Naprapatbloggen

Tag Archive: kink i ryggen

1. Dette bør du vite om akutte ryggsmerter

   29. november 2017 21:19 Leave a Comment

   Akutte ryggsmerter, kink i ryggen, hekseskudd, akutt lumbago eller stiv rygg? Vi ser forskjellige ryggplager på klinikken hver dag, både pasienter med langvarige plager, og de med akutte smerter. Dette ettersom vi har akuttvakt ved alle våre klinikker, og det ringer som regel noen fortvilede pasienter til oss hver eneste helg. I de aller fleste tilfellene er dette helt ufarlig, til tross for at det er veldig vondt. Med denne artikkelen ønsker vi å belyse problematikken med nyttig informasjon, samt ta opp de vanligste spørsmålene vi møter på.

   Lengst ned i artikkelen finner du 3 enkle øvelser på video som letter på smertene, og som vi vanligvis viser pasientene som kommer til oss med akutte plager.

   På denne siden kan du lese mer om vår akuttvakt.

   8 spørsmål og svar om akutte ryggsmerter

   1. Hvorfor får man kink i ryggen?

   Ingen rygg er den andre lik. Genetikk, alder, sosiale, mentale og fysiske forutsetninger ligger som regel til grunn i puslespillet om hvorfor man blir utsatt for ryggplager. Det finnes ulike teorier på hvorfor man får vondt i ryggen, og en vi ofte bruker for å forklare våre pasienter om problematikken er følgende: blir ryggen utsatt for økt trykk vil kroppen forsøke å svare med en refleks eller forsvarsmekanisme.

   Trykkøkningen kan oppstå om man for eksempel bøyer seg fremover og skal sette inn en tallerken i oppvaskmaskinen, eller løfte noe tungt samtidig som man vrir overkroppen. Forsvarsmekanismen som settes i gang er til for å beskytte mellomvirvelskivene for en skade, som prolaps (også kalt skiveutglidning, skivebukning eller skiveskade). Muskler i området som blir utsatt for trykk, spenner seg som et forsvar mot belastningen, og det er dette som oftest skaper ryggsmertene. Musklene lever dog ikke sitt eget liv, da dette er en prosess som styres fra hjernen. Har man opplevd akutte smerter tidligere, og er det farlig eller ufarlig? Hva skal kroppen gjøre med deg, og hva skal du gjøre med kroppen? Hvem skal få lov til å bestemme?

   På denne siden kan du lese mer om ryggsmerter.

   2. Hva er prolaps, og er det farlig?

   Hvorfor skjer dette da? Det er jo ekstremt vondt! Man skal egentlig være takknemlig for at forsvarsmekanismen settes i gang. Uten denne tilstede så hadde man, med høy sannsynlighet, sett langt flere pasienter som faktisk pådrar seg diskprolaps. Men hva er prolaps? Prolaps, enkelt forklart, er en skade på mellomvirvelskivene i ryggsøylen. Disse består av to deler: en ytre ring bestående av brusk, og en kjerne bestående av fett. Det er vanligst forekomst av prolaps lengst ned i korsryggen, og om bruskskivene blir utsatt for økt trykk, så kan man være uheldig å utvikle en sprekk i brusken som kan sammenlignes med en meniskskade i kneet.

   

   3. Hva er typiske symptomer på prolaps?

   I midten av mellomvirvelskivene er det en fettmasse som kan sive ut i sprekken, og avhengig av hvilken retning sprekken går så får man ulike symptomer. Går den rett bakover i retning ryggmargen kan man få symptomer som problemer med toalettbesøk (ufrivillig urinlating), nummenhet på innsiden av lårene (ridebukseanestesi) og kraftige smerter i ryggen om du hoster eller nyser. Har du disse symptomene så bør du ta kontakt med legevakten omgående. Dette kalles cauda equina syndrom, og er ikke spesielt vanlig.

   Statistisk så får de fleste som har prolaps en sprekk som beveger seg skrått bakover i retning nerverøttene. Man kan da få symptomer som stråler ut i beinet, såkalt ischiassmerte. Opplever man prikking og stikking ut i beinet, så kan dette være et tegn på at nervene er involvert.

   Notér at kun en liten prosentandel av alle tilfeller med akutte ryggsmerter har en struktur som er påvirket, og om dette er tilfelle så er det helt ufarlig. Man blir bedre over tid, og et prolaps leger seg selv i løpet av 3-9 måneder.

   4. Går ryggsmerter over av seg selv?

   I senere tid er det forsket mye på smerte, og det er et komplekst område hvor enkle forklaringer som ovennevnte fort kan bli feilaktige, eller tolket på feil måte. Det er ikke lett å være pasient hvor man ofte får forskjellige beskjeder avhengig av hvilken fagperson man har vært i kontakt med.

   

   Uavhengig av hvilken erfaring man har fra tidligere så bør man gjøre noe med det, istedet for å gå og vente på at det gir seg av seg selv. Dette ettersom det da ofte tar unødvendig lang tid før smertene gir seg, og det går ut over livskvaliteten og til slutt de du har rundt deg. Irriterende smerter man kjenner i mange hverdagslige gjøremål har en tendens til å tære på humøret.

   På denne siden om hva smerte er kan du lese mer, og kanskje få nye øyne og bedre perspektiv rundt problematikken.

   5. Hva er det beste man kan gjøre selv ved akutte ryggsmerter?

   Lengre ned i artikkelen finner du 3 gode øvelser vi ofte viser pasientene våre. Men som vi har skrevet om i andre artikler om enkle grep for kontorkroppen, og hvilke smertestillende legemidler som fungerer best mot ryggsmerter, så er det samme svar igjen: aktivitet. Å gå, gjerne i variert terreng er nok den aller beste medisinen mot en vond rygg. Det er litt som Rema 1000 slagordet: det enkle er ofte det beste.

   6. Trenger man behandling ved akutte ryggsmerter?

   Muskelkramper er ofte problemet. Det kan føles som at noe låser seg, at det hugger til, går i krampe, eller murring som ikke gir seg. Det er denne forsvarsmekanismen som beskytter det påvirkede området man prøver å påskynde «avspenningen» av. Vanligvis gir akutte ryggplager seg i løpet av 2-6 uker, uten at man gjør noe nevneverdig med det. Om man ønsker å korte ned denne perioden med smerter så kan manuell behandling være veldig nyttig. Det er det vi jobber med hver dag.

   

   7. Hvilken hensikt har da behandling når smertene vil gå over av seg selv? 

   Vel, det viktigste vi gjør med pasienter som kommer inn på klinikken med akutte ryggsmerter er nok å gjøre en grundig undersøkelse gjennom samtale med pasienten og testing av funksjon i muskler og ledd samt av nervesystemet. Mye av den samme undersøkelsen en nevrolog ville gjort på et sykehus.

   Vi kan etter undersøkelsen avdekke om pasienten bør utredes videre med et røntgenbilde eller en MR-undersøkelse. Om vi vurderer at det ikke er en struktur som er skadet eller irritert, som for øvrig er det vi ser mest av, så kan man behandle den muskulære forsvarsmekanismen som er satt i gang. Dette for å redusere smertene, og få normalisert tilstanden slik at det blir lettere å bevege seg igjen, uten sterke smerter som setter kjepper i hjulene for aktivitet.

   På denne siden kan du lese mer om våre behandlingsteknikker.

   8. Hvilke råd er viktige ved akutte ryggsmerter?

   Et annet aspekt som er viktig er hvilke råd vi gir pasientene, slik at de kan takle ryggsmertene på en fornuftig måte i den første fasen hvor de er kraftig smertepåvirket. Er det første gangen man opplever dette, er det som regel en del frykt med i bildet, da det er veldig smertefullt og man tror at noe er alvorlig galt. Kroppen går da i forsvar, og ofte så beveger man seg og puster på en måte som ikke gjør det veldig enkelt for kroppen å slappe av og bevege seg fritt. Disse øvelsene kan hjelpe på i prosessen, slik at man bygger opp tilliten til ryggen sin igjen. Den tåler mye mer enn man tror.

   3 gode øvelser for akutte ryggplager

   Tøyeøvelse for akutte ryggsmerter: ballen

   Tøyeøvelse for akutte ryggsmerter: vindusvisker

   Tøyeøvelse for akutte ryggsmerter: tøying av setemusklene

   Er det noe du lurer på om ryggsmerter så svarer vi deg gjerne. Benytt gjerne kontaktskjemaet så følger vi deg opp når vi har ledig tid.

2. Dekkskift og ryggsmerter: 8 nyttige råd og 3 enkle øvelser

   30. oktober 2017 19:46 Leave a Comment

   De siste ukene har det vært surt og kaldt i været. Gradestokken kryper ned mot null. Det er på tide å legge om til vinterdekk. I denne perioden av året er det mange som ringer oss for akuttime, ettersom de har prøvd seg på dette stuntet nok en gang. Fortvil ikke, vi hjelper disse pasientene til å få orden på ryggen sin igjen. I denne artikkelen tar vi dog opp hva man bør tenke på ved dekkskift og ryggsmerter.

   Som ved all annen aktivitet man ikke har gjort på en god stund, handler det om å forberede kroppen på belastningen som kommer. Det blir litt som første skituren for sesongen. Dagene etter er det forholdsvis vanlig å bli støl som et uvær i overkroppen. På samme måte lønner det seg å starte litt pent når man skal gå i gang med å bytte dekk. Her kommer noen nyttige tips og triks som kan hjelpe deg, både hva gjelder kroppen din og også den praktiske utførelsen av å bytte dekk. Det er også 3 øvelser på video som kan forebygge ved dekkskift og ryggsmerter.

   8 enkle råd du bør kjenne til om dekkskift og ryggsmerter

   

   1. Hvem skal gjøre jobben?

   For å være helt ærlig er det nok lurt for veldig mange å bare sette bort denne jobben. Man skåner kroppen og sparer tid, frustrasjon og skitne fingre. Du kan sitte og slappe av mens andre gjør jobben for deg. Dekkhotell får nok større markedsandeler for hvert år som går, og det er vel en grunn til det. Litt på samme måte som at fler og fler får matvarene sine levert hjem på døra. Er du derimot innstilt på å ta denne jobben selv denne gangen må du gjerne lese videre.

   2. Bruk god nok tid

   Tenker man at dette er gjort på et kvarter så tar man feil. Det er lett at ryggen snurper seg til om man skal stresse seg gjennom operasjon dekkbytte. Varm opp kroppen med en gåtur på 20-30 minutter, og du er langt mer forberedt til jobben som skal gjøres. En annen måte å varme opp på kan være å vaske bilen og felgene før du drar frem jekken. Disse to øvelsene er også fine for å varme opp kroppen, og forebygger problemer som kan oppstå ved dekkskift og ryggsmerter.

   3. Ta på deg arbeidsklær

   Det å løfte dekk langt vekk fra kroppen gjør at belastningen øker. Det er enklere å holde en 10-litersbøtte med vann tett inntil kroppen enn på strak arm. Skal du løfte dekk uten å skitne til klærne så må du løfte ut fra kroppen, så det er lurt å ha på seg riktig klær for anledningen og bruke hele kroppen gjennom å løfte dekket nærme. Da blir hevestanga bedre, og man sparer kroppen for unødvendig tunge løft og for stor belastning. Også er det friskt i lufta, så heller kjeledress enn maleskjorta.

   På denne siden kan du lese en tidligere artikkel vi har skrevet om ryggplager og dekkskift.

   4. Safety first

   Parker bilen på en plan og stabil flate. Finn rett jekkepunkt under bilen, og legg gjerne noe støtte under bilen i tilfelle jekken kneler. Dette for å unngå skade på bilen og mer sikkert arbeid. Legg ut et gammelt teppe på bakken rundt dekket i tilfelle du må ned på kne. Yes vi har faktisk fått inn en pasient som fikk problem med kneskåla av å sette kneet rett ned på singelen ved dekkskift.

   5. Hvordan løsne muttere del 1

   Av og til kan muttere sitte som sveisa fast i gjengene. Etter mange kilometer, skitt og korrosjon så fører det ofte til at det sitter relativt godt. Det kan også være at muttere er skrudd litt vel hardt om du var på dekkhotell ved forrige dekkskift. Et triks her er å spraye på CRC5-56 / WD-40 (tynn olje) 30 minutter før du setter i gang. Sitter det fremdeles veldig hardt så er et annet triks å sette inn krysset i mutteren, og gi krysset et kakk med en hammer i retning mot mutteren. Det gjør at momentet i gjengene løsner litt, og resten av jobben går som smurt.

   

   6. Hvordan løsne muttere del 2

   Løsne hjulmuttere på hjulet litt før du jekker opp bilen, bruk kroppsvekten din for å løsne muttere. Unngå kun bruk av kun ryggen og armene i rotasjonen, du er sterkere i beina så prøv å bruk hele kroppen. Alternativt kan du bruke en muttertrekker på trykkluft om du har det tilgjengelig. Jekk opp bilen, så løsner du mutterene helt. Løsne alltid den øverste mutteren sist. Da er det lettere å ha kontroll på dekket når det skal av.

   

   7. Hvordan løfte riktig

   Smør boltene og mutterene når du har tatt av dekket. Når du skal løfte på det nye dekket, pass på å løfte med beina, stram magen og hold dekket tett inntil kroppen. Sitt på huk, og bruk knærne til å dytte på dekket. Husk og sentrere alle hullene på felgen slik at de treffer boltene før du gjør løftet. Da blir det enklere å sette på dekket og du unngår vridninger i ryggen som er typisk når man får kink i ryggen. Skru på mutterene, senk bilen og stram til på samme måte som da du tok de av. Bruk kroppstyngden din. Husk og etterstramme mutterene etter noen dager / kilometer.

   8. Bøy og tøy

   Gå gjerne en tur etter dekkskifte, slik at du får normalisert kroppen etter jobb i posisjoner som kroppen vanligvis ikke er helt vandt med. Gjerne tøy litt i setesmuskulaturen om du kjenner noe ubehag i ryggen.

   Husk at dekkskifte ikke er synonymt med ryggsmerter. Det er ikke farlig å bruke kroppen, og se på operasjon dekkskift som en hyggelig treningsøkt ute i høstværet. Om uhellet skulle være ute har vi ledig akuttime stort sett hver dag ved alle Rygg og Rehab klinikkene. Er det noe du lurer på om dekkskift og ryggsmerter så må du gjerne ta kontakt med oss gjennom kontaktskjemaet eller ringe oss på Tlf. 02385.

3. Hva gjør jeg når jeg har fått akutt vondt i ryggen?

   11. mai 2017 15:18 Leave a Comment

   Akutt vondt i ryggen, også kjent som “kink i ryggen”, “hekseskudd”, «gangsperre» eller “lumbago” er en smertefull, men som regel en helt ufarlig tilstand. Smertene kan vare alt fra timer, noen dager eller i noen tilfeller opp mot en ukes tid. Om smertene vedvarer mer enn dette, eller om det er stadig tiltagende smerter, er det lurt å få en grundig undersøkelse og utredning ved en av våre klinikker. Det er dette vi jobber med hver dag, og i denne artikkelen forklarer vi rundt problemstillingen og gir deg noen gode råd.

   Du har kanskje selv opplevd å ha akutt vondt i ryggen, eller så kjenner du nesten garantert noen som har hatt det. Og da kjenner du deg kanskje igjen i noen av de vanlige symptomene ved akutt ryggsmerte:

   • Ryggen låser seg plutselig og blir veldig smertefull
   • Det hugger til i visse posisjoner eller vinkler
   • Tiltagende stivhet i ryggen før smertene kom
   • Smerte som stråler ut i hofte, sete og ben
   • Smertene sitter ofte på et bestemt punkt i ryggen
   • Man kan se litt skjev ut i ryggen
   • Det kan føles som om ryggen eller bena svikter
   • Stiv i ryggen om morgenen, og smerter ved å bøye seg fremover
   • Vondt å reise seg opp etter man har sittet en stund

   

   Men hva kan jeg gjøre når jeg får akutt vondt i ryggen, da?

   Generelt sett så kan man si at det viktigste er å holde seg mest mulig i bevegelse. Forsøk å finne en så smertefri stilling som mulig, slik at du klarer å slappe av. Så starter du med forsiktige bevegelser fra dette utgangspunktet. Så snart du klarer å gå, så gjør du dette. Alternativt kan du først stå og tråkke på en pute for å få den samme bevegelsen som du har når du går, bare på mykt underlag.

   Forsøk å beveg deg så naturlig som mulig, uten at du spenner deg fordi du frykter at det skal gjøre vondt, eller i for store bevegelser slik at det gjør alt for vondt. Veksle mellom bevegelse og avlastning i smertefrie posisjoner. Prøv å puste rolig gjennom bevegelser du forventer skal gjøre vondt. Holder du pusten som er veldig vanlig, for eksempel når du skal reise deg opp så spenner du unødvendig mye muskler.

   Og ikke minst: Si til deg selv at det går over. Fordi det gjør det.

   Når du så klarer å gå, kom deg ut. Helst i skog og mark, eller på mykere underlag som gress. Mange korte turer er bedre enn én lang. Undersøkelser viser at jo raskere du kommer tilbake i bevegelse og normal daglig aktivitet, desto raskere blir du smertefri.

   Om det er vanskelig å bevege deg som normalt, eller tilnærmet normalt, så kan man prøve å ta smertestillende eller betennelsesdempende, men disse er egentlig ingen god løsning på problemet. Dette kan dempe de verste smertene slik at du kan bevege deg litt bedre, slik at du får kommet deg ut for å gå, eller får sovet bedre på natten.

   Andre alternativer kan være varmepose eller ispose for lokal lindring i den akutte fasen. Hold posen på området mellom 20-30 minutter, 5-6 ganger i løpet av de første dagene. Husk at ved bruk av ispose må du ha noe i mellom posen og huden, som for eksempel et kjøkkenhåndkle.

   På denne siden kan du lese mer om ryggsmerter.

   Bør jeg sykemelde meg for ryggsmertene?

   Man blir ikke nødvendigvis bedre av å være hjemme. Akutte smerter i ryggen kan være veldig smertefullt, og til tider virke handikappende. Forsøk likevel å tilpasse arbeidsdagen og hverdagen din slik at du ikke blir sengeliggende. Har du hev- og senkbart skrivebord på jobben er dette å anbefale. Snakk med arbeidsgiveren din og hør om du kan få ta pauser i løpet av dagen, slik at du kan gå noen korte turer. Dette er mye bedre tatt i mot enn å bli sykemeldt.

   Husk at vondt i ryggen sjeldent skyldes en alvorlig lidelse, og at det ofte forsvinner i løpet av noen få dager. Regelmessig aktivitet og trening er den beste medisinen og behandlingen du kan gi din egen kropp.

   Det er likevel verdt å vite at visse ryggplager også kan være forårsaket av mer alvorlig sykdom, og det kan derfor være lurt å være bevisst på det vi kaller for ”røde flagg”, eller faresignaler sammen med ryggplager.

   Typiske symptomer ved akutt vondt i ryggen du bør ta opp med fastlegen din:

   • manglende kontroll med urin og avføring
   • følelsesløshet rundt endetarmsåpningen eller i skrittet
   • smerter nedover ett eller begge ben, som blir gradvis verre
   • betydelig svekkelse av muskulaturen eller stort vekttap uten logisk forklaring
   • tidligere kreftsykdom
   • intense smerter, også i hvile, som ikke blir mindre i løpet av en uke
   • uforklarlig kvalme / oppkast / diaré
   • ryggsmerter etter et fall eller en skade, som ikke går over

   Om du har spørsmål om dine ryggplager, ikke nøl med å ta kontakt med oss. Vi har akuttvakt 365 dager i året. På denne siden kan du lese mer om vår akuttvakt.

4. Hvordan unngå skader i bedriftsidretten?

   8. mars 2017 23:01 1 Comment

   Bedriftsidretten har over 320 000 medlemmer. Noen av disse opplever følgende problemstilling: bedrift + middelaldrende menn + idrett = skader. Denne artikkelen gir noen pointers på hva man kan gjøre for å unngå idrettsskader.

   Typiske idrettsskader innen bedriftsidretten

   • Overtråkk
   • Lårhøne
   • Løperkne (Runners Knee)
   • Hopperkne (Jumpers Knee)
   • Senebetennelse i skulderen eller akillessenen
   • Forstuing av fingre, håndledd eller ankler
   • Muskelstrekk i lysken eller hamstrings

   

   Illustrasjon: Frode Øverli

   Jeg har fått en akutt skade. Hva gjør jeg?

   Akutte skader, enten de rammer muskler, leddbånd, sener eller ben, kjennetegnes av blødning umiddelbart etter skaden. Målet med behandlingen av akutte skader er derfor å begrense blødninger så mye som mulig, forebygge store hevelser, samt å lindre smerte. På den måten skaper man bedre forutsetninger for videre behandling, tilhelning av skaden, og kortere vei tilbake til aktiviteten. Les mer om hva man gjør med en akutt skade, og huskeregelen POLICE lengre ned i artikkelen.

   Hva er egentlig en idrettsskade?

   Alle som har drevet med idrett vet hvor fort gjort det er å bli skadet, enten i forbindelse med trening eller konkurranse. Det er da viktig å kjenne til hva slags skade man har med å gjøre, hvordan skaden skal behandles når den oppstår, og i tiden etter skadens debut. Det er også viktig å kunne forebygge alle typer av idrettsskader, ettersom det er enklere å forebygge enn å reparere. Men hva gjør man når uhellet er ute?

   Den vanligste årsaken til en idrettsskade, uansett idrett og nivå, er en dårlig rehabilitert tidligere skade.

   De fleste idrettsskader rammer muskler, sener og leddbånd. Dette kalles bløtdelsskader, og kan deles inn i akutte skader og belastningsskader.

   En akutt skade er som oftest en bløtdelsskade som oppstår når én eller flere strukturer i kroppen utsettes for en plutselig belastning, som er større enn det kroppen kan håndtere. Årsaker til akutte skader kan være at man er dårlig trent, mangelfull oppvarming eller en gammel skade som ikke har grodd skikkelig.

   En belastningsskade oppstår på grunn av at vevet blir utsatt for gjentatte små belastninger, som hver for seg er godt innenfor vevets tåleevne. Det kan være at man feilbelaster, eller at man har en feilaktig teknikk.

   Virker skaden alvorlig eller smerten ikke gir seg i løpet av et par dager: ikke nøl med å ta kontakt med fagpersonell som oss. Husk at all aktivitet er bra for deg, trening skal være moro, og det er jo som regel den største motivasjonsfaktoren med bedriftsidretten. Også er det lettere å holde på hele sesongen om kroppen spiller på lag, og det er her vi kommer inn.

   

   Ved akutt skade, bruk huskeregelen: POLICE

   • Protection: Beskyttelse for å unngå ytterligere skade.
   • Optimal Loading: Optimal belastning, selv en skadet muskel skal belastes. Dette er med å tilrettelegge for rehabilitering.
   • Ice: Is/kulde gir midlertidig smertelindring.
   • Compression: Kompresjonsbandasje for å minske hevlesen i området. Kanskje det viktigste punktet, og kan utgjøre forskjellen på 2 dager, eller 2 uker ute av drift.
   • Elevation: Hevet stilling/elevasjon av det aktuelle området.

   Om du helst vil slippe å bruke denne huskeregelen, er forebygging som regel et bedre alternativ. Her er noen smarte tips og triks.

   4 forebyggende råd for å unngå skader

   1. Start i det små. Er det lenge siden sist du gjorde en innsats på banen, så er det kanskje ikke så dumt å begynne litt rolig. Gi kroppen tid til å finne tilbake til gamle takter, og gjør et comeback i små steg. Det er ikke så enkelt å «ta det rolig» når man skal spille fotball med laget igjen, men kanskje legge litt mer tid på oppvarming, og ikke spille for lenge de første øktene.
   2. Tenk variasjon. Uansett om det er løpingen, fotballen, brytingen eller dartkasting du skal tilbake til, så husk at det er andre ting du kan trene for å bli bedre. Styrke, smidighet, kondisjon og teknikk. Alt kan trenes på ulike måter, og det kan være med på å øke dine prestasjoner. Se tips på øvelser lengre ned i artikkelen.
   3. Kjør alltid en god oppvarming. Passende oppvarming før trening og konkurranse er en forutsetning for både maksimal ytelse, og for å redusere risikoen for skade. Gjennom oppvarming økes kroppstemperaturen og sirkulasjonssystemet, i tillegg til at muskler og ledd forberedes på den belastningen som kommer.
   4. Kjenn ditt nivå, lytt til kroppen din og reager deretter.

   3 øvelser du kan legge inn i neste økt med bedriftsidretten

5. Rygg og Rehab Heggedal får nye lokaler

   15. september 2016 13:12 Leave a Comment

   På grunn av økt pågang ved Rygg og Rehab Heggedal så tar vi nå grep, og utøker klinikken med et til behandlingsrom. Dette gjør vi for at du skal slippe og vente på time, slik at vi kan fortsette å ta imot akuttpasienter hver dag.

   Etter 4 år med drift så har vi bestemt oss for å gjøre noe med klinikken. Lokalene er blitt pusset opp fra bunnen av nå i sommer, og vi er stolte av å relansere åpning av Rygg og Rehab Heggedal i løpet av kort tid. Klinikken finner du i samme bygg som tidligere, og lokalene flyttes lenger inn i gangen hvor vi får et adskilt venterom og to helt nye behandlingsrom.

   Rygg og Rehab Heggedal skal ha stand.

   I denne anledning ønsker vi å gi noe tilbake til både gamle og nye pasienter. Fredag 16. september fra kl 14.00 og utover finner du oss på stand utenfor Coop Extra i Heggedal hvor vi vil svare på spørsmål, gjøre gratis undersøkelser og ønsker du å bestille time så vil alle timer som bestilles på standen være til redusert pris.

   

   Nytt og adskilt venterom ved Rygg og Rehab Heggedal

   Naprapat Eline Sagen er tilbake fra mammapermisjon.

   Det er også med glede å meddele at våre gode kollega Eline Sagen er tilbake fra mammapermisjon. Terapeutene som jobber ved klinikken i Heggedal fremover er Naprapat Terje Baggerød, Naprapat Elin Thoen og Naprapat Eline Sagen. Ettersom Eline er back in business så vil også åpningstidene på klinikken bli bedre enn tidligere. Vi tilpasser oss og tilbyr også behandling på kveldstid.

   I forbindelse med standen vi har i morgen kan du vinne gavekort på behandling i vår pågående konkurranse på facebook. Klikk her for å lese mer om hvordan du kan vinne gavekort på behandling hos naprapat.

   Du kan lese mer om klinikken i Heggedal her.

   Velkommen til din lokale naprapatklinikk i Heggedal!