Naprapatbloggen

Tag Archive: lumbago

1. Dette bør du vite om akutte ryggsmerter

   29. november 2017 21:19 Leave a Comment

   Akutte ryggsmerter, kink i ryggen, hekseskudd, akutt lumbago eller stiv rygg? Vi ser forskjellige ryggplager på klinikken hver dag, både pasienter med langvarige plager, og de med akutte smerter. Dette ettersom vi har akuttvakt ved alle våre klinikker, og det ringer som regel noen fortvilede pasienter til oss hver eneste helg. I de aller fleste tilfellene er dette helt ufarlig, til tross for at det er veldig vondt. Med denne artikkelen ønsker vi å belyse problematikken med nyttig informasjon, samt ta opp de vanligste spørsmålene vi møter på.

   Lengst ned i artikkelen finner du 3 enkle øvelser på video som letter på smertene, og som vi vanligvis viser pasientene som kommer til oss med akutte plager.

   På denne siden kan du lese mer om vår akuttvakt.

   8 spørsmål og svar om akutte ryggsmerter

   1. Hvorfor får man kink i ryggen?

   Ingen rygg er den andre lik. Genetikk, alder, sosiale, mentale og fysiske forutsetninger ligger som regel til grunn i puslespillet om hvorfor man blir utsatt for ryggplager. Det finnes ulike teorier på hvorfor man får vondt i ryggen, og en vi ofte bruker for å forklare våre pasienter om problematikken er følgende: blir ryggen utsatt for økt trykk vil kroppen forsøke å svare med en refleks eller forsvarsmekanisme.

   Trykkøkningen kan oppstå om man for eksempel bøyer seg fremover og skal sette inn en tallerken i oppvaskmaskinen, eller løfte noe tungt samtidig som man vrir overkroppen. Forsvarsmekanismen som settes i gang er til for å beskytte mellomvirvelskivene for en skade, som prolaps (også kalt skiveutglidning, skivebukning eller skiveskade). Muskler i området som blir utsatt for trykk, spenner seg som et forsvar mot belastningen, og det er dette som oftest skaper ryggsmertene. Musklene lever dog ikke sitt eget liv, da dette er en prosess som styres fra hjernen. Har man opplevd akutte smerter tidligere, og er det farlig eller ufarlig? Hva skal kroppen gjøre med deg, og hva skal du gjøre med kroppen? Hvem skal få lov til å bestemme?

   På denne siden kan du lese mer om ryggsmerter.

   2. Hva er prolaps, og er det farlig?

   Hvorfor skjer dette da? Det er jo ekstremt vondt! Man skal egentlig være takknemlig for at forsvarsmekanismen settes i gang. Uten denne tilstede så hadde man, med høy sannsynlighet, sett langt flere pasienter som faktisk pådrar seg diskprolaps. Men hva er prolaps? Prolaps, enkelt forklart, er en skade på mellomvirvelskivene i ryggsøylen. Disse består av to deler: en ytre ring bestående av brusk, og en kjerne bestående av fett. Det er vanligst forekomst av prolaps lengst ned i korsryggen, og om bruskskivene blir utsatt for økt trykk, så kan man være uheldig å utvikle en sprekk i brusken som kan sammenlignes med en meniskskade i kneet.

   

   3. Hva er typiske symptomer på prolaps?

   I midten av mellomvirvelskivene er det en fettmasse som kan sive ut i sprekken, og avhengig av hvilken retning sprekken går så får man ulike symptomer. Går den rett bakover i retning ryggmargen kan man få symptomer som problemer med toalettbesøk (ufrivillig urinlating), nummenhet på innsiden av lårene (ridebukseanestesi) og kraftige smerter i ryggen om du hoster eller nyser. Har du disse symptomene så bør du ta kontakt med legevakten omgående. Dette kalles cauda equina syndrom, og er ikke spesielt vanlig.

   Statistisk så får de fleste som har prolaps en sprekk som beveger seg skrått bakover i retning nerverøttene. Man kan da få symptomer som stråler ut i beinet, såkalt ischiassmerte. Opplever man prikking og stikking ut i beinet, så kan dette være et tegn på at nervene er involvert.

   Notér at kun en liten prosentandel av alle tilfeller med akutte ryggsmerter har en struktur som er påvirket, og om dette er tilfelle så er det helt ufarlig. Man blir bedre over tid, og et prolaps leger seg selv i løpet av 3-9 måneder.

   4. Går ryggsmerter over av seg selv?

   I senere tid er det forsket mye på smerte, og det er et komplekst område hvor enkle forklaringer som ovennevnte fort kan bli feilaktige, eller tolket på feil måte. Det er ikke lett å være pasient hvor man ofte får forskjellige beskjeder avhengig av hvilken fagperson man har vært i kontakt med.

   

   Uavhengig av hvilken erfaring man har fra tidligere så bør man gjøre noe med det, istedet for å gå og vente på at det gir seg av seg selv. Dette ettersom det da ofte tar unødvendig lang tid før smertene gir seg, og det går ut over livskvaliteten og til slutt de du har rundt deg. Irriterende smerter man kjenner i mange hverdagslige gjøremål har en tendens til å tære på humøret.

   På denne siden om hva smerte er kan du lese mer, og kanskje få nye øyne og bedre perspektiv rundt problematikken.

   5. Hva er det beste man kan gjøre selv ved akutte ryggsmerter?

   Lengre ned i artikkelen finner du 3 gode øvelser vi ofte viser pasientene våre. Men som vi har skrevet om i andre artikler om enkle grep for kontorkroppen, og hvilke smertestillende legemidler som fungerer best mot ryggsmerter, så er det samme svar igjen: aktivitet. Å gå, gjerne i variert terreng er nok den aller beste medisinen mot en vond rygg. Det er litt som Rema 1000 slagordet: det enkle er ofte det beste.

   6. Trenger man behandling ved akutte ryggsmerter?

   Muskelkramper er ofte problemet. Det kan føles som at noe låser seg, at det hugger til, går i krampe, eller murring som ikke gir seg. Det er denne forsvarsmekanismen som beskytter det påvirkede området man prøver å påskynde «avspenningen» av. Vanligvis gir akutte ryggplager seg i løpet av 2-6 uker, uten at man gjør noe nevneverdig med det. Om man ønsker å korte ned denne perioden med smerter så kan manuell behandling være veldig nyttig. Det er det vi jobber med hver dag.

   

   7. Hvilken hensikt har da behandling når smertene vil gå over av seg selv? 

   Vel, det viktigste vi gjør med pasienter som kommer inn på klinikken med akutte ryggsmerter er nok å gjøre en grundig undersøkelse gjennom samtale med pasienten og testing av funksjon i muskler og ledd samt av nervesystemet. Mye av den samme undersøkelsen en nevrolog ville gjort på et sykehus.

   Vi kan etter undersøkelsen avdekke om pasienten bør utredes videre med et røntgenbilde eller en MR-undersøkelse. Om vi vurderer at det ikke er en struktur som er skadet eller irritert, som for øvrig er det vi ser mest av, så kan man behandle den muskulære forsvarsmekanismen som er satt i gang. Dette for å redusere smertene, og få normalisert tilstanden slik at det blir lettere å bevege seg igjen, uten sterke smerter som setter kjepper i hjulene for aktivitet.

   På denne siden kan du lese mer om våre behandlingsteknikker.

   8. Hvilke råd er viktige ved akutte ryggsmerter?

   Et annet aspekt som er viktig er hvilke råd vi gir pasientene, slik at de kan takle ryggsmertene på en fornuftig måte i den første fasen hvor de er kraftig smertepåvirket. Er det første gangen man opplever dette, er det som regel en del frykt med i bildet, da det er veldig smertefullt og man tror at noe er alvorlig galt. Kroppen går da i forsvar, og ofte så beveger man seg og puster på en måte som ikke gjør det veldig enkelt for kroppen å slappe av og bevege seg fritt. Disse øvelsene kan hjelpe på i prosessen, slik at man bygger opp tilliten til ryggen sin igjen. Den tåler mye mer enn man tror.

   3 gode øvelser for akutte ryggplager

   Tøyeøvelse for akutte ryggsmerter: ballen

   Tøyeøvelse for akutte ryggsmerter: vindusvisker

   Tøyeøvelse for akutte ryggsmerter: tøying av setemusklene

   Er det noe du lurer på om ryggsmerter så svarer vi deg gjerne. Benytt gjerne kontaktskjemaet så følger vi deg opp når vi har ledig tid.

2. Hva gjør jeg når jeg har fått akutt vondt i ryggen?

   11. mai 2017 15:18 Leave a Comment

   Akutt vondt i ryggen, også kjent som “kink i ryggen”, “hekseskudd”, «gangsperre» eller “lumbago” er en smertefull, men som regel en helt ufarlig tilstand. Smertene kan vare alt fra timer, noen dager eller i noen tilfeller opp mot en ukes tid. Om smertene vedvarer mer enn dette, eller om det er stadig tiltagende smerter, er det lurt å få en grundig undersøkelse og utredning ved en av våre klinikker. Det er dette vi jobber med hver dag, og i denne artikkelen forklarer vi rundt problemstillingen og gir deg noen gode råd.

   Du har kanskje selv opplevd å ha akutt vondt i ryggen, eller så kjenner du nesten garantert noen som har hatt det. Og da kjenner du deg kanskje igjen i noen av de vanlige symptomene ved akutt ryggsmerte:

   • Ryggen låser seg plutselig og blir veldig smertefull
   • Det hugger til i visse posisjoner eller vinkler
   • Tiltagende stivhet i ryggen før smertene kom
   • Smerte som stråler ut i hofte, sete og ben
   • Smertene sitter ofte på et bestemt punkt i ryggen
   • Man kan se litt skjev ut i ryggen
   • Det kan føles som om ryggen eller bena svikter
   • Stiv i ryggen om morgenen, og smerter ved å bøye seg fremover
   • Vondt å reise seg opp etter man har sittet en stund

   

   Men hva kan jeg gjøre når jeg får akutt vondt i ryggen, da?

   Generelt sett så kan man si at det viktigste er å holde seg mest mulig i bevegelse. Forsøk å finne en så smertefri stilling som mulig, slik at du klarer å slappe av. Så starter du med forsiktige bevegelser fra dette utgangspunktet. Så snart du klarer å gå, så gjør du dette. Alternativt kan du først stå og tråkke på en pute for å få den samme bevegelsen som du har når du går, bare på mykt underlag.

   Forsøk å beveg deg så naturlig som mulig, uten at du spenner deg fordi du frykter at det skal gjøre vondt, eller i for store bevegelser slik at det gjør alt for vondt. Veksle mellom bevegelse og avlastning i smertefrie posisjoner. Prøv å puste rolig gjennom bevegelser du forventer skal gjøre vondt. Holder du pusten som er veldig vanlig, for eksempel når du skal reise deg opp så spenner du unødvendig mye muskler.

   Og ikke minst: Si til deg selv at det går over. Fordi det gjør det.

   Når du så klarer å gå, kom deg ut. Helst i skog og mark, eller på mykere underlag som gress. Mange korte turer er bedre enn én lang. Undersøkelser viser at jo raskere du kommer tilbake i bevegelse og normal daglig aktivitet, desto raskere blir du smertefri.

   Om det er vanskelig å bevege deg som normalt, eller tilnærmet normalt, så kan man prøve å ta smertestillende eller betennelsesdempende, men disse er egentlig ingen god løsning på problemet. Dette kan dempe de verste smertene slik at du kan bevege deg litt bedre, slik at du får kommet deg ut for å gå, eller får sovet bedre på natten.

   Andre alternativer kan være varmepose eller ispose for lokal lindring i den akutte fasen. Hold posen på området mellom 20-30 minutter, 5-6 ganger i løpet av de første dagene. Husk at ved bruk av ispose må du ha noe i mellom posen og huden, som for eksempel et kjøkkenhåndkle.

   På denne siden kan du lese mer om ryggsmerter.

   Bør jeg sykemelde meg for ryggsmertene?

   Man blir ikke nødvendigvis bedre av å være hjemme. Akutte smerter i ryggen kan være veldig smertefullt, og til tider virke handikappende. Forsøk likevel å tilpasse arbeidsdagen og hverdagen din slik at du ikke blir sengeliggende. Har du hev- og senkbart skrivebord på jobben er dette å anbefale. Snakk med arbeidsgiveren din og hør om du kan få ta pauser i løpet av dagen, slik at du kan gå noen korte turer. Dette er mye bedre tatt i mot enn å bli sykemeldt.

   Husk at vondt i ryggen sjeldent skyldes en alvorlig lidelse, og at det ofte forsvinner i løpet av noen få dager. Regelmessig aktivitet og trening er den beste medisinen og behandlingen du kan gi din egen kropp.

   Det er likevel verdt å vite at visse ryggplager også kan være forårsaket av mer alvorlig sykdom, og det kan derfor være lurt å være bevisst på det vi kaller for ”røde flagg”, eller faresignaler sammen med ryggplager.

   Typiske symptomer ved akutt vondt i ryggen du bør ta opp med fastlegen din:

   • manglende kontroll med urin og avføring
   • følelsesløshet rundt endetarmsåpningen eller i skrittet
   • smerter nedover ett eller begge ben, som blir gradvis verre
   • betydelig svekkelse av muskulaturen eller stort vekttap uten logisk forklaring
   • tidligere kreftsykdom
   • intense smerter, også i hvile, som ikke blir mindre i løpet av en uke
   • uforklarlig kvalme / oppkast / diaré
   • ryggsmerter etter et fall eller en skade, som ikke går over

   Om du har spørsmål om dine ryggplager, ikke nøl med å ta kontakt med oss. Vi har akuttvakt 365 dager i året. På denne siden kan du lese mer om vår akuttvakt.

3. 5 myter om ryggsmerter

   27. januar 2017 07:51 Leave a Comment

   Ryggsmerter er svært vanlig, og det er estimert at 84% av verdens befolkning opplever slike plager en eller annen gang i løpet av livet. I denne artikkelen tar vi opp noen myter som kanskje er med å skape et litt bedre perspektiv for deg som har vondt i ryggen.

   1. Når man har vondt i ryggen, er det første man bør gjøre å ta en røntgen eller MR undersøkelse?

   Veldig mange tror at en billedundersøkelse vil identifisere årsaken til ryggsmertene. Studier viser likevel at bildediagnostikk er kun nødvendig når alvorlig sykdom eller patologi er mistenkt som årsak til ryggsmerten. Dette er sykdommer som kreft, frakturer, infeksjoner og lignende, noe som rammer kun noen få prosent av verdens befolkning. For å utelukke dette er det lurt å oppsøke en terapeut som kan hjelpe deg med en grundig klinisk undersøkelse, uten å måtte ta en MR eller røntgen.

   Det største problemet med å utføre en bildeundersøkelse er at det vil i de fleste tilfeller vise noe, men som ofte ikke er relatert til den aktuelle smerten.  Studier har vist at mennesker som ikke har ryggsmerter likevel har bukende mellomvirvelskiver, degenerasjon av skiver, virvler og ledd, og artritt på røntgen eller MR-undersøkelsen. Med andre ord, bildene samsvarer ikke alltid med hva man opplever av symptomer, og kan således være en feilkilde i tolkningen av pasientens status.

   2. Ryggen er sårbar, og kan lett skades?

   Mange tror at ryggraden er skjør, og må derfor beskyttes. Denne feilantagelsen har ført til at mange har informert og utført behandlinger som har fremmet frykt, overbeskyttende bevegelser, kompensatoriske bevegelser, uførhet og inaktivitet. Eksempler på slik skremselspropaganda:

   • Bekkenet ditt er skjevt
   • Skiven din er sklidd ut
   • Du har fått låsninger
   • Du har benlengdeforskjell
   • Leddene dine kan gro sammen
   • Ryggen din er skeiv og må rettes opp

   Ved smerter beveger man seg ofte annerledes, noe som kan gi inntrykk av at noe er ”ute av stilling”. Likevel, forskning viser tydelig at disse strukturene ikke kan ”gå ut av stilling” eller ”skli ut”. Noen terapeuter forteller folk at de kan behandle strukturene på plass gjennom behandling som manipulasjon. Mange vil oppleve en midlertidig lindring etter en slik behandling, men dette skyldes påvirkning i nervesystemet og muskelavspenning, og ikke på grunn av at noe dyttes på plass, verken ledd eller skiver.

   3. Jeg kan ikke trene når jeg har vondt i ryggen?

   Trening av kjernemuskler i mage og rygg har blitt veldig populært for å bekjempe ryggsmerter. Men det er ikke nødvendigvis mer effektivt mot ryggsmertene enn annen type trening, som for eksempel å gå tur. Det viktigste er uansett at du ikke er redd for å trene og bevege deg, tross ryggsmerter. Det å klare å være avslappet under aktivitet, og å øke belastningen progressivt, vil redusere ryggsmertene betraktelig.

   Aktivitet 30 minutter per dag har vist seg å ha den største helsegevinsten, men all form for aktivitet vil ha sin fordel uansett lengde og mengde.

   Ryggen er designet for å bøyes og løfte med.

   Som andre kroppsdeler, for eksempel kneet, er ryggen designet for å kunne bevege seg og tilpasse seg aktiviteten og belastningen den påføres. Det er viktig å være betinget til å kunne løfte, og samtidig kunne løfte med en god og sikker teknikk.

   Mennesker vil dra seg til ulike teknikker eller løftestrategier, alt ettersom hva som kjennes komfortabelt og effektivt: akkurat på samme måte som man har ulike løpestiler. Nøkkelen er gradvis progressiv trening og det å la kroppen bli vant til ulike belastninger og vekter. Er du usikker på om du gjør det riktig kan man få hjelp for eksempel av en naprapat.

   Denne videoen tar opp mange gode poenger om ryggsmerter. Den er på 15 minutter, men er vel verdt tiden.

   4. Men noe må jo være ødelagt eller skadet i ryggen når den gjør vondt? Eller?

   Vanligvis er smerte et tegn på skade i kroppen. Enkelte ryggsmerter kan være relatert til plutselig, gjentatte eller tungt belastede episoder. Likevel vet vi nå at ryggsmerter også kan være årsaket av mange ulike faktorer. Dette inkluderer fysisk tilstand, mental helse, livsstil, sosiale relasjoner, arv og miljø.

   Har du for eksempel opplevd å få hodepine i sammenheng med stress, dårlig søvn eller når du er sliten? Ryggsmerter kan utarte seg på samme måte. For mange mennesker kan ryggsmertene oppstå fra mindre mekaniske triggere, som bare det lille å plukke noe opp fra bakken, eller det å stå opp fra sengen om morgenen.

   Likevel er det ikke nødvendigvis den lille triggeren som er årsaken til smerten, men heller alle de bakomliggende faktorene som har pågått over en lengre periode, som høyt stressnivå kombinert med for lite søvn eller fysisk aktivitet. Ryggsmerten er unik for hver person, og det å være bevisst over de ulike faktorene kan være med på å gi deg en større forståelse av smerten din. På denne måten kan du bli flinkere til å påvirke de faktorene som kan trigge smerten din, og forhåpentligvis klare å unngå smerten.

   I denne artikkelen kan du lese mer om langvarig smerte.

   5. Når jeg får vondt er det eneste som hjelper å ligge på gulvet, og jeg må vel ha en operasjon for å bli bra?

   Studier viser at det å holde seg aktiv, samt å opprettholde daglige aktiviteter når ryggsmerter oppstår, faktisk hjelper mot smertene. Det fører til raskere tilbakegang til normalen, i motsetning til å legge seg ned og ta det med ro. Hvile kan nok initialt lette smertene noe, men å ligge over lengre tid er forbundet med mer smerte, dårligere funksjon, lengre fravær fra jobb, samt forlenget forekomst av ryggsmertene. Med andre ord; kom deg ut og beveg deg tross smertene. Flere korte turer om dagen, helst i naturen med variert underlag er vår tommelfingerregel.

   Operasjon er sjeldent et alternativ for ryggsmerte. De få tilfellene operasjon bør vurderes, er om man har utstrålende smerter i ben som sterkt påvirker funksjon og livskvalitet over flere uker sammenhengende. Operasjon vil i disse tilfellene lette symptomene ut i ben, men ikke alltid hjelpe på ryggsmertene. Derfor er alltid manuell behandling og fysisk aktivitet førstevalg i behandlingen av ryggsmerter.

   Ryggsmerter kan bli kurert.

   Det er på tide at vi snart endrer tankegangen vår rundt ryggsmerter. Smerter i ryggraden er ofte forbundet med panikk og frykt. Man kan selvfølgelig skade ryggen, eller oppleve ryggsmerter, men vær selvsikker på at det vil bli bedre. Hvordan du takler smertene er avgjørende for hvordan det vil påvirke hverdagen din.

   Det skal ikke være nødvendig at man ”må lære seg å leve med smertene”.

   Man kan sammenligne akutte ryggsmerter med et overtråkk i ankelen. Først er det veldig vondt og smerter, men over tid, med gradvis og kontrollert bevegelse og belastning så vil det bli bedre. Det å unngå å bruke ankelen vil ikke bedre den, og det samme gjelder for ryggen.

   Det er også viktig at man tar hensyn til de faktorerene som kan spille inn på ryggsmertene. Det å kunne sette seg personlige mål, påvirke relevante faktorer som livsstil og helse, delta i aktiviteter man liker, avspenning, mindre stress på jobb, bedre sosialt liv med familie og venner – alt dette er viktig for bedring av ryggsmertene. Det er derfor viktig at man tar grep om plagene og endrer de i en positiv retning.

   Og om du skulle oppleve at ryggsmertene kommer tilbake på et tidspunkt – ingen panikk. Det vil gå over igjen om du følger rådene vi har tatt opp i denne artikkelen. Om det er noe du lurer på så er vi her for å hjelpe deg. Vi hjelper pasienter med ryggplager HVER dag.

   Informasjon hentet fra: Dr. Mary O’Keeffe, Dr. Derek Griffin, Dr. Kieran O’Sullivan, Professor Peter O’Sullivan, Professor Chris Maher.