og testing av funksjon i muskler og ledd samt av nervesystemet. Mye av den samme undersøkelsen en nevrolog ville gjort på et sykehus.

Vi kan etter undersøkelsen avdekke om pasienten bør utredes videre med et røntgenbilde eller en MR-undersøkelse. Om vi vurderer at det ikke er en struktur som er skadet eller irritert, som for øvrig er det vi ser mest av, så kan man behandle den muskulære forsvarsmekanismen som er satt i gang. Dette for å redusere smertene, og få normalisert tilstanden slik at det blir lettere å bevege seg igjen, uten sterke smerter som setter kjepper i hjulene for aktivitet.

På denne siden kan du lese mer om våre behandlingsteknikker.

8. Hvilke råd er viktige ved akutte ryggsmerter?

Et annet aspekt som er viktig er hvilke råd vi gir pasientene, slik at de kan takle ryggsmertene på en fornuftig måte i den første fasen hvor de er kraftig smertepåvirket. Er det første gangen man opplever dette, er det som regel en del frykt med i bildet, da det er veldig smertefullt og man tror at noe er alvorlig galt. Kroppen går da i forsvar, og ofte så beveger man seg og puster på en måte som ikke gjør det veldig enkelt for kroppen å slappe av og bevege seg fritt. Disse øvelsene kan hjelpe på i prosessen, slik at man bygger opp tilliten til ryggen sin igjen. Den tåler mye mer enn man tror.

3 gode øvelser for akutte ryggplager

Tøyeøvelse for akutte ryggsmerter: ballen

Tøyeøvelse for akutte ryggsmerter: vindusvisker

Tøyeøvelse for akutte ryggsmerter: tøying av setemusklene

Er det noe du lurer på om ryggsmerter så svarer vi deg gjerne. Benytt gjerne kontaktskjemaet så følger vi deg opp når vi har ledig tid.