Er du plaget av hodepine, magesmerter, eller smerter fra muskler og ledd? Osteopat Eirik Kristiansen kan hjelpe deg. Som osteopat jobber han til daglig med plager fra muskler og skjelett, og han brenner for å hjelpe mennesker som plages av smerter.
Hva er osteopati og hva gjør egentlig Osteopat Eirik Kristiansen?
En osteopat er en spesialist på behandling av smertetilstander i kroppen. Med bakgrunn i kroppens anatomi, fysiologi, nevrologi, sykdomslære og biomekanikk kan jeg hjelpe nettopp deg. Jeg er genuint interessert i faget mitt, og derfor er jeg kjempeglad for å ha fått muligheten til å bli en del av teamet til Rygg og Rehab, hvor jeg ønsker å tilføre ny kompetanse og kunnskap.
Hva skiller en osteopat fra en naprapat?
Vi osteopater jobber også med bindevevet mellom muskel- og skjelettsystemet og andre organsystemer som nerver, lymfer, fordøyelses-, sirkulasjons- og respirasjonssystemet. Dette er den største forskjellen på naprapatene i teamet, og meg som osteopat.
Hvordan er utdannelsen til Osteopat Eirik Kristiansen?
Jeg er utdannet ved Høyskolen Kristiania i Oslo. Jeg erfarte tidlig at kropp og helse var av betydelig interesse for meg, i tillegg har jeg en genuin interesse for mennesker. Dermed var yrkesveien formet relativt tidlig – det måtte bli innenfor helsetjenesten. Gjennom et fireårig osteopatistudie har jeg ervervet meg nødvendig kunnskap om menneskekroppen og hvordan den fungerer.
Jeg kan hjelpe pasienter i alle aldre, behandlingen er skånsom og passer alle. I min behandling benytter jeg meg av tøying av muskler, tøying av ledd, muskelteknikker og leddjusteringer.
Plages du av smerter i muskel- og skjelettsystemet, hodepine, stivhet i muskler og ledd eller kanskje bare ønsker veiledning og rådgivning? Da er du hjertelig velkommen til å bestille en time hos meg ved Rygg og Rehab i Drammen eller Asker så finner vi ut sammen hvordan du skal gjenoppta en smertefri hverdag.
Timebestilling kan gjøres direkte her eller ved å ringe eller sende sms til 975 87 348. Du kan lese mer om Eirik Kristiansen på denne siden.
God søvn, kombinert med fysisk aktivitet, riktig mat og drikke er viktige hjørnesteiner for god helse. Dessuten er det viktig for å styrke immunforsvaret. Derfor er det viktig at du reflekterer over hvordan du sover. Vi vil alle våkne uthvilte, for da føler vi oss bedre, og dagen blir bedre. Likevel sliter mange med søvnproblemer. Det kan handle om å ikke få sovne, å våkne midt på natten, eller veldig tidlig på morgenen. Men hva er nøkkelen til en god natts søvn? Med denne artikkelen får du 8 gode tips til hvordan du kan unngå søvnproblemer.
1. Sov på bestemte tider
Forsøk å gå til sengs og våkne til samme tid hver dag. Faste rutiner er bra, og gir god søvn. Planlegg morgenens gjøremål kvelden i forveien, som å smøre matpakke og legge frem klær slik at neste dag får en mindre kaotisk start. Forbered også en god frokost, så blir det lettere å komme seg opp.
2. Soverommet skal invitere til søvn
Soverommet skal være en plass for ro og hvile. Et sted der man ikke jobber. Gjør soverommet til et avslappende sted. Tenk på farge, innredning og belysning. Rolige farger, flere mindre lyskilder og visse planter gjør at du sover bedre. Med et nøytralt utgangspunkt blir det lettere å få god søvn. Er det svært rotete kan det være distraherende.
Den siste timen før du skal legge deg kan det være fordelaktig å senke belysningen, for å forberede kroppen på at det snart er «lights out». For mye lys kan gjøre at du ikke sovner, eller sover like dypt. Den beste søvnen får du når det er bekmørkt. For å få det mørkt på soverommet finnes det ulike mørkleggingsgardiner, som samtidig forhindrer innsyn. Eventuelt kan du bruke sovemaske som mange benytter når de er på reise.
4. Sengens rolle
Sengen bør føles komfortabel, passe måten du sover på, og gjerne være nøye utvalgt og testet ut. Om du våkner midt på natten er det bedre å stå opp en liten stund, for deretter å la kroppen få ro og hvile, sammenlignet med å vri seg rundt i sengen om madrassen ikke føles riktig. Tommelfingerregel for valg av riktig madrass: er du stor og tung trenger du en madrass som er fastere, er du liten og lett bør du ha en som er litt mykere. Da får kroppen nok støtte, og det blir enklere å slappe av.
5. Puten er viktig
Ligger du på rygg, på siden eller på magen? Velg pute utifra hvordan du liker å sove. Noen sverger til tempurputer som er ergonomisk tilpassede, og noen hater dem. Det er derfor viktig å prøve ut ulike puter i forskjellige størrelser, for å finne den som gir deg best støtte. Da blir det enklere å finne en god posisjon du kan hvile i.
Nakkens posisjon er også viktig for å puste riktig når man sover. Man skal lett kunne puste dypt med magen, og det blir vanskelig om puten er altfor stor. Dette kan være en årsak til at du kan våkne med hodepine. Feil pute kan også føre til at du sover med anspente nakkemuskler, og det forstyrrer ofte nattesøvnen. I verstefall kan du våkne med kink i nakken. Mange har erfaring med akkurat dette, og tar ofte med seg sin egen pute når de er på reise.
Soverommet bør ikke være for varmt. Du sover bedre om det er litt svalt. Ikke vær redd for å åpne vinduet på gløtt, uansett årstid. Dyner finnes i ulike varianter, og de fleste bør ha en sommerdyne og en vinterdyne til de ulike årstidene. Det skaper også en behagelig følelse om du bytter sengetøy ukentlig, og lufter ofte.
7. Logge ut
Unngå å bruke mobilen, nettbrettet eller laptopen den siste timen før du skal sove. Studier viser at det blå og skarpe lyset fra skjermen gjør det vanskeligere å slappe av, hvilket gjør at det kan ta lengre tid før du sovner. Dette ser vi ofte som en årsak til søvnproblemer.
8. Dagslys og mosjon
Prøv å få mye dagslys i løpet av dagen, og hold kroppen i bevegelse. Unngå koffein og sukker på kvelden, og ta deg tid til å senke tankene og tempoet før du skal legge deg. Les en god bok, ta et fotbad eller en kortere kveldstur. Det øker sjansene for en god natts søvn.
Akutt vondt i ryggen, også kjent som “kink i ryggen”, “hekseskudd”, «gangsperre» eller “lumbago” er en smertefull, men som regel en helt ufarlig tilstand. Smertene kan vare alt fra timer, noen dager eller i noen tilfeller opp mot en ukes tid. Om smertene vedvarer mer enn dette, eller om det er stadig tiltagende smerter, er det lurt å få en grundig undersøkelse og utredning ved en av våre klinikker. Det er dette vi jobber med hver dag, og i denne artikkelen forklarer vi rundt problemstillingen og gir deg noen gode råd.
Du har kanskje selv opplevd å ha akutt vondt i ryggen, eller så kjenner du nesten garantert noen som har hatt det. Og da kjenner du deg kanskje igjen i noen av de vanlige symptomene ved akutt ryggsmerte:
Ryggen låser seg plutselig og blir veldig smertefull
Det hugger til i visse posisjoner eller vinkler
Tiltagende stivhet i ryggen før smertene kom
Smerte som stråler ut i hofte, sete og ben
Smertene sitter ofte på et bestemt punkt i ryggen
Man kan se litt skjev ut i ryggen
Det kan føles som om ryggen eller bena svikter
Stiv i ryggen om morgenen, og smerter ved å bøye seg fremover
Vondt å reise seg opp etter man har sittet en stund
Men hva kan jeg gjøre når jeg får akutt vondt i ryggen, da?
Generelt sett så kan man si at det viktigste er å holde seg mest mulig i bevegelse. Forsøk å finne en så smertefri stilling som mulig, slik at du klarer å slappe av. Så starter du med forsiktige bevegelser fra dette utgangspunktet. Så snart du klarer å gå, så gjør du dette. Alternativt kan du først stå og tråkke på en pute for å få den samme bevegelsen som du har når du går, bare på mykt underlag.
Forsøk å beveg degså naturlig som mulig, uten at du spenner deg fordi du frykter at det skal gjøre vondt, eller i for store bevegelser slik at det gjør alt for vondt. Veksle mellom bevegelse og avlastning i smertefrie posisjoner. Prøv å puste rolig gjennom bevegelser du forventer skal gjøre vondt. Holder du pusten som er veldig vanlig, for eksempel når du skal reise deg opp så spenner du unødvendig mye muskler.
Og ikke minst: Si til deg selv at det går over. Fordi det gjør det.
Når du så klarer å gå, kom deg ut. Helst i skog og mark, eller på mykere underlag som gress. Mange korte turer er bedre enn én lang. Undersøkelser viser at jo raskere du kommer tilbake i bevegelse og normal daglig aktivitet, desto raskere blir du smertefri.
Om det er vanskelig å bevege deg som normalt, eller tilnærmet normalt, så kan man prøve å ta smertestillende eller betennelsesdempende, men disse er egentlig ingen god løsning på problemet. Dette kan dempe de verste smertene slik at du kan bevege deg litt bedre, slik at du får kommet deg ut for å gå, eller får sovet bedre på natten.
Andre alternativer kan være varmepose eller ispose for lokal lindring i den akutte fasen. Hold posen på området mellom 20-30 minutter, 5-6 ganger i løpet av de første dagene. Husk at ved bruk av ispose må du ha noe i mellom posen og huden, som for eksempel et kjøkkenhåndkle.
Man blir ikke nødvendigvis bedre av å være hjemme. Akutte smerter i ryggen kan være veldig smertefullt, og til tider virke handikappende. Forsøk likevel å tilpasse arbeidsdagen og hverdagen din slik at du ikke blir sengeliggende. Har du hev- og senkbart skrivebord på jobben er dette å anbefale. Snakk med arbeidsgiveren din og hør om du kan få ta pauser i løpet av dagen, slik at du kan gå noen korte turer. Dette er mye bedre tatt i mot enn å bli sykemeldt.
Husk at vondt i ryggen sjeldent skyldes en alvorlig lidelse, og at det ofte forsvinner i løpet av noen få dager. Regelmessig aktivitet og trening er den beste medisinen og behandlingen du kan gi din egen kropp.
Det er likevel verdt å vite at visse ryggplager også kan være forårsaket av mer alvorlig sykdom, og det kan derfor være lurt å være bevisst på det vi kaller for ”røde flagg”, eller faresignaler sammen med ryggplager.
Typiske symptomer ved akutt vondt i ryggen du bør ta opp med fastlegen din:
manglende kontroll med urin og avføring
følelsesløshet rundt endetarmsåpningen eller i skrittet
smerter nedover ett eller begge ben, som blir gradvis verre
betydelig svekkelse av muskulaturen eller stort vekttap uten logisk forklaring
tidligere kreftsykdom
intense smerter, også i hvile, som ikke blir mindre i løpet av en uke
uforklarlig kvalme / oppkast / diaré
ryggsmerter etter et fall eller en skade, som ikke går over
Om du har spørsmål om dine ryggplager, ikke nøl med å ta kontakt med oss. Vi har akuttvakt 365 dager i året. På denne siden kan du lese mer om vår akuttvakt.
Hva er trykkbølgebehandling? Hvilke diagnoser brukes det mot, og hva kan du gjøre selv? Du har sikkert hørt om musearm, tennisalbue og golfalbue. Dette er tilstander hvor det forekommer en irritasjon rundt senens innfestning til skjelettet, som i mange tilfeller leder til smerte. Slike plager kan være fryktelig irriterende, ettersom det kan ta lang tid før man blir bra.
Men frykt ikke. Det finns behandling som kan hjelpe deg. Vitenskapelig dokumenterte studier viser at 60-80% blir mye bedre, om ikke helt smertefri med trykkbølgebehandling. Dette kombinert med øvelser som styrker senen, og forebygger at tilstanden kommer tilbake.
Hva er trykkbølgebehandling?
Trykkbølgebehandling brukes primært ved senelidelser, som er smerte og irritasjon rundt muskelens sene og innfestningen til skjelettet. Trykkluft appliseres gjennom en pistol, som gir 2000 slag ned i senen hvor smerten er lokalisert. Virkningsmekanismen er å skape en akutt reaksjon i smerteområdet, og bryte ned nerver og blodårer som kan ha vokst inn i senen. Disse skal ikke være der, og kan lede til mer smerte. Egentlig mye av det samme man ønsker å påvirke ved et kirurgisk inngrep, men uten bruk av skalpell.
Hensikten med behandlingen er å stimulere kroppens egne selvreparerende evne. Det er vanlig å oppleve en umiddelbar smertelindring, og bedre funksjon etter behandlingen. Behandlingen tar drøye 4 minutter, og gjøres over en serie på 5 behandlinger med 1 ukes intervaller. Ved siden av trykkbølgebehandlingen gjør vi vanligvis manuell behandling av området, og bruker kinesiotape rundt smerteområdet som sitter på mellom behandlingene.
Fordelen med trykkbølgebehandling er at man unngår langvarig bruk av smertestillende eller betennelsesdempende medisiner, og evt kortisoninjeksjon eller operasjon. Mest effekt, kortest tid og minst mulig bivirkninger.
Trening mot senebetennelse?
I tillegg til trykkbølgebehandlingen er det viktig å jobbe på egenhånd med et spesifikt treningsprogram i 12 uker. Denne treningen kalles for eksentrisk trening, og går ut på å gjøre en bremsende bevegelse med musklene rundt leddet i det aktuelle området. Dette utsetter senen for større belastning som bygger opp senen, og man unngår tilbakefall.
Før man setter i gang med treningen, er det også viktig å avlaste området som er smertefullt. Årsaken til at man får disse problemene, er i de fleste tilfeller som følge av overbelastning.
Men sener skal jo tåle belastning, og da må man spørre seg hvorfor de reagerer på det som har utløst symptomene.
Som oftest er det «too much, too soon», og det oppstår en konflikt mellom belastningen på vevet, og forutsetningene man har for å tåle dette uten å oppleve smerter. Endringer er som regel grunnleggende for å bli bra, og det kan være mer variasjon på arbeidsplassen, trening for å forbedre kroppsholdningen, forbedring av løpeteknikk og kanskje nye joggesko.
Hva hjelper trykkbølgebehandling mot?
Trykkbølgebehandling kombinert med eksentrisk trening kan være en effektiv behandling av disse diagnosene. Under hvert punkt er en øvelse du kan gjøre for å forebygge tilstanden.
Tennisalbue (musearm)
Smerte lokalisert på utsiden av albuen. Vondt å løfte kaffekopp, håndhilse, løfte melkekartong ut av kjøleskapet eller ringperm ut av hylla. Kan ha sin årsak i overdreven bruk av mus og tastatur, men også mange håndverkere pådrar seg dette.
Golfalbue
Smerte lokalisert på innsiden av albuen. Vondt å gripe og holde, spesielt med strak arm. Ikke like vanlig som tennisalbue, men oftest provosert av tung belastning som å holde tunge bæreposer over lang tid, eller nytt treningsprogram hvor man griper litt for hardt. Vi ser mange som begynner med crossfit får en tendens til dette i begynnelsen, da de ikke er helt vant med belastningen.
Senebetennelse i skulderen
Smerte lokalisert på framsiden av skulderen. Vondt å løfte armen, og det kan hugge til i visse vinkler. Kan være smertefullt å kle på seg, samt å shampoonere håret. Det er vanlig at smertene sprer seg til utsiden av overarmen, og det kan være smertefullt å ligge på skulderen når man sover. I noen tilfeller er det slik at en av senene kan komme i klem når armen løftes over 90 grader, som for eksempel ved svømming og maling av tak og vegger.
Jumpers knee (hopperkne)
Smerte lokalisert under kneet/kneskålen. Vondt å gå ned på huk eller ett bens knebøy. Årsaken kan være at man mangler styrke eller bevegelighet i framside lår, og overbelastningen fører til at smertene setter seg i senen mellom kneskålen og leggen. Unge gutter som spiller for mye fotball kan få denne type problematikk, og da kalles det Schlatters. Det er dog en litt annen type skade, men trykkbølgebehandling hjelper mot begge diagnosene. Vanlig å se i idrettene håndball, basketball og volleyball.
Runners knee (løperkne)
Smerte lokalisert på utsiden av kneet. Vondt å sitte lenge da kneet har en tendens til å stivne, og smerter kan oppleves ved løping eller gange. Det er sjeldent at årsaken sitter i samme område som symptomene, da det ofte har en sammenheng med mangel på styrke eller bevegelighet i setemusklene på sidene rundt bekkenet. Kan også ha en sammenheng med løpeteknikk, intensitet, for lite restitusjon samt feil valg av joggesko.
Beinhinnebetennelse
Smerte lokalisert enten på framsiden eller innsiden av leggen. Vondt ved gange og løping, ofte årsaket av for intensiv trening og for lite restitusjon. Om ikke hvile og avlastning hjelper kan trykkbølge hjelpe på symptomene. Om man ønsker å bli en bedre løper så kan et 10 ukers treningsprogram være hensiktsmessig, slik at kroppen får en sjans til å takle kravene løping setter på muskulaturen i leggen.
Akillessmerter (akillestendinitt)
Smerte lokalisert rundt akillessenen. Vondt å gå i trapper om morgenen, og i de værste tilfellene veldig vanskelig å stå på tå med det vonde benet. Kan årsakes av dårlige sko, helkappe som ligger og gnager, og løpetrening i motbakke som stiller høyere krav til akillessenen. Kan også ha en sammenheng mellom for lite restitusjon og for intensiv trening.
Smerte under hælen (plantarfascitt)
Smerte lokalisert rett under hælen eller under foten. Vondt å gå de første stegene om morgenen, eller de første stegene etter man har suttet en lengre periode for eksempel på kontoret, i bilen eller på kino. Tilstanden kan oppkomme ved for harde sko, for mye gange eller trening på hardt underlag, mye gange barbent eller i kun sokker på harde gulv over lengre tid, eller på grunn av overvekt. Vi ser mange sykepleiere og håndverkere få denne plagen, hvor de går på betonggulv gjennom hele arbeidsdagen. Har man hatt plagene over lengre tid kan det utvikles til hælspore som også kan behandles med trykkbølgebehandling. Gir ikke trykkbølgebehandling og øvelser god nok effekt, kan det være avlastende med en tilpasset innleggssåle.
Paracet? Voltaren? Paralgin forte? Brexidol? Ibux? Naproxen? Pinex Forte? Voltarol? Orudis? Ibux-gel? «Hvis du vet hvor du har vondt – hvorfor behandle hele kroppen?» sier TV-reklamen. Vel vel. Hvilke smertestillende er egentlig best mot ryggsmerter?
En ny studie viser at det smertestillende legemidlet ibux ikke har noen særlig virkning på ryggsmerter. For et par år siden konkluderte Den Norske Legeforening med at heller ikke paracetamol hjelper mot vond rygg. Er det noen fastleger som fremdeles anbefaler smertestillende og betennelsesdempende medisiner mot ryggsmerter?
Uten en enkel løsning som piller gjerne er, kan man lett bli rådvill. Men det er egentlig ingen grunn til å fortvile. Vi har god kunnskap om hva som har effekt på ryggsmerter, og ikke minst hvordan man best mulig unngår problemet uten bruk av smertestillende legemidler.
Men hva fungerer best mot ryggsmertene, da?
Beklageligvis er det ikke alle som liker svaret særlig godt. Men svaret er enkelt, ganske greit å gjennomføre, har en masse positive effekter på organer for øvrig, og er helt uten bivirkninger. Det er det mange ikke vil høre. Svaret er så klart fysisk aktivitet. WHO anbefaler minimum 30 minutter aktivitet med moderat intensitet pr dag. Altså anstrengende nok til å bli litt svett og andpusten.
Det finnes ingen rimeligere, sunnere og bedre dokumentert fremgangsmåte for å få bedre helse, enn å trene litt. Dette er noe vi naprapater virkelig brenner for, og rådgivning rettet mot en mer aktiv hverdag, er noe vi tar opp daglig med våre pasienter. Vi påfører således litt dårlig samvittighet i mange tilfeller, men vi vil bare pasientene våre det beste.
Derfor har vi også tatt oss tid til å lage en øvelsesbank med over 50 ulike øvelser for bevegelighet og styrke. Enkle øvelser som ikke har noe særlig krav til utstyr, annet enn kroppen i seg selv. Disse kommer snart på vår nye hjemmeside hvor det er lettere å navigere etter kroppsdeler, men i mellomtiden kan du ta en kikk i vår YouTube-kanal. Under her ser du en av øvelsene som er fin for kroppens balanse.
Forskning.no kommenterer også den nye studien, og skriver at 80% av befolkningen vil oppleve ryggsmerter i løpet av livet, 50% har hatt ryggplager det siste året, og 15% har det akkurat nå. Om dette var tall du ikke kjente til, ga det deg kanskje motivasjon til å komme deg opp av godstolen?
Hvordan få gode rutiner for å unngå ryggsmerter?
Det viktigste når man setter seg et mål om å få en mer aktiv livsstil, er at aktiviteten du oppsøker gir deg noe tilbake, slik at det ikke kun oppleves som et ork. Ved lystbetont aktivitet vil den bli gjennomført, og troligvis også opprettholdt over tid. Blir aktiviteten etter hvert en hobby, øker sannsynligheten for at man gjør den regelmessig. Og om du er i tvil om aktiviteten du starter med er god for å forebygge helseplager, kan du trøste deg med at det finnes svært lite dokumentasjon om at én type aktivitet er å foretrekke fremfor en annen. Altså, alt er bedre enn ingenting.
Så da kan du kanskje avse 30 min pr dag av dine 107 minutter med tv-titting, eller 127 minutter med internett og sosiale medier?
