Midt i hjertet av Oslo løper åtte par ben opp en bratt bakke. De nærmer seg slutten av en fem kilometer lang løype. Pusten går raskere og samtalene tregere nå enn for tre kilometer siden, naturligvis. Men det føles godt. Det er ikke bare bena som er ute på løpetur, heldigvis. Det er også en torso samt armer og i dette tilfellet viktigst av alt; hodet. RØN er en løpegruppe med fokus på mental helse. Det er en bevegelse i bevegelse hvor det er helt greit og ikke ha det så greit.
RØN er en gruppe mennesker som møtes hver lørdag i Frognerparken for å løpe en løype på 5 km. Formålet er at man skal få en digg start på dagen, få ut litt guffe og snakke med andre som går gjennom, eller har gått gjennom, en tøff periode selv. Noen av de som er med på turen sliter med angst, andre er deprimerte, mens andre igjen ikke har noen psykiske lidelser og er kun med fordi det er deilig å løpe, og det må jo også være greit.
Løpegruppe med fokus på mental helse
Tre kilometer ut i løypa går praten fortsatt varmt. Deltagerne snakker om ting som man kanskje ikke snakker om med så mange andre. Det er noe med at det å være i bevegelse gjør det lettere å snakke om ting. Du er ute i det fri, du puster frisk luft, kroppen jobber og hjernen slapper litt mer av. Man skulle kanskje tro at dette blir en tung og alvorstynget løpetur, men den blir ikke nødvendigvis det. Det er mye smil og latter.
Samtaler om mental helse innebærer ikke alltid at man sitter sammenkrøpet på et gulv, stirrer i bakken og tvinger ut ordene. Ikke at det er noe galt med det heller. Men man kan faktisk snakke om disse problemene med hevet hode, lette steg og en relativt klar røst.
De åtte trøtte kroppene har nådd sin endelige destinasjon. Ovenfor Monolitten er det en statue som det sprintes eller gås opp til, alt etter hvor sterk man føler seg. Turen avsluttes med litt uttøying og snakk om hva man skal gjøre resten av helgen.
Det har vært en fin tur, vel brukte 35 minutter. Man har fått brukt kroppen, luftet sinnet og vært litt sosial. Og det er dét RØN handler om.
RØN er åpent for alle, men vår ”målgruppe” er unge voksne, folk mellom 18 og 35 år. Er du eldre eller yngre enn dette er du selvfølgelig velkommen uansett.
Vi har en facebookside hvor vi prøver å oppdatere med relevant informasjon.
25 000 løpeglade deltar på BWM Oslo Maraton i morgen. Målet mitt for morgendagens maraton er å ha det gøy med løpingen. Samtidig har de fleste et tidsmål de prøver å oppnå. Her kommer min sjekkliste og 5 gode råd før Oslo Maraton.
1. Rolig langkjøring helga før løpet
En uke før løpet liker jeg å ha en rolig langkjøringsøkt. Denne økten skal være en økt hvor man kan ta en siste test av utstyret og klærne man har tenkt til å bruke på løpsdagen. Samtidig kjenner jeg etter på kroppen om alt kjennes greit ut. Dersom jeg kjenner noe ubehag i legger, knær, hofter eller andre steder vil jeg ha en uke til å tøye eller massere bort de siste problemene.
Siste uken handler om fin-tuning. Oppkjøringen er ferdig og siste uken skal man samle overskudd. Søvn er viktig for riktig oppladning, så jeg prøver og ta tidlig kvelden hver dag. Det kjøres litt rolige løpeturer, samt daglig tøying og massering av ømme muskler. Denne gangen fikk jeg også hjelp av vår massør Jedrek til å gjøre beina mine klare. Kan anbefales på det varmeste, og selv synes jeg det er best med behandling 2-3 dager før konkurransen, slik at kroppen får roet seg litt 1-2 dager før. Dagen før løpet løper jeg alltid 3-4 km for å få litt fart i beina.
3. Dagen før løpsdagen
Denne dagen er viktig for meg. Jeg bruker mye tid på forberedelser denne dagen. Først og fremst liker jeg å hente startnummeret denne dagen så jeg slipper unødvendig stress før start. Da kan man også bruke god tid i teltet og snakke med andre som er mer eller mindre interessert i løping. Her finner man gjerne også inspirasjon til videre trening. Klær er selvfølgelig nyvasket, pulsklokke er nyladet og skoene står fremme.
4. Mat
For å prestere optimalt er det viktig med nok næring. Her finnes det mange tips til hva man bør spise som jeg ikke skal gå inn på. For meg er det viktigste å tenke litt fremover. Jeg har gått på en smell tidligere hvor jeg ikke hadde planlagt hva jeg skulle spise etter løpet. Når man da ligger helt utmattet på sofaen angrer man fort på at man ikke lagde dobbel porsjon dagen før, eller på annen måte hadde planlagt for matinntak etter løpet.
5. Humør
Sist, men ikke minst er det viktig å starte løpet i godt humør. Det kommer til å bli trangt, og man må forvente å bli både dyttet og tråkket på. Så sørg for en god natts søvn og beregn god tid før løpet så man slipper å bli stresset.
Er du plaget av hodepine, magesmerter, eller smerter fra muskler og ledd? Osteopat Eirik Kristiansen kan hjelpe deg. Som osteopat jobber han til daglig med plager fra muskler og skjelett, og han brenner for å hjelpe mennesker som plages av smerter.
Hva er osteopati og hva gjør egentlig Osteopat Eirik Kristiansen?
En osteopat er en spesialist på behandling av smertetilstander i kroppen. Med bakgrunn i kroppens anatomi, fysiologi, nevrologi, sykdomslære og biomekanikk kan jeg hjelpe nettopp deg. Jeg er genuint interessert i faget mitt, og derfor er jeg kjempeglad for å ha fått muligheten til å bli en del av teamet til Rygg og Rehab, hvor jeg ønsker å tilføre ny kompetanse og kunnskap.
Hva skiller en osteopat fra en naprapat?
Vi osteopater jobber også med bindevevet mellom muskel- og skjelettsystemet og andre organsystemer som nerver, lymfer, fordøyelses-, sirkulasjons- og respirasjonssystemet. Dette er den største forskjellen på naprapatene i teamet, og meg som osteopat.
Hvordan er utdannelsen til Osteopat Eirik Kristiansen?
Jeg er utdannet ved Høyskolen Kristiania i Oslo. Jeg erfarte tidlig at kropp og helse var av betydelig interesse for meg, i tillegg har jeg en genuin interesse for mennesker. Dermed var yrkesveien formet relativt tidlig – det måtte bli innenfor helsetjenesten. Gjennom et fireårig osteopatistudie har jeg ervervet meg nødvendig kunnskap om menneskekroppen og hvordan den fungerer.
Jeg kan hjelpe pasienter i alle aldre, behandlingen er skånsom og passer alle. I min behandling benytter jeg meg av tøying av muskler, tøying av ledd, muskelteknikker og leddjusteringer.
Plages du av smerter i muskel- og skjelettsystemet, hodepine, stivhet i muskler og ledd eller kanskje bare ønsker veiledning og rådgivning? Da er du hjertelig velkommen til å bestille en time hos meg ved Rygg og Rehab i Drammen eller Asker så finner vi ut sammen hvordan du skal gjenoppta en smertefri hverdag.
Timebestilling kan gjøres direkte her eller ved å ringe eller sende sms til 975 87 348. Du kan lese mer om Eirik Kristiansen på denne siden.
Hva er trykkbølgebehandling? Hvilke diagnoser brukes det mot, og hva kan du gjøre selv? Du har sikkert hørt om musearm, tennisalbue og golfalbue. Dette er tilstander hvor det forekommer en irritasjon rundt senens innfestning til skjelettet, som i mange tilfeller leder til smerte. Slike plager kan være fryktelig irriterende, ettersom det kan ta lang tid før man blir bra.
Men frykt ikke. Det finns behandling som kan hjelpe deg. Vitenskapelig dokumenterte studier viser at 60-80% blir mye bedre, om ikke helt smertefri med trykkbølgebehandling. Dette kombinert med øvelser som styrker senen, og forebygger at tilstanden kommer tilbake.
Hva er trykkbølgebehandling?
Trykkbølgebehandling brukes primært ved senelidelser, som er smerte og irritasjon rundt muskelens sene og innfestningen til skjelettet. Trykkluft appliseres gjennom en pistol, som gir 2000 slag ned i senen hvor smerten er lokalisert. Virkningsmekanismen er å skape en akutt reaksjon i smerteområdet, og bryte ned nerver og blodårer som kan ha vokst inn i senen. Disse skal ikke være der, og kan lede til mer smerte. Egentlig mye av det samme man ønsker å påvirke ved et kirurgisk inngrep, men uten bruk av skalpell.
Hensikten med behandlingen er å stimulere kroppens egne selvreparerende evne. Det er vanlig å oppleve en umiddelbar smertelindring, og bedre funksjon etter behandlingen. Behandlingen tar drøye 4 minutter, og gjøres over en serie på 5 behandlinger med 1 ukes intervaller. Ved siden av trykkbølgebehandlingen gjør vi vanligvis manuell behandling av området, og bruker kinesiotape rundt smerteområdet som sitter på mellom behandlingene.
Fordelen med trykkbølgebehandling er at man unngår langvarig bruk av smertestillende eller betennelsesdempende medisiner, og evt kortisoninjeksjon eller operasjon. Mest effekt, kortest tid og minst mulig bivirkninger.
Trening mot senebetennelse?
I tillegg til trykkbølgebehandlingen er det viktig å jobbe på egenhånd med et spesifikt treningsprogram i 12 uker. Denne treningen kalles for eksentrisk trening, og går ut på å gjøre en bremsende bevegelse med musklene rundt leddet i det aktuelle området. Dette utsetter senen for større belastning som bygger opp senen, og man unngår tilbakefall.
Før man setter i gang med treningen, er det også viktig å avlaste området som er smertefullt. Årsaken til at man får disse problemene, er i de fleste tilfeller som følge av overbelastning.
Men sener skal jo tåle belastning, og da må man spørre seg hvorfor de reagerer på det som har utløst symptomene.
Som oftest er det «too much, too soon», og det oppstår en konflikt mellom belastningen på vevet, og forutsetningene man har for å tåle dette uten å oppleve smerter. Endringer er som regel grunnleggende for å bli bra, og det kan være mer variasjon på arbeidsplassen, trening for å forbedre kroppsholdningen, forbedring av løpeteknikk og kanskje nye joggesko.
Hva hjelper trykkbølgebehandling mot?
Trykkbølgebehandling kombinert med eksentrisk trening kan være en effektiv behandling av disse diagnosene. Under hvert punkt er en øvelse du kan gjøre for å forebygge tilstanden.
Tennisalbue (musearm)
Smerte lokalisert på utsiden av albuen. Vondt å løfte kaffekopp, håndhilse, løfte melkekartong ut av kjøleskapet eller ringperm ut av hylla. Kan ha sin årsak i overdreven bruk av mus og tastatur, men også mange håndverkere pådrar seg dette.
Golfalbue
Smerte lokalisert på innsiden av albuen. Vondt å gripe og holde, spesielt med strak arm. Ikke like vanlig som tennisalbue, men oftest provosert av tung belastning som å holde tunge bæreposer over lang tid, eller nytt treningsprogram hvor man griper litt for hardt. Vi ser mange som begynner med crossfit får en tendens til dette i begynnelsen, da de ikke er helt vant med belastningen.
Senebetennelse i skulderen
Smerte lokalisert på framsiden av skulderen. Vondt å løfte armen, og det kan hugge til i visse vinkler. Kan være smertefullt å kle på seg, samt å shampoonere håret. Det er vanlig at smertene sprer seg til utsiden av overarmen, og det kan være smertefullt å ligge på skulderen når man sover. I noen tilfeller er det slik at en av senene kan komme i klem når armen løftes over 90 grader, som for eksempel ved svømming og maling av tak og vegger.
Jumpers knee (hopperkne)
Smerte lokalisert under kneet/kneskålen. Vondt å gå ned på huk eller ett bens knebøy. Årsaken kan være at man mangler styrke eller bevegelighet i framside lår, og overbelastningen fører til at smertene setter seg i senen mellom kneskålen og leggen. Unge gutter som spiller for mye fotball kan få denne type problematikk, og da kalles det Schlatters. Det er dog en litt annen type skade, men trykkbølgebehandling hjelper mot begge diagnosene. Vanlig å se i idrettene håndball, basketball og volleyball.
Runners knee (løperkne)
Smerte lokalisert på utsiden av kneet. Vondt å sitte lenge da kneet har en tendens til å stivne, og smerter kan oppleves ved løping eller gange. Det er sjeldent at årsaken sitter i samme område som symptomene, da det ofte har en sammenheng med mangel på styrke eller bevegelighet i setemusklene på sidene rundt bekkenet. Kan også ha en sammenheng med løpeteknikk, intensitet, for lite restitusjon samt feil valg av joggesko.
Beinhinnebetennelse
Smerte lokalisert enten på framsiden eller innsiden av leggen. Vondt ved gange og løping, ofte årsaket av for intensiv trening og for lite restitusjon. Om ikke hvile og avlastning hjelper kan trykkbølge hjelpe på symptomene. Om man ønsker å bli en bedre løper så kan et 10 ukers treningsprogram være hensiktsmessig, slik at kroppen får en sjans til å takle kravene løping setter på muskulaturen i leggen.
Akillessmerter (akillestendinitt)
Smerte lokalisert rundt akillessenen. Vondt å gå i trapper om morgenen, og i de værste tilfellene veldig vanskelig å stå på tå med det vonde benet. Kan årsakes av dårlige sko, helkappe som ligger og gnager, og løpetrening i motbakke som stiller høyere krav til akillessenen. Kan også ha en sammenheng mellom for lite restitusjon og for intensiv trening.
Smerte under hælen (plantarfascitt)
Smerte lokalisert rett under hælen eller under foten. Vondt å gå de første stegene om morgenen, eller de første stegene etter man har suttet en lengre periode for eksempel på kontoret, i bilen eller på kino. Tilstanden kan oppkomme ved for harde sko, for mye gange eller trening på hardt underlag, mye gange barbent eller i kun sokker på harde gulv over lengre tid, eller på grunn av overvekt. Vi ser mange sykepleiere og håndverkere få denne plagen, hvor de går på betonggulv gjennom hele arbeidsdagen. Har man hatt plagene over lengre tid kan det utvikles til hælspore som også kan behandles med trykkbølgebehandling. Gir ikke trykkbølgebehandling og øvelser god nok effekt, kan det være avlastende med en tilpasset innleggssåle.
Kjente sitater fra pasienter med kink i nakken: «Jeg har ligget forkjært, jeg våknet med smertene og kunne ikke se til siden, jeg sovnet på toget, jeg har ligget i en annen seng i helgen». Dette er vanlige problemstillinger, og i denne artikkelen utdyper vi litt om tilstanden, og hva man kan gjøre for å bli bedre. Akutte nakkesmerter er svært ubehagelig, og vi hjelper pasienter med dette hver dag. Lengst ned er også noen fine øvelser som vi pleier å anbefale.
Hva er kink i nakken?
Kink i nakken kalles på fagspråket for akutt torticollis, og i de aller fleste tilfeller med akutte nakkesmerter, er problemet hovedsakelig muskulært. Nakken består av flere lag med muskler som har ulik rolle, og ved kink i nakken har noen av disse gått i krampe. Det er derfor vanskelig og smertefullt å se fra side til side, bøye hodet opp eller ned, eller tippe øret ned mot skulderen. Smertene varierer ut i fra hvilke muskler som er påvirket, og det er normalt at det kun setter seg i en av sidene. Kink i nakken kan nesten diagnostiseres på venterommet, da pasientene roterer skuldrene i stedet for nakken. Litt som frankenstein på bildet over, eller grannen i tv-serien Beck på bildet under.
Hvorfor får man kink i nakken?
En logisk teori om hvorfor musklene går i spenn, kan være relatert til mellomvirvelskivene i nakken. Som i korsryggen hvor man kan få akutt lumbago, hekseskudd, eller kink i ryggen, er det litt den samme problemstillingen som ved kink i nakken. Blir mellomvirvelskivene utsatt for økt trykk, vil kroppen ofte reagere med å spenne opp musklene i området rundt. Dette for å beskytte mot en eventuell trussel som kan skape prolaps, om belastningen fortsetter.
I nakken utarter dette seg i form av at man kan ha hatt hodet i en spesiell vinkel, og muskelspasmen som oppstår er tiltenkt for å beskytte skivene. Dette skjer typisk om man er på reise og sovner på fly, tog eller i bil når man sitter og henger med hodet, eller har det i en uvant posisjon over lengre tid. Det kan også oppstå om man ligger i en seng som er forskjellig fra den man er vant med, om puta har falt ned på gulvet, eller om man har sittet i boblebad utendørs om vinteren og blitt kald over nakken slik at musklene stivner.
Årsakene til akutte nakkesmerter kan være mange, men i de fleste tilfeller så er det ikke at man har ligget litt feil som danner hele grunnlaget for at man får kink i nakken. Det er som regel statisk belastning, høye skuldre eller en stresset hverdag som har pågått over lengre tid, som ligger til grunn for at man er mer utsatt for å få problemet.
Hva slags behandling er effektivt mot kink i nakken?
Når vi får inn pasienter med kink i nakken, er vi særs nøye med å gjøre en grundig klinisk undersøkelse for å utelukke at det ikke er noe annet enn de muskulære krampene som ligger til grunn for smertene. All behandling som øker sirkulasjonen bidrar til at spenningene løsner, og man får mer bevegelsesfrihet og smertelindring. Teknikkene vi benytter i en naprapatbehandling er en kombinasjon av massasje, pressur av triggerpunkter, tøying av muskler samt justeringer av stive ledd.
Vi får ofte spørsmål om ibux-gel er lurt å smøre på det vonde området. Tanken bak dette er jo i utgangspunktet fornuftig, ettersom man behandler det påvirkede området, istedet for hele kroppen som det ville vært i pilleform.
Men så er det jo slik at smertestillende og betennelsesdempende preparater kun har moderat effekt når problemet sitter i musklene. Da er det bedre å gjøre det man kan for påvirke musklene, og det er å bruke de og dermed øke sirkulasjonen slik at de blir normalisert. Det kan være hensiktsmessig å bruke varmekremer som tigerbalsam eller linnex, eller en pose med frosne erter pakket inn i et kjøkkenhåndkle, som man legger over det vonde området.
Å bruke varme eller kulde kan ofte være en bedre smertelindrer enn legemidler mot muskulære plager, og dessuten helt fritt for bivirkninger.
Videre så anbefaler vi fysisk aktivitet som å gå tur, og rulle på skuldrene. Nakkesmertene er jo ubehagelige spesielt den første dagen, men i veldig få tilfeller farlig, og man vil bli bra igjen om man takler smertene på en god måte.
3 gode øvelser for å lindre smertene ved kink i nakken:
1. Denne øvelsen øker bevegeligheten i leddene:
2. Denne øvelsen øker sirkulasjonen i musklene i nakke og skuldre:
3. Denne øvelsen letter på spenninger i nakke og skulderpartiet:
Om det er noe du lurer på er det bare å ta kontakt med oss. Det beste er å fylle ut kontaktskjemaet.
