Skal du sykle Birken på lørdag? Hvordan har treningen gått i sommer? Har du forberedt hva du skal spise under selve konkurransen? Er alt utstyret i orden? Sykkelrittet nærmer seg med stormskritt, og her er noen gode råd til forberedelser før Birkebeinerrittet.
1. Forberedelser før Birkebeinerrittet: opptreningen
Mange har lagt ned utallige treningstimer for å være forberedt slik at sykkelrittet skal gå best mulig. Da er det smart å gjøre de riktige trekkene de siste ukene fram mot rittet også.
Har du trent etter planen gjennom feriemåneden og føler dette fungerer, så fortsetter du å følge planen. Har du trent mindre enn planlagt i sommer så er det lett å bli fristet til å ta igjen den treningen og sykkelturene man ikke har fått gjennomført. Det er ikke så smart, ettersom det er lett å gå på en smell. Ta en uke hvor du øker treningen progressivt for å komme inn i treningsrytmen igjen. Ta noen rolige og kortere langturer og vær veldig bevisst på å ikke smelle til med for høy intensitet på intervalløktene. Den neste uken kan du øke intensiteten.
Intervalløktene bør du kjøre i «Birken-terreng», det vil si på grusveier og i lett teknisk terreng. Kjør dragene både i bakker og i lett terreng og gjerne sammen med flere slik at du får trent på kjøre i gruppe. Det kan du tjene mye på over fjellet der man ofte havner i større eller mindre grupper. Den beste forberedelsen til en konkurranse er ofte å visualisere selve konkurransen på noen treningsøkter den siste måneden før man skal til pers.
2. Forberedelser før Birkebeinerrittet: maten
I forberedelsene til en konkurranse er det viktig å fylle på med mat og drikke underveis også i treningen. Dette er det viktig å trene på, og få inn de gode rutinene slik at det går av seg selv under selve rittet. Det skjer ofte uhell i forbindelse med drikkestasjonene i løypa, så vær oppmerksom på å ikke velte selvom man kanskje er sliten rundt dette partiet. Det man egentlig kan se som en fordel, ettersom det er litt lavere deltakerantall i år sammenlignet med tidligere år, er at det blir litt mer romslig i løypa og rundt disse stasjonene. Da er det mindre risiko for dulte bort i andre, og man unngår eventuelle uhell.
Test gjerne ut hvilken drikke du synes smaker best, og som magen din tåler under hard belastning. Det samme gjelder maten, enten det er frukt eller energibarer. Energigel mot slutten av konkurranser kan gi god effekt, men test gjerne dette på forhånd i en hard treningsøkt. Mange har erfaring med at gel kan skape mageproblemer, og det er ikke det du ønsker på konkurransedagen.
3. Forberedelser før Birkebeinerrittet: utstyret
Husk også på å gå over sykkelen og det utstyret du skal ha med deg. Se til at alt er i orden og bytt ut deler som er slitt, slik at du unngår tekniske problemer. Dette kan du lese om i vår artikkel Sjekkliste før Birken, som er utarbeidet i samarbeid med Hard Rocx.
Norges Naprapatforbund finner du i målområdet hvor du kan få behandling til en hyggelig pris. Dette kan være en god investering slik at man får løst opp i slitne og stive muskler. Du korter ned restitusjonstiden og kommer deg raskere tilbake til hverdagen uten å måtte gå haltende på jobb hele neste uke.
Hva er trykkbølgebehandling? Hvilke diagnoser brukes det mot, og hva kan du gjøre selv? Du har sikkert hørt om musearm, tennisalbue og golfalbue. Dette er tilstander hvor det forekommer en irritasjon rundt senens innfestning til skjelettet, som i mange tilfeller leder til smerte. Slike plager kan være fryktelig irriterende, ettersom det kan ta lang tid før man blir bra.
Men frykt ikke. Det finns behandling som kan hjelpe deg. Vitenskapelig dokumenterte studier viser at 60-80% blir mye bedre, om ikke helt smertefri med trykkbølgebehandling. Dette kombinert med øvelser som styrker senen, og forebygger at tilstanden kommer tilbake.
Hva er trykkbølgebehandling?
Trykkbølgebehandling brukes primært ved senelidelser, som er smerte og irritasjon rundt muskelens sene og innfestningen til skjelettet. Trykkluft appliseres gjennom en pistol, som gir 2000 slag ned i senen hvor smerten er lokalisert. Virkningsmekanismen er å skape en akutt reaksjon i smerteområdet, og bryte ned nerver og blodårer som kan ha vokst inn i senen. Disse skal ikke være der, og kan lede til mer smerte. Egentlig mye av det samme man ønsker å påvirke ved et kirurgisk inngrep, men uten bruk av skalpell.
Hensikten med behandlingen er å stimulere kroppens egne selvreparerende evne. Det er vanlig å oppleve en umiddelbar smertelindring, og bedre funksjon etter behandlingen. Behandlingen tar drøye 4 minutter, og gjøres over en serie på 5 behandlinger med 1 ukes intervaller. Ved siden av trykkbølgebehandlingen gjør vi vanligvis manuell behandling av området, og bruker kinesiotape rundt smerteområdet som sitter på mellom behandlingene.
Fordelen med trykkbølgebehandling er at man unngår langvarig bruk av smertestillende eller betennelsesdempende medisiner, og evt kortisoninjeksjon eller operasjon. Mest effekt, kortest tid og minst mulig bivirkninger.
Trening mot senebetennelse?
I tillegg til trykkbølgebehandlingen er det viktig å jobbe på egenhånd med et spesifikt treningsprogram i 12 uker. Denne treningen kalles for eksentrisk trening, og går ut på å gjøre en bremsende bevegelse med musklene rundt leddet i det aktuelle området. Dette utsetter senen for større belastning som bygger opp senen, og man unngår tilbakefall.
Før man setter i gang med treningen, er det også viktig å avlaste området som er smertefullt. Årsaken til at man får disse problemene, er i de fleste tilfeller som følge av overbelastning.
Men sener skal jo tåle belastning, og da må man spørre seg hvorfor de reagerer på det som har utløst symptomene.
Som oftest er det «too much, too soon», og det oppstår en konflikt mellom belastningen på vevet, og forutsetningene man har for å tåle dette uten å oppleve smerter. Endringer er som regel grunnleggende for å bli bra, og det kan være mer variasjon på arbeidsplassen, trening for å forbedre kroppsholdningen, forbedring av løpeteknikk og kanskje nye joggesko.
Hva hjelper trykkbølgebehandling mot?
Trykkbølgebehandling kombinert med eksentrisk trening kan være en effektiv behandling av disse diagnosene. Under hvert punkt er en øvelse du kan gjøre for å forebygge tilstanden.
Tennisalbue (musearm)
Smerte lokalisert på utsiden av albuen. Vondt å løfte kaffekopp, håndhilse, løfte melkekartong ut av kjøleskapet eller ringperm ut av hylla. Kan ha sin årsak i overdreven bruk av mus og tastatur, men også mange håndverkere pådrar seg dette.
Golfalbue
Smerte lokalisert på innsiden av albuen. Vondt å gripe og holde, spesielt med strak arm. Ikke like vanlig som tennisalbue, men oftest provosert av tung belastning som å holde tunge bæreposer over lang tid, eller nytt treningsprogram hvor man griper litt for hardt. Vi ser mange som begynner med crossfit får en tendens til dette i begynnelsen, da de ikke er helt vant med belastningen.
Senebetennelse i skulderen
Smerte lokalisert på framsiden av skulderen. Vondt å løfte armen, og det kan hugge til i visse vinkler. Kan være smertefullt å kle på seg, samt å shampoonere håret. Det er vanlig at smertene sprer seg til utsiden av overarmen, og det kan være smertefullt å ligge på skulderen når man sover. I noen tilfeller er det slik at en av senene kan komme i klem når armen løftes over 90 grader, som for eksempel ved svømming og maling av tak og vegger.
Jumpers knee (hopperkne)
Smerte lokalisert under kneet/kneskålen. Vondt å gå ned på huk eller ett bens knebøy. Årsaken kan være at man mangler styrke eller bevegelighet i framside lår, og overbelastningen fører til at smertene setter seg i senen mellom kneskålen og leggen. Unge gutter som spiller for mye fotball kan få denne type problematikk, og da kalles det Schlatters. Det er dog en litt annen type skade, men trykkbølgebehandling hjelper mot begge diagnosene. Vanlig å se i idrettene håndball, basketball og volleyball.
Runners knee (løperkne)
Smerte lokalisert på utsiden av kneet. Vondt å sitte lenge da kneet har en tendens til å stivne, og smerter kan oppleves ved løping eller gange. Det er sjeldent at årsaken sitter i samme område som symptomene, da det ofte har en sammenheng med mangel på styrke eller bevegelighet i setemusklene på sidene rundt bekkenet. Kan også ha en sammenheng med løpeteknikk, intensitet, for lite restitusjon samt feil valg av joggesko.
Beinhinnebetennelse
Smerte lokalisert enten på framsiden eller innsiden av leggen. Vondt ved gange og løping, ofte årsaket av for intensiv trening og for lite restitusjon. Om ikke hvile og avlastning hjelper kan trykkbølge hjelpe på symptomene. Om man ønsker å bli en bedre løper så kan et 10 ukers treningsprogram være hensiktsmessig, slik at kroppen får en sjans til å takle kravene løping setter på muskulaturen i leggen.
Akillessmerter (akillestendinitt)
Smerte lokalisert rundt akillessenen. Vondt å gå i trapper om morgenen, og i de værste tilfellene veldig vanskelig å stå på tå med det vonde benet. Kan årsakes av dårlige sko, helkappe som ligger og gnager, og løpetrening i motbakke som stiller høyere krav til akillessenen. Kan også ha en sammenheng mellom for lite restitusjon og for intensiv trening.
Smerte under hælen (plantarfascitt)
Smerte lokalisert rett under hælen eller under foten. Vondt å gå de første stegene om morgenen, eller de første stegene etter man har suttet en lengre periode for eksempel på kontoret, i bilen eller på kino. Tilstanden kan oppkomme ved for harde sko, for mye gange eller trening på hardt underlag, mye gange barbent eller i kun sokker på harde gulv over lengre tid, eller på grunn av overvekt. Vi ser mange sykepleiere og håndverkere få denne plagen, hvor de går på betonggulv gjennom hele arbeidsdagen. Har man hatt plagene over lengre tid kan det utvikles til hælspore som også kan behandles med trykkbølgebehandling. Gir ikke trykkbølgebehandling og øvelser god nok effekt, kan det være avlastende med en tilpasset innleggssåle.
Kjente sitater fra pasienter med kink i nakken: «Jeg har ligget forkjært, jeg våknet med smertene og kunne ikke se til siden, jeg sovnet på toget, jeg har ligget i en annen seng i helgen». Dette er vanlige problemstillinger, og i denne artikkelen utdyper vi litt om tilstanden, og hva man kan gjøre for å bli bedre. Akutte nakkesmerter er svært ubehagelig, og vi hjelper pasienter med dette hver dag. Lengst ned er også noen fine øvelser som vi pleier å anbefale.
Hva er kink i nakken?
Kink i nakken kalles på fagspråket for akutt torticollis, og i de aller fleste tilfeller med akutte nakkesmerter, er problemet hovedsakelig muskulært. Nakken består av flere lag med muskler som har ulik rolle, og ved kink i nakken har noen av disse gått i krampe. Det er derfor vanskelig og smertefullt å se fra side til side, bøye hodet opp eller ned, eller tippe øret ned mot skulderen. Smertene varierer ut i fra hvilke muskler som er påvirket, og det er normalt at det kun setter seg i en av sidene. Kink i nakken kan nesten diagnostiseres på venterommet, da pasientene roterer skuldrene i stedet for nakken. Litt som frankenstein på bildet over, eller grannen i tv-serien Beck på bildet under.
Hvorfor får man kink i nakken?
En logisk teori om hvorfor musklene går i spenn, kan være relatert til mellomvirvelskivene i nakken. Som i korsryggen hvor man kan få akutt lumbago, hekseskudd, eller kink i ryggen, er det litt den samme problemstillingen som ved kink i nakken. Blir mellomvirvelskivene utsatt for økt trykk, vil kroppen ofte reagere med å spenne opp musklene i området rundt. Dette for å beskytte mot en eventuell trussel som kan skape prolaps, om belastningen fortsetter.
I nakken utarter dette seg i form av at man kan ha hatt hodet i en spesiell vinkel, og muskelspasmen som oppstår er tiltenkt for å beskytte skivene. Dette skjer typisk om man er på reise og sovner på fly, tog eller i bil når man sitter og henger med hodet, eller har det i en uvant posisjon over lengre tid. Det kan også oppstå om man ligger i en seng som er forskjellig fra den man er vant med, om puta har falt ned på gulvet, eller om man har sittet i boblebad utendørs om vinteren og blitt kald over nakken slik at musklene stivner.
Årsakene til akutte nakkesmerter kan være mange, men i de fleste tilfeller så er det ikke at man har ligget litt feil som danner hele grunnlaget for at man får kink i nakken. Det er som regel statisk belastning, høye skuldre eller en stresset hverdag som har pågått over lengre tid, som ligger til grunn for at man er mer utsatt for å få problemet.
Hva slags behandling er effektivt mot kink i nakken?
Når vi får inn pasienter med kink i nakken, er vi særs nøye med å gjøre en grundig klinisk undersøkelse for å utelukke at det ikke er noe annet enn de muskulære krampene som ligger til grunn for smertene. All behandling som øker sirkulasjonen bidrar til at spenningene løsner, og man får mer bevegelsesfrihet og smertelindring. Teknikkene vi benytter i en naprapatbehandling er en kombinasjon av massasje, pressur av triggerpunkter, tøying av muskler samt justeringer av stive ledd.
Vi får ofte spørsmål om ibux-gel er lurt å smøre på det vonde området. Tanken bak dette er jo i utgangspunktet fornuftig, ettersom man behandler det påvirkede området, istedet for hele kroppen som det ville vært i pilleform.
Men så er det jo slik at smertestillende og betennelsesdempende preparater kun har moderat effekt når problemet sitter i musklene. Da er det bedre å gjøre det man kan for påvirke musklene, og det er å bruke de og dermed øke sirkulasjonen slik at de blir normalisert. Det kan være hensiktsmessig å bruke varmekremer som tigerbalsam eller linnex, eller en pose med frosne erter pakket inn i et kjøkkenhåndkle, som man legger over det vonde området.
Å bruke varme eller kulde kan ofte være en bedre smertelindrer enn legemidler mot muskulære plager, og dessuten helt fritt for bivirkninger.
Videre så anbefaler vi fysisk aktivitet som å gå tur, og rulle på skuldrene. Nakkesmertene er jo ubehagelige spesielt den første dagen, men i veldig få tilfeller farlig, og man vil bli bra igjen om man takler smertene på en god måte.
3 gode øvelser for å lindre smertene ved kink i nakken:
1. Denne øvelsen øker bevegeligheten i leddene:
2. Denne øvelsen øker sirkulasjonen i musklene i nakke og skuldre:
3. Denne øvelsen letter på spenninger i nakke og skulderpartiet:
Om det er noe du lurer på er det bare å ta kontakt med oss. Det beste er å fylle ut kontaktskjemaet.
Ryggsmerter er svært vanlig, og det er estimert at 84% av verdens befolkning opplever slike plager en eller annen gang i løpet av livet. I denne artikkelen tar vi opp noen myter som kanskje er med å skape et litt bedre perspektiv for deg som har vondt i ryggen.
1. Når man har vondt i ryggen, er det første man bør gjøre å ta en røntgen eller MR undersøkelse?
Veldig mange tror at en billedundersøkelse vil identifisere årsaken til ryggsmertene. Studier viser likevel at bildediagnostikk er kun nødvendig når alvorlig sykdom eller patologi er mistenkt som årsak til ryggsmerten. Dette er sykdommer som kreft, frakturer, infeksjoner og lignende, noe som rammer kun noen få prosent av verdens befolkning. For å utelukke dette er det lurt å oppsøke en terapeut som kan hjelpe deg med en grundig klinisk undersøkelse, uten å måtte ta en MR eller røntgen.
Det største problemet med å utføre en bildeundersøkelse er at det vil i de fleste tilfeller vise noe, men som ofte ikke er relatert til den aktuelle smerten. Studier har vist at mennesker som ikke har ryggsmerter likevel har bukende mellomvirvelskiver, degenerasjon av skiver, virvler og ledd, og artritt på røntgen eller MR-undersøkelsen. Med andre ord, bildene samsvarer ikke alltid med hva man opplever av symptomer, og kan således være en feilkilde i tolkningen av pasientens status.
2. Ryggen er sårbar, og kan lett skades?
Mange tror at ryggraden er skjør, og må derfor beskyttes. Denne feilantagelsen har ført til at mange har informert og utført behandlinger som har fremmet frykt, overbeskyttende bevegelser, kompensatoriske bevegelser, uførhet og inaktivitet. Eksempler på slik skremselspropaganda:
Bekkenet ditt er skjevt
Skiven din er sklidd ut
Du har fått låsninger
Du har benlengdeforskjell
Leddene dine kan gro sammen
Ryggen din er skeiv og må rettes opp
Ved smerter beveger man seg ofte annerledes, noe som kan gi inntrykk av at noe er ”ute av stilling”. Likevel, forskning viser tydelig at disse strukturene ikke kan ”gå ut av stilling” eller ”skli ut”. Noen terapeuter forteller folk at de kan behandle strukturene på plass gjennom behandling som manipulasjon. Mange vil oppleve en midlertidig lindring etter en slik behandling, men dette skyldes påvirkning i nervesystemet og muskelavspenning, og ikke på grunn av at noe dyttes på plass, verken ledd eller skiver.
3. Jeg kan ikke trene når jeg har vondt i ryggen?
Trening av kjernemuskler i mage og rygg har blitt veldig populært for å bekjempe ryggsmerter. Men det er ikke nødvendigvis mer effektivt mot ryggsmertene enn annen type trening, som for eksempel å gå tur. Det viktigste er uansett at du ikke er redd for å trene og bevege deg, tross ryggsmerter. Det å klare å være avslappet under aktivitet, og å øke belastningen progressivt, vil redusere ryggsmertene betraktelig.
Aktivitet 30 minutter per dag har vist seg å ha den største helsegevinsten, men all form for aktivitet vil ha sin fordel uansett lengde og mengde.
Ryggen er designet for å bøyes og løfte med.
Som andre kroppsdeler, for eksempel kneet, er ryggen designet for å kunne bevege seg og tilpasse seg aktiviteten og belastningen den påføres. Det er viktig å være betinget til å kunne løfte, og samtidig kunne løfte med en god og sikker teknikk.
Mennesker vil dra seg til ulike teknikker eller løftestrategier, alt ettersom hva som kjennes komfortabelt og effektivt: akkurat på samme måte som man har ulike løpestiler. Nøkkelen er gradvis progressiv trening og det å la kroppen bli vant til ulike belastninger og vekter. Er du usikker på om du gjør det riktig kan man få hjelp for eksempel av en naprapat.
Denne videoen tar opp mange gode poenger om ryggsmerter. Den er på 15 minutter, men er vel verdt tiden.
4. Men noe må jo være ødelagt eller skadet i ryggen når den gjør vondt? Eller?
Vanligvis er smerte et tegn på skade i kroppen. Enkelte ryggsmerter kan være relatert til plutselig, gjentatte eller tungt belastede episoder. Likevel vet vi nå at ryggsmerter også kan være årsaket av mange ulike faktorer. Dette inkluderer fysisk tilstand, mental helse, livsstil, sosiale relasjoner, arv og miljø.
Har du for eksempel opplevd å få hodepine i sammenheng med stress, dårlig søvn eller når du er sliten? Ryggsmerter kan utarte seg på samme måte. For mange mennesker kan ryggsmertene oppstå fra mindre mekaniske triggere, som bare det lille å plukke noe opp fra bakken, eller det å stå opp fra sengen om morgenen.
Likevel er det ikke nødvendigvis den lille triggeren som er årsaken til smerten, men heller alle de bakomliggende faktorene som har pågått over en lengre periode, som høyt stressnivå kombinert med for lite søvn eller fysisk aktivitet. Ryggsmerten er unik for hver person, og det å være bevisst over de ulike faktorene kan være med på å gi deg en større forståelse av smerten din.På denne måten kan du bli flinkere til å påvirke de faktorene som kan trigge smerten din, og forhåpentligvis klare å unngå smerten.
5. Når jeg får vondt er det eneste som hjelper å ligge på gulvet, og jeg må vel ha en operasjon for å bli bra?
Studier viser at det å holde seg aktiv, samt å opprettholde daglige aktiviteter når ryggsmerter oppstår, faktisk hjelper mot smertene. Det fører til raskere tilbakegang til normalen, i motsetning til å legge seg ned og ta det med ro. Hvile kan nok initialt lette smertene noe, men å ligge over lengre tid er forbundet med mer smerte, dårligere funksjon, lengre fravær fra jobb, samt forlenget forekomst av ryggsmertene. Med andre ord; kom deg ut og beveg deg tross smertene. Flere korte turer om dagen, helst i naturen med variert underlag er vår tommelfingerregel.
Operasjon er sjeldent et alternativ for ryggsmerte. De få tilfellene operasjon bør vurderes, er om man har utstrålende smerter i ben som sterkt påvirker funksjon og livskvalitet over flere uker sammenhengende. Operasjon vil i disse tilfellene lette symptomene ut i ben, men ikke alltid hjelpe på ryggsmertene. Derfor er alltid manuell behandling og fysisk aktivitet førstevalg i behandlingen av ryggsmerter.
Ryggsmerter kan bli kurert.
Det er på tide at vi snart endrer tankegangen vår rundt ryggsmerter. Smerter i ryggraden er ofte forbundet med panikk og frykt. Man kan selvfølgelig skade ryggen, eller oppleve ryggsmerter, men vær selvsikker på at det vil bli bedre. Hvordan du takler smertene er avgjørende for hvordan det vil påvirke hverdagen din.
Det skal ikke være nødvendig at man ”må lære seg å leve med smertene”.
Man kan sammenligne akutte ryggsmerter med et overtråkk i ankelen. Først er det veldig vondt og smerter, men over tid, med gradvis og kontrollert bevegelse og belastning så vil det bli bedre. Det å unngå å bruke ankelen vil ikke bedre den, og det samme gjelder for ryggen.
Det er også viktig at man tar hensyn til de faktorerene som kan spille inn på ryggsmertene. Det å kunne sette seg personlige mål, påvirke relevante faktorer som livsstil og helse, delta i aktiviteter man liker, avspenning, mindre stress på jobb, bedre sosialt liv med familie og venner – alt dette er viktig for bedring av ryggsmertene. Det er derfor viktig at man tar grep om plagene og endrer de i en positiv retning.
Og om du skulle oppleve at ryggsmertene kommer tilbake på et tidspunkt – ingen panikk. Det vil gå over igjen om du følger rådene vi har tatt opp i denne artikkelen. Om det er noe du lurer på så er vi her for å hjelpe deg. Vi hjelper pasienter med ryggplager HVER dag.
Informasjon hentet fra: Dr. Mary O’Keeffe, Dr. Derek Griffin, Dr. Kieran O’Sullivan, Professor Peter O’Sullivan, Professor Chris Maher.
Har du merket at nakken, ryggen eller skuldrene i løpet av en lang dag på kontoret gradvis begynner å verke litt? Bevegelsene i leddene kjennes stivere, og opplevelsen av å være litt eldre enn det man egentlig er begynner å melde seg. Men kontorkroppen skal ikke få sette seg.
Mange som jobber på kontor kommer ofte innom klinikkene våre og melder om slike problemer. Man kjenner seg sprek og fin i begynnelsen av dagen, men gradvis utover så øker ubehaget på. Dersom man stadig opplever slike vondter er det lett å bli engstelig, og begynne å tenke tanker om at det er noe som ikke stemmer helt med ryggen eller nakken.
Du kan ta det helt med ro, for dette er helt vanlig og som regel helt ufarlig. Symptomene kroppen skaper i forbindelse med langvarig arbeid skal heller ses på som at kroppen prøver å kommunisere med deg. Noe av det beste muskel- og leddapparatet vårt vet er bevegelse. Bevegelse, uansett type er kroppens absolutte favorittiltak ved diffuse muskelsmerter hvor andre sykdommer er utesluttet. Så når kroppen begynner å skape litt ubehag etter en lang dag på kontoret, så sier den til bevisstheten vår:
”Vær så snill og bruk meg litt!”
Dersom han på bildet over her ikke får smokken sin, så begynner han å sutre. Kroppen kan ses litt på samme måte. Dersom kroppen ikke blir brukt så begynner den å sutre ved å skape ubehag. For å tilfredsstille den slik at den ikke begynner å sutre, så må vi bli flinkere til å gi den mer oppmerksomhet i løpet av dagen. Det er ikke så nøye hva du gjør, bare du gjør noe. Det er heller ikke så viktig hvor mange repetisjoner du tar eller hvor mange sett av hver enkeltøvelse, bare du bryter litt av det monotone som en arbeidsdag gjerne er med på å skape.
Så ubehag som dukker opp utover dagen er ikke nødvendigvis farlig, det er bare kroppen som snakker med deg og ønsker at du skal bruke den mer.
Her er 3 øvelser som er fine å benytte seg av for skape litt bevegelse i ryggen i løpet av arbeidsdagen. Disse bryter opp kontorkroppen og øker bevegeligheten i korsrygg, mellom skulderbladene og nakken. Områdene hvor det oftest setter seg.
