Naprapatbloggen

Tag Archive: smerte

1. Jeg har vondt i leggen, kan det være blodpropp i leggen?

   15. desember 2017 10:31 Leave a Comment

   Mange opplever smerter i og rundt leggen. Dette kan være svært plagsomt, men er i de aller fleste tilfeller helt ufarlig. Smertene er som oftest knyttet til muskulatur eller nærliggende ledd som ankel og kne. En sjelden gang kan leggsmertene dine være tegn på alvorlig underliggende sykdom i de dyptgående venene i leggen, såkalt dyp venetrombose (DVT) eller blodpropp i leggen. 2 av 1000 mennesker over 50 år blir diagnostisert med tilstanden i Norge hvert år. Med denne artikkelen ønsker jeg å belyse problemstillingen ved å forklare om risikofaktorer og symptomer på blodpropp i leggen.

   Nøyaktig slik som en blodpropp kan hindre blodforsyning til hjerne og hjerte og forårsake hjerne- og hjerteinfarkt, kan tromboser dannes i venene i leggen. Dette er ikke farlig i seg selv, men dersom proppen løsner kan den følge blodstrømmen tilbake til lungene og danne et lungeemboli. Tilstanden er livsfarlig og krever øyeblikkelig hjelp. Vær oppmerksom på symptomer som akutte brystsmerter og pustevansker.

   Hvilke tilstander er vanlig ved smerte i leggen?

   Vi behandler pasienter med smerter i lår og legger hver dag ved våre klinikker. De vanligste diagnosene er ischiassmerte fra korsryggen som kan stråle ned i leggen, akillesproblematikk, syklister som sliter med stivhet og kramper, strekk som man ofte pådrar seg i ballspill hvor oppvarming har uteblitt, beinhinnebetennelse, muskellosjesyndrom / compartmentsyndrom og overtråkk. Det som skiller dette fra blodpropp er at man opplever smerte som har sammenheng med belastning.

   På denne siden kan du lese mer om smerte i ankel og fot.

   Som regel er nevnte tilstander smertefrie i hvile, til motsetning fra DVT. Ved ischiassmerter som følge av irritasjon av nerverøtter i ryggen har man veldig ofte smerter i ryggen. Dette er ikke tilfellet ved DVT. For øvrig finnes det tilstander som kan minne litt om symptomene man ser ved DVT som beskrevet over. Man kan skille disse tilstandene fra DVT ved å se på symptomene.

   

   Symptomer på dyp venetrombose (DVT)

   Tilstanden gir ofte varierende grad av plager, men typisk opplever du;

   • Ømhet, hovenhet, rødhet og varme i det berørte beinet.
   • Man opplever vanligvis ikke sterke smerter, men eventuelle smerter kan lindres ved å holde beinet høyt.
   • Muskulaturen i leggen kan kjennes fastere og de overflatiske venene kan bli ekstra tydelige.
   • Man kan føle at man er «stinn» i leggen.

   Risikofaktorer ved dyp venetrombose (DVT)

   Før jeg ramser opp de ulike risikofaktorene er det viktig å påpeke at du ikke nødvendigvis er i faresonen dersom du for eksempel kun tar P-piller. Man må selvfølgelig se alle faktorene i sammenheng. Som du kanskje vil legge merke til, er det mye du selv kan gjøre for å holde deg utenfor risikosonen.

   • Dyp venetrombose kan være arvelig og man har funnet en viss medfødt disposisjon hos enkelte.
   • Langvarig fysisk inaktivitet. Følg derfor helsedirektoratets anbefalinger.
   • Lengre tids inaktivitet, som for eksempel ved et beinbrudd hvor man har gått med gips i flere uker.
   • Livsstil spiller også en rolle. Fedme, overvekt og røyking er risikofaktorer.
   • Bruk av P-piller og graviditet.
   • Alder. Man ser en økning av antall tilfeller hos de over fylte 50 år.
   • Tidligere episode med dyp venetrombose.

   Når bør man søke lege ved mistanke om blodpropp i leggen?

   Er du i tvil om symptomene dine skyldes blodpropp i leggen eller ikke, er du ikke i tvil. Her gjelder «better safe than sorry» prinsippet. Blodproppen kan når som helst løsne fra leggen og finne veien til lungene, og dette er potensielt livstruende. Opplever du flere av symptomene over, og samtidig oppfyller flere av risikofaktorene, vil jeg anbefale deg et besøk hos fastlegen.

   

   Hva gjør vi når vi har mistanke om blodpropp i leggen?

   Når vi i Rygg og Rehab får inn pasienter hvor det er mistanke om blodpropp i leggen baserer vi diagnosen i stor grad på sykehistorien samt inspeksjon av pasientens bein. I tillegg kartlegger vi eventuelle risikofaktorer. Dersom sannsynligheten for tilstedeværelse av blodpropp er stor nok, anbefaler vi pasienten til et legebesøk for videre undersøkelse.

   Vi har tidligere hatt pasienter med akutte ryggsmerter hvor vi også har hatt mistanke om blodpropp i leggen, og da har vi sendt pasienten videre til undersøkelse hos legen umiddelbart før vi gjør noe som helst annet.

   Hos legen vil det bli foretatt ultralydundersøkelse av blodårene i leggen for å bekrefte eller avkrefte diagnosen. De baserer også sin undersøkelse på sykehistorien samt risikofaktorer og symptomer gjennom et skåringskjema samt blodprøve. Blodpropp i leggen behandles på sykehus, og er ikke noe vi i Rygg og Rehab behandler.

   På denne siden kan du lese mer om hvordan man på best mulig måte håndterer overtråkk og forstuing.

2. Hva gjør jeg når jeg har fått akutt vondt i ryggen?

   11. mai 2017 15:18 Leave a Comment

   Akutt vondt i ryggen, også kjent som “kink i ryggen”, “hekseskudd”, «gangsperre» eller “lumbago” er en smertefull, men som regel en helt ufarlig tilstand. Smertene kan vare alt fra timer, noen dager eller i noen tilfeller opp mot en ukes tid. Om smertene vedvarer mer enn dette, eller om det er stadig tiltagende smerter, er det lurt å få en grundig undersøkelse og utredning ved en av våre klinikker. Det er dette vi jobber med hver dag, og i denne artikkelen forklarer vi rundt problemstillingen og gir deg noen gode råd.

   Du har kanskje selv opplevd å ha akutt vondt i ryggen, eller så kjenner du nesten garantert noen som har hatt det. Og da kjenner du deg kanskje igjen i noen av de vanlige symptomene ved akutt ryggsmerte:

   • Ryggen låser seg plutselig og blir veldig smertefull
   • Det hugger til i visse posisjoner eller vinkler
   • Tiltagende stivhet i ryggen før smertene kom
   • Smerte som stråler ut i hofte, sete og ben
   • Smertene sitter ofte på et bestemt punkt i ryggen
   • Man kan se litt skjev ut i ryggen
   • Det kan føles som om ryggen eller bena svikter
   • Stiv i ryggen om morgenen, og smerter ved å bøye seg fremover
   • Vondt å reise seg opp etter man har sittet en stund

   

   Men hva kan jeg gjøre når jeg får akutt vondt i ryggen, da?

   Generelt sett så kan man si at det viktigste er å holde seg mest mulig i bevegelse. Forsøk å finne en så smertefri stilling som mulig, slik at du klarer å slappe av. Så starter du med forsiktige bevegelser fra dette utgangspunktet. Så snart du klarer å gå, så gjør du dette. Alternativt kan du først stå og tråkke på en pute for å få den samme bevegelsen som du har når du går, bare på mykt underlag.

   Forsøk å beveg deg så naturlig som mulig, uten at du spenner deg fordi du frykter at det skal gjøre vondt, eller i for store bevegelser slik at det gjør alt for vondt. Veksle mellom bevegelse og avlastning i smertefrie posisjoner. Prøv å puste rolig gjennom bevegelser du forventer skal gjøre vondt. Holder du pusten som er veldig vanlig, for eksempel når du skal reise deg opp så spenner du unødvendig mye muskler.

   Og ikke minst: Si til deg selv at det går over. Fordi det gjør det.

   Når du så klarer å gå, kom deg ut. Helst i skog og mark, eller på mykere underlag som gress. Mange korte turer er bedre enn én lang. Undersøkelser viser at jo raskere du kommer tilbake i bevegelse og normal daglig aktivitet, desto raskere blir du smertefri.

   Om det er vanskelig å bevege deg som normalt, eller tilnærmet normalt, så kan man prøve å ta smertestillende eller betennelsesdempende, men disse er egentlig ingen god løsning på problemet. Dette kan dempe de verste smertene slik at du kan bevege deg litt bedre, slik at du får kommet deg ut for å gå, eller får sovet bedre på natten.

   Andre alternativer kan være varmepose eller ispose for lokal lindring i den akutte fasen. Hold posen på området mellom 20-30 minutter, 5-6 ganger i løpet av de første dagene. Husk at ved bruk av ispose må du ha noe i mellom posen og huden, som for eksempel et kjøkkenhåndkle.

   På denne siden kan du lese mer om ryggsmerter.

   Bør jeg sykemelde meg for ryggsmertene?

   Man blir ikke nødvendigvis bedre av å være hjemme. Akutte smerter i ryggen kan være veldig smertefullt, og til tider virke handikappende. Forsøk likevel å tilpasse arbeidsdagen og hverdagen din slik at du ikke blir sengeliggende. Har du hev- og senkbart skrivebord på jobben er dette å anbefale. Snakk med arbeidsgiveren din og hør om du kan få ta pauser i løpet av dagen, slik at du kan gå noen korte turer. Dette er mye bedre tatt i mot enn å bli sykemeldt.

   Husk at vondt i ryggen sjeldent skyldes en alvorlig lidelse, og at det ofte forsvinner i løpet av noen få dager. Regelmessig aktivitet og trening er den beste medisinen og behandlingen du kan gi din egen kropp.

   Det er likevel verdt å vite at visse ryggplager også kan være forårsaket av mer alvorlig sykdom, og det kan derfor være lurt å være bevisst på det vi kaller for ”røde flagg”, eller faresignaler sammen med ryggplager.

   Typiske symptomer ved akutt vondt i ryggen du bør ta opp med fastlegen din:

   • manglende kontroll med urin og avføring
   • følelsesløshet rundt endetarmsåpningen eller i skrittet
   • smerter nedover ett eller begge ben, som blir gradvis verre
   • betydelig svekkelse av muskulaturen eller stort vekttap uten logisk forklaring
   • tidligere kreftsykdom
   • intense smerter, også i hvile, som ikke blir mindre i løpet av en uke
   • uforklarlig kvalme / oppkast / diaré
   • ryggsmerter etter et fall eller en skade, som ikke går over

   Om du har spørsmål om dine ryggplager, ikke nøl med å ta kontakt med oss. Vi har akuttvakt 365 dager i året. På denne siden kan du lese mer om vår akuttvakt.

3. Kink i nakken, hva er det, og hvordan blir jeg bra?

   2. februar 2017 14:54 2 Comments

   Kjente sitater fra pasienter med kink i nakken: «Jeg har ligget forkjært, jeg våknet med smertene og kunne ikke se til siden, jeg sovnet på toget, jeg har ligget i en annen seng i helgen». Dette er vanlige problemstillinger, og i denne artikkelen utdyper vi litt om tilstanden, og hva man kan gjøre for å bli bedre. Akutte nakkesmerter er svært ubehagelig, og vi hjelper pasienter med dette hver dag. Lengst ned er også noen fine øvelser som vi pleier å anbefale.

   Hva er kink i nakken?

   Kink i nakken kalles på fagspråket for akutt torticollis, og i de aller fleste tilfeller med akutte nakkesmerter, er problemet hovedsakelig muskulært. Nakken består av flere lag med muskler som har ulik rolle, og ved kink i nakken har noen av disse gått i krampe. Det er derfor vanskelig og smertefullt å se fra side til side, bøye hodet opp eller ned, eller tippe øret ned mot skulderen. Smertene varierer ut i fra hvilke muskler som er påvirket, og det er normalt at det kun setter seg i en av sidene. Kink i nakken kan nesten diagnostiseres på venterommet, da pasientene roterer skuldrene i stedet for nakken. Litt som frankenstein på bildet over, eller grannen i tv-serien Beck på bildet under.

   

   Hvorfor får man kink i nakken?

   En logisk teori om hvorfor musklene går i spenn, kan være relatert til mellomvirvelskivene i nakken. Som i korsryggen hvor man kan få akutt lumbago, hekseskudd, eller kink i ryggen, er det litt den samme problemstillingen som ved kink i nakken. Blir mellomvirvelskivene utsatt for økt trykk, vil kroppen ofte reagere med å spenne opp musklene i området rundt. Dette for å beskytte mot en eventuell trussel som kan skape prolaps, om belastningen fortsetter.

   I nakken utarter dette seg i form av at man kan ha hatt hodet i en spesiell vinkel, og muskelspasmen som oppstår er tiltenkt for å beskytte skivene. Dette skjer typisk om man er på reise og sovner på fly, tog eller i bil når man sitter og henger med hodet, eller har det i en uvant posisjon over lengre tid. Det kan også oppstå om man ligger i en seng som er forskjellig fra den man er vant med, om puta har falt ned på gulvet, eller om man har sittet i boblebad utendørs om vinteren og blitt kald over nakken slik at musklene stivner.

   Årsakene til akutte nakkesmerter kan være mange, men i de fleste tilfeller så er det ikke at man har ligget litt feil som danner hele grunnlaget for at man får kink i nakken. Det er som regel statisk belastning, høye skuldre eller en stresset hverdag som har pågått over lengre tid, som ligger til grunn for at man er mer utsatt for å få problemet.

   

   Hva slags behandling er effektivt mot kink i nakken?

   Når vi får inn pasienter med kink i nakken, er vi særs nøye med å gjøre en grundig klinisk undersøkelse for å utelukke at det ikke er noe annet enn de muskulære krampene som ligger til grunn for smertene. All behandling som øker sirkulasjonen bidrar til at spenningene løsner, og man får mer bevegelsesfrihet og smertelindring. Teknikkene vi benytter i en naprapatbehandling er en kombinasjon av massasje, pressur av triggerpunkter, tøying av muskler samt justeringer av stive ledd.

   I denne artikkelen kan du lese mer om nakkeplager.

   Hva kan jeg gjøre selv med nakkesmertene?

   Vi får ofte spørsmål om ibux-gel er lurt å smøre på det vonde området. Tanken bak dette er jo i utgangspunktet fornuftig, ettersom man behandler det påvirkede området, istedet for hele kroppen som det ville vært i pilleform.

   Men så er det jo slik at smertestillende og betennelsesdempende preparater kun har moderat effekt når problemet sitter i musklene. Da er det bedre å gjøre det man kan for påvirke musklene, og det er å bruke de og dermed øke sirkulasjonen slik at de blir normalisert. Det kan være hensiktsmessig å bruke varmekremer som tigerbalsam eller linnex, eller en pose med frosne erter pakket inn i et kjøkkenhåndkle, som man legger over det vonde området.

   Å bruke varme eller kulde kan ofte være en bedre smertelindrer enn legemidler mot muskulære plager, og dessuten helt fritt for bivirkninger.

   Videre så anbefaler vi fysisk aktivitet som å gå tur, og rulle på skuldrene. Nakkesmertene er jo ubehagelige spesielt den første dagen, men i veldig få tilfeller farlig, og man vil bli bra igjen om man takler smertene på en god måte.

   3 gode øvelser for å lindre smertene ved kink i nakken:

   1. Denne øvelsen øker bevegeligheten i leddene:

   2. Denne øvelsen øker sirkulasjonen i musklene i nakke og skuldre:

   3. Denne øvelsen letter på spenninger i nakke og skulderpartiet:

   Om det er noe du lurer på er det bare å ta kontakt med oss. Det beste er å fylle ut kontaktskjemaet.

4. 5 myter om ryggsmerter

   27. januar 2017 07:51 Leave a Comment

   Ryggsmerter er svært vanlig, og det er estimert at 84% av verdens befolkning opplever slike plager en eller annen gang i løpet av livet. I denne artikkelen tar vi opp noen myter som kanskje er med å skape et litt bedre perspektiv for deg som har vondt i ryggen.

   1. Når man har vondt i ryggen, er det første man bør gjøre å ta en røntgen eller MR undersøkelse?

   Veldig mange tror at en billedundersøkelse vil identifisere årsaken til ryggsmertene. Studier viser likevel at bildediagnostikk er kun nødvendig når alvorlig sykdom eller patologi er mistenkt som årsak til ryggsmerten. Dette er sykdommer som kreft, frakturer, infeksjoner og lignende, noe som rammer kun noen få prosent av verdens befolkning. For å utelukke dette er det lurt å oppsøke en terapeut som kan hjelpe deg med en grundig klinisk undersøkelse, uten å måtte ta en MR eller røntgen.

   Det største problemet med å utføre en bildeundersøkelse er at det vil i de fleste tilfeller vise noe, men som ofte ikke er relatert til den aktuelle smerten.  Studier har vist at mennesker som ikke har ryggsmerter likevel har bukende mellomvirvelskiver, degenerasjon av skiver, virvler og ledd, og artritt på røntgen eller MR-undersøkelsen. Med andre ord, bildene samsvarer ikke alltid med hva man opplever av symptomer, og kan således være en feilkilde i tolkningen av pasientens status.

   2. Ryggen er sårbar, og kan lett skades?

   Mange tror at ryggraden er skjør, og må derfor beskyttes. Denne feilantagelsen har ført til at mange har informert og utført behandlinger som har fremmet frykt, overbeskyttende bevegelser, kompensatoriske bevegelser, uførhet og inaktivitet. Eksempler på slik skremselspropaganda:

   • Bekkenet ditt er skjevt
   • Skiven din er sklidd ut
   • Du har fått låsninger
   • Du har benlengdeforskjell
   • Leddene dine kan gro sammen
   • Ryggen din er skeiv og må rettes opp

   Ved smerter beveger man seg ofte annerledes, noe som kan gi inntrykk av at noe er ”ute av stilling”. Likevel, forskning viser tydelig at disse strukturene ikke kan ”gå ut av stilling” eller ”skli ut”. Noen terapeuter forteller folk at de kan behandle strukturene på plass gjennom behandling som manipulasjon. Mange vil oppleve en midlertidig lindring etter en slik behandling, men dette skyldes påvirkning i nervesystemet og muskelavspenning, og ikke på grunn av at noe dyttes på plass, verken ledd eller skiver.

   3. Jeg kan ikke trene når jeg har vondt i ryggen?

   Trening av kjernemuskler i mage og rygg har blitt veldig populært for å bekjempe ryggsmerter. Men det er ikke nødvendigvis mer effektivt mot ryggsmertene enn annen type trening, som for eksempel å gå tur. Det viktigste er uansett at du ikke er redd for å trene og bevege deg, tross ryggsmerter. Det å klare å være avslappet under aktivitet, og å øke belastningen progressivt, vil redusere ryggsmertene betraktelig.

   Aktivitet 30 minutter per dag har vist seg å ha den største helsegevinsten, men all form for aktivitet vil ha sin fordel uansett lengde og mengde.

   Ryggen er designet for å bøyes og løfte med.

   Som andre kroppsdeler, for eksempel kneet, er ryggen designet for å kunne bevege seg og tilpasse seg aktiviteten og belastningen den påføres. Det er viktig å være betinget til å kunne løfte, og samtidig kunne løfte med en god og sikker teknikk.

   Mennesker vil dra seg til ulike teknikker eller løftestrategier, alt ettersom hva som kjennes komfortabelt og effektivt: akkurat på samme måte som man har ulike løpestiler. Nøkkelen er gradvis progressiv trening og det å la kroppen bli vant til ulike belastninger og vekter. Er du usikker på om du gjør det riktig kan man få hjelp for eksempel av en naprapat.

   Denne videoen tar opp mange gode poenger om ryggsmerter. Den er på 15 minutter, men er vel verdt tiden.

   4. Men noe må jo være ødelagt eller skadet i ryggen når den gjør vondt? Eller?

   Vanligvis er smerte et tegn på skade i kroppen. Enkelte ryggsmerter kan være relatert til plutselig, gjentatte eller tungt belastede episoder. Likevel vet vi nå at ryggsmerter også kan være årsaket av mange ulike faktorer. Dette inkluderer fysisk tilstand, mental helse, livsstil, sosiale relasjoner, arv og miljø.

   Har du for eksempel opplevd å få hodepine i sammenheng med stress, dårlig søvn eller når du er sliten? Ryggsmerter kan utarte seg på samme måte. For mange mennesker kan ryggsmertene oppstå fra mindre mekaniske triggere, som bare det lille å plukke noe opp fra bakken, eller det å stå opp fra sengen om morgenen.

   Likevel er det ikke nødvendigvis den lille triggeren som er årsaken til smerten, men heller alle de bakomliggende faktorene som har pågått over en lengre periode, som høyt stressnivå kombinert med for lite søvn eller fysisk aktivitet. Ryggsmerten er unik for hver person, og det å være bevisst over de ulike faktorene kan være med på å gi deg en større forståelse av smerten din. På denne måten kan du bli flinkere til å påvirke de faktorene som kan trigge smerten din, og forhåpentligvis klare å unngå smerten.

   I denne artikkelen kan du lese mer om langvarig smerte.

   5. Når jeg får vondt er det eneste som hjelper å ligge på gulvet, og jeg må vel ha en operasjon for å bli bra?

   Studier viser at det å holde seg aktiv, samt å opprettholde daglige aktiviteter når ryggsmerter oppstår, faktisk hjelper mot smertene. Det fører til raskere tilbakegang til normalen, i motsetning til å legge seg ned og ta det med ro. Hvile kan nok initialt lette smertene noe, men å ligge over lengre tid er forbundet med mer smerte, dårligere funksjon, lengre fravær fra jobb, samt forlenget forekomst av ryggsmertene. Med andre ord; kom deg ut og beveg deg tross smertene. Flere korte turer om dagen, helst i naturen med variert underlag er vår tommelfingerregel.

   Operasjon er sjeldent et alternativ for ryggsmerte. De få tilfellene operasjon bør vurderes, er om man har utstrålende smerter i ben som sterkt påvirker funksjon og livskvalitet over flere uker sammenhengende. Operasjon vil i disse tilfellene lette symptomene ut i ben, men ikke alltid hjelpe på ryggsmertene. Derfor er alltid manuell behandling og fysisk aktivitet førstevalg i behandlingen av ryggsmerter.

   Ryggsmerter kan bli kurert.

   Det er på tide at vi snart endrer tankegangen vår rundt ryggsmerter. Smerter i ryggraden er ofte forbundet med panikk og frykt. Man kan selvfølgelig skade ryggen, eller oppleve ryggsmerter, men vær selvsikker på at det vil bli bedre. Hvordan du takler smertene er avgjørende for hvordan det vil påvirke hverdagen din.

   Det skal ikke være nødvendig at man ”må lære seg å leve med smertene”.

   Man kan sammenligne akutte ryggsmerter med et overtråkk i ankelen. Først er det veldig vondt og smerter, men over tid, med gradvis og kontrollert bevegelse og belastning så vil det bli bedre. Det å unngå å bruke ankelen vil ikke bedre den, og det samme gjelder for ryggen.

   Det er også viktig at man tar hensyn til de faktorerene som kan spille inn på ryggsmertene. Det å kunne sette seg personlige mål, påvirke relevante faktorer som livsstil og helse, delta i aktiviteter man liker, avspenning, mindre stress på jobb, bedre sosialt liv med familie og venner – alt dette er viktig for bedring av ryggsmertene. Det er derfor viktig at man tar grep om plagene og endrer de i en positiv retning.

   Og om du skulle oppleve at ryggsmertene kommer tilbake på et tidspunkt – ingen panikk. Det vil gå over igjen om du følger rådene vi har tatt opp i denne artikkelen. Om det er noe du lurer på så er vi her for å hjelpe deg. Vi hjelper pasienter med ryggplager HVER dag.

   Informasjon hentet fra: Dr. Mary O’Keeffe, Dr. Derek Griffin, Dr. Kieran O’Sullivan, Professor Peter O’Sullivan, Professor Chris Maher.

5. Enkle grep for kontorkroppen

   19. januar 2017 15:35 4 Comments

   Har du merket at nakken, ryggen eller skuldrene i løpet av en lang dag på kontoret gradvis begynner å verke litt? Bevegelsene i leddene kjennes stivere, og opplevelsen av å være litt eldre enn det man egentlig er begynner å melde seg. Men kontorkroppen skal ikke få sette seg.

   Mange som jobber på kontor kommer ofte innom klinikkene våre og melder om slike problemer. Man kjenner seg sprek og fin i begynnelsen av dagen, men gradvis utover så øker ubehaget på. Dersom man stadig opplever slike vondter er det lett å bli engstelig, og begynne å tenke tanker om at det er noe som ikke stemmer helt med ryggen eller nakken.

   Du kan ta det helt med ro, for dette er helt vanlig og som regel helt ufarlig. Symptomene kroppen skaper i forbindelse med langvarig arbeid skal heller ses på som at kroppen prøver å kommunisere med deg. Noe av det beste muskel- og leddapparatet vårt vet er bevegelse. Bevegelse, uansett type er kroppens absolutte favorittiltak ved diffuse muskelsmerter hvor andre sykdommer er utesluttet. Så når kroppen begynner å skape litt ubehag etter en lang dag på kontoret, så sier den til bevisstheten vår:

   ”Vær så snill og bruk meg litt!”

   

   Dersom han på bildet over her ikke får smokken sin, så begynner han å sutre. Kroppen kan ses litt på samme måte. Dersom kroppen ikke blir brukt så begynner den å sutre ved å skape ubehag. For å tilfredsstille den slik at den ikke begynner å sutre, så må vi bli flinkere til å gi den mer oppmerksomhet i løpet av dagen. Det er ikke så nøye hva du gjør, bare du gjør noe. Det er heller ikke så viktig hvor mange repetisjoner du tar eller hvor mange sett av hver enkeltøvelse, bare du bryter litt av det monotone som en arbeidsdag gjerne er med på å skape.

   Så ubehag som dukker opp utover dagen er ikke nødvendigvis farlig, det er bare kroppen som snakker med deg og ønsker at du skal bruke den mer.

   Her er 3 øvelser som er fine å benytte seg av for skape litt bevegelse i ryggen i løpet av arbeidsdagen. Disse bryter opp kontorkroppen og øker bevegeligheten i korsrygg, mellom skulderbladene og nakken. Områdene hvor det oftest setter seg.

   1. Tøyeøvelse for korsryggen:

   2. Tøyeøvelse for brystryggen:

   3. Tøyeøvelse for nakken:

   Med ønske om en bedre dag på jobben.

   PS. om du er interessert i å lese mer om hvorfor man får vondt så kan du lese denne artikkelen.

   Vi har skrevet noen artikler som kan være interessante for deg som jobber på kontor:

   • Nyttige tips til deg som har hjemmekontor
   • Slik unngår du stiv nakke på kontoret