Naprapatbloggen

Tag Archive: smerter

  1. Behandling av spedbarn hos kiropraktor

    Leave a Comment

    Det å være liten betyr ikke at man ikke har plager. Og bare fordi man ikke kan fortelle hvor man har vondt så betyr ikke det at man ikke skal ta de på alvor. I denne artikkelen kan du lese mer om behandling av spedbarn.

    Hvorfor får spedbarn plager?

    Selve årsaken til at det kan oppstå plager hos et spedbarn kan være mange. Ved en grundig gjennomgang av anamnese (samtale med mor) og en skånsom undersøkelse, vil man i de fleste tilfeller finne ut om dette er plager som man kan få hjelp med hos en kiropraktor. Eventuelt om man bør henvises videre til spesialist, noe du også kan få hjelp med hos oss ettersom vi er autorisert helsepersonell med henvisningsrett.

    Det å bli født kan i seg selv være en stor påkjenning, men sjansen for plager øker ved bruk av hjelpemidler som sugekopp eller tang, veldig lange eller korte fødsler, seteleie, stjernekikker eller keisersnitt. Noen spedbarn kan ha ligget trangt inne i livmoren under svangerskapet, eller har måttet dele plassen med flere barn.

    Belastningene beskrevet ovenfor kan skape spenninger i muskler og ledd, og det er dette som kan skape ulike plager hos nyfødte og større babyer.

    Behandling av barn hos kiropraktor

    Noen av årsakene til å oppsøke kiropraktor for behandling av spedbarn:

    • Kolikk
    • Suge- eller ammevansker
    • Favorittside / nedsatt bevegelighet i nakke
    • Asymmetri / skjevhet i hode
    • Generell urolighet og at barnet er utilpass (trives for eksempel ikke på magen i våken tilstand eller sove på rygg om natten)
    • Endret gråtemønster
    • Krabbe- eller gangproblematikk
    • Mage- eller tarmplager / forstoppelse

    Behandlingen av spedbarn hos kiropraktor er skånsom, sikker og tilpasset hver enkelt barn. Den består av en anamnese hvor den viktigste informasjonen fra svangerskapet og kontrollene hos jordmor blir diskutert. Man går også gjennom eventuelle tidligere svangerskap og fødsler. Det blir også gjort en grundig undersøkelse for å finne ut av årsakene til plager hos barnet. 

    Hvordan behandler kiropraktoren spedbarn?

    Kiropraktorer kan behandle barn helt fra de første ukene. Jo tidligere spedbarnet blir undersøkt, desto lettere er det å håndtere påkjenninger fra fødselen. Behandlingen et spedbarn får er lette trykk (ikke større trykk enn man hadde brukt på sitt eget øye) og det er ingen raske eller brå bevegelser. Behandlingen er tilpasset de små barna, og er dermed trygg fra første dag utenfor mors livmor.

    De fleste foreldre opplever at barnet trives med behandlinger, men noen ganger kan det være ubehag akkurat der problemet sitter. Akkurat som at du og jeg kan ha vondt om man trykker på et visst punkt i en hvilken som helst muskel. Det er helt trygt med behandling av barn hos en kiropraktor. Det er ikke registrert noen skader etter kiropraktisk behandling av barn.

    Undersøkelse og behandling av spedbarn hos kiropraktor

    Ved Rygg og Rehab Heggedal jobber både kiropraktor og naprapat sammen for at barnet skal få den aller beste behandlingen. Vi kommer også med nyttige tips og råd for å gjøre det man kan på egenhånd.

    Klinikken er for øvrig nyoppusset og godt tilpasset behandling av barn, blant annet med eget stellebord i venterommet og god plass til å ha med barnevogn. Det er også rampe opp til inngangsdøren.

  2. Hvordan bli bedre på Coopertest?

    Leave a Comment

    Har du lyst til å teste kondisen din? Eller er du usikker på om løpeformen er god nok for opptak til politihøyskolen? Dette kan du enkelt måle ved å gjennomføre en 12 minutter lang løpstest, ofte kalt Coopertest eller 3000 meter. Med denne artikkelen kommer vi med noen gode råd til hvordan du blir bedre, hva du kan gjøre for å forebygge skader og noen kommentarer fra våre pasienter som holder på med Coopertest akkurat nå.

    Hva er en Coopertest?

    Coopertest er en ofte benyttet kondisjonstest hvor målet er å kartlegge utøverens fysiske nivå. Testen ble etablert av Kenneth H. Cooper i 1968, og ble da brukt av det amerikanske forsvaret. Mange bruker testen til å kartlegge kondisjonsformen før opptak til ulike utdanninger og yrkesveier, men den er også meget godt egnet til å måle fremgang i egen trening for både mosjonisten og idrettsutøveren.

    Slik gjennomfører du en Coopertest

    Man behøver ikke allverdens utstyr for å gjennomføre en Coopertest. Du kommer langt med treningstøy, gode løpesko og en stoppeklokke (de fleste bruker mobilen). For å lettere regne ut den tilbakelagte distansen, er det en fordel å gjennomføre testen på en friidrettsbane som alltid er 400m. Dette har vi rett utenfor Rygg og Rehab Drammen, og om du holder til i Osloområdet så benyttes ofte Bislett Stadion som også har innendørsbane om vinteren.

    • Varm opp med 10-15min lett løping. Gjerne etterfulgt av litt tøy og bøy på legger, bakside og framside lår og setemuskler.
    • Start stoppeklokken og løp så langt du kan på 12min.
    • Regn ut den tilbakelagte distansen.
    • Finn ditt kondisjonstall ved å legge inn distansen i denne kalkulatoren.
    • Du kan også se en forenklet oversikt i skjemaet under her.

    coopertest skjema

    M = Mann, K = Kvinne

    Hvordan forberede seg til Coopertest?

    For å best mulig kunne måle fremgang anbefaler jeg at du gjennomfører en Coopertest før du går i gang med treningen. Når treningsperioden er over løper du testen igjen. Med en «før og etter måling» kan man enkelt kartlegge progresjonen og det gir mer motivasjon. Treningsperioden frem mot den avsluttende retesten er individuell og bør ta utgangspunkt i hvor mye du har løpt tidligere, alderen din og din fysiske kapasitet. Starter man for hardt og med for mye løping kan man risikere å utvikle ulike belastningslidelser, som for eksempel beinhinnebetennelse. Internett florerer av ulike løpeprogram, noen bedre enn andre.

    • Vi har et enkelt 10 ukers program for nybegynnere på hjemmesiden vår, hvor du også får en del andre tips om forebygging av løpeskader.
    • Løplabbet har også et fint 12 ukers program for nybegynnere.
    • I denne artikkelen kan du lese om hvordan du kan forberede deg med et 30 dagers program.

    3 tips for å unngå beinhinnebetennelse og andre belastningsskader

    1. Bruk sko som sitter godt og har god demping.
    2. Løp mest mulig på mykt underlag. Forsøk å unngå asfalt. NB! Ved løping i terreng øker sjansen for akutte skader som overtråkk.
    3. For mye for tidlig. Selv om det kan være kjedelig med gåturene, er de helt nødvendige for at kroppen skal tilpasse seg belastningen.

    coopertest five finger rule

    En fin huskeregel å ha i bakhodet er «the five finger rule»: too much, too soon, too fast, too often and too little rest. Unngår man det så har man god sjanse til å unngå skader og plager.

    Søvn og næring er viktig i treningsperioden

    Innsatsen man legger i hver økt har selvfølgelig mye å si for progresjonen. Men hvile og næring er også ekstremt viktig for å kunne prestere maksimalt. Gjennom treningsperioden er det viktig at du er nøye på dette området. Kroppen vår er et fantastisk maskineri som tåler utrolig mye belastning, men den har også behov for å hente seg inn igjen. Dette gjør den gjennom hvile og søvn. Det er individuelt hvor mye søvn man behøver, men de fleste av oss sover mellom 7-8 timer. Det er en del som tyder på at dette kan være for lite hos noen.

    Hvorfor er søvn så viktig?

    Foruten at kroppen går inn i en nødvendig hvilemodus etter en dag med påkjenninger, er det studier som peker på at søvn er viktig for oksygenopptak til muskulaturen. Tilstrekkelig med oksygen til muskulaturen er nødvendig for at den skal kunne arbeide. Søvn har også en viktig funksjon for hukommelsen, spesielt om man skal lære seg tekniske ferdigheter som god løpeteknikk.

    Næring – dette må du tenke på

    Spis et lite måltid rett etter trening. Kroppen er mest mottakelig for næringsstoffer på dette tidspunktet, innen en time etter treningsøkten. Karbohydrater og proteiner setter i gang restitusjonen best. Har man lenger tid mellom treningsøktene holder det å fylle på med gode næringsrike måltider gjennom resten av dagen. Eksempler på det du kan spise etter trening er noen brødskiver med grovt brød og proteinrikt pålegg, eller en smoothie med banan og havregryn.

    Fyll på med væske. Gjerne sportsdrikker som inneholder natrium. Spis karbohydrater. Dette er det viktigste næringsstoffet for restitusjon. Protein er viktig for å bygge opp skadet muskelvev.

    Kommentar fra en pasient som holder på med opptrening til Coopertest akkurat nå:

    Intervalltrening er generelt slitsomt. Det som er viktig er å ikke gå for hardt ut. Finn et jevnt tempo man vil holde. Har man et forhold til sin egen laktatterskel, samt maks hjertefrekvens, er det lettere å estimere dette tempoet på forhånd. Gunstig trening opp mot coopertest er for eksempel 4×1000 metere. I slik trening er det svært viktig med gode restitusjonsøkter i etterkant.

    Kommentar fra en av våre sponsorpasienter, Ronny Losoa som er konkurranseløper:

    Ikke åpne for hardt på testen. Løp de siste 6min raskere enn de første 6min. Til selve coopertesten anbefaler jeg å legge inn et par små drag før testen for å bli ordentlig varm. Enten korte stigningsløp eller 2x2min terskel. Dette etter 15min rolig jogg.

    Når det gjelder skovalg og belastning så er jeg av den oppfatning at det å ha flere sko å bytte på med er viktigere enn mye dempede sko. Jeg har selv 4 par som jeg rullerer på til rolige turer og 3 par til intervall. For tunge sko kan ødelegge løpsfølelsen. Dette begynte jeg med da jeg slet med akillessmerter etter plutselig å begynne å løpe mye mer enn før.

    Til selve treningen anbefaler jeg at de rolige turene skal gå rolig nok, minst 1,5min pr km saktere enn konkurransefart, altså pratetempo. Legg alltid minst 2 rolige økter mellom hver intervalløkt. Avslutt gjerne de rolige turene med 4-5 stigningsløp på 70-100m.

    Til intervall anbefaler jeg flere drag litt saktere (terskel), istedenfor den typiske 4×4. Start med for eksempel 8x3min eller 6x1000m. Pause 1min. Eller 20x1min (pause 30sek). Bakkeintervall er også fint. Gjerne lengre drag som 8×3 (pause 1min) eller 20x200m, eller 20x45sek der pausen er jogg ned (ca70sek). Ta gjerne en seriepause halvveis på 3min.

    Coopertest

    Ronny Losoa sine kommentarer om opptrening til Coopertest

    Til slutt: er det noe du lurer på, eller har du noe stivhet eller smerter så er du velkommen til å sende oss en melding, slik at vi kan hjelpe deg å nå målet ditt.

  3. Hva gjør jeg når jeg har fått akutt vondt i ryggen?

    Leave a Comment

    Akutt vondt i ryggen, også kjent som “kink i ryggen”, “hekseskudd”, «gangsperre» eller “lumbago” er en smertefull, men som regel en helt ufarlig tilstand. Smertene kan vare alt fra timer, noen dager eller i noen tilfeller opp mot en ukes tid. Om smertene vedvarer mer enn dette, eller om det er stadig tiltagende smerter, er det lurt å få en grundig undersøkelse og utredning ved en av våre klinikker. Det er dette vi jobber med hver dag, og i denne artikkelen forklarer vi rundt problemstillingen og gir deg noen gode råd.

    Du har kanskje selv opplevd å ha akutt vondt i ryggen, eller så kjenner du nesten garantert noen som har hatt det. Og da kjenner du deg kanskje igjen i noen av de vanlige symptomene ved akutt ryggsmerte:

    • Ryggen låser seg plutselig og blir veldig smertefull
    • Det hugger til i visse posisjoner eller vinkler
    • Tiltagende stivhet i ryggen før smertene kom
    • Smerte som stråler ut i hofte, sete og ben
    • Smertene sitter ofte på et bestemt punkt i ryggen
    • Man kan se litt skjev ut i ryggen
    • Det kan føles som om ryggen eller bena svikter
    • Stiv i ryggen om morgenen, og smerter ved å bøye seg fremover
    • Vondt å reise seg opp etter man har sittet en stund

    Akutt vondt i ryggen

    Men hva kan jeg gjøre når jeg får akutt vondt i ryggen, da?

    Generelt sett så kan man si at det viktigste er å holde seg mest mulig i bevegelse. Forsøk å finne en så smertefri stilling som mulig, slik at du klarer å slappe av. Så starter du med forsiktige bevegelser fra dette utgangspunktet. Så snart du klarer å gå, så gjør du dette. Alternativt kan du først stå og tråkke på en pute for å få den samme bevegelsen som du har når du går, bare på mykt underlag.

    Forsøk å beveg deg så naturlig som mulig, uten at du spenner deg fordi du frykter at det skal gjøre vondt, eller i for store bevegelser slik at det gjør alt for vondt. Veksle mellom bevegelse og avlastning i smertefrie posisjoner. Prøv å puste rolig gjennom bevegelser du forventer skal gjøre vondt. Holder du pusten som er veldig vanlig, for eksempel når du skal reise deg opp så spenner du unødvendig mye muskler.

    Og ikke minst: Si til deg selv at det går over. Fordi det gjør det.

    Når du så klarer å gå, kom deg ut. Helst i skog og mark, eller på mykere underlag som gress. Mange korte turer er bedre enn én lang. Undersøkelser viser at jo raskere du kommer tilbake i bevegelse og normal daglig aktivitet, desto raskere blir du smertefri.

    Om det er vanskelig å bevege deg som normalt, eller tilnærmet normalt, så kan man prøve å ta smertestillende eller betennelsesdempende, men disse er egentlig ingen god løsning på problemet. Dette kan dempe de verste smertene slik at du kan bevege deg litt bedre, slik at du får kommet deg ut for å gå, eller får sovet bedre på natten.

    Andre alternativer kan være varmepose eller ispose for lokal lindring i den akutte fasen. Hold posen på området mellom 20-30 minutter, 5-6 ganger i løpet av de første dagene. Husk at ved bruk av ispose må du ha noe i mellom posen og huden, som for eksempel et kjøkkenhåndkle.

    På denne siden kan du lese mer om ryggsmerter.

    Bør jeg sykemelde meg for ryggsmertene?

    Man blir ikke nødvendigvis bedre av å være hjemme. Akutte smerter i ryggen kan være veldig smertefullt, og til tider virke handikappende. Forsøk likevel å tilpasse arbeidsdagen og hverdagen din slik at du ikke blir sengeliggende. Har du hev- og senkbart skrivebord på jobben er dette å anbefale. Snakk med arbeidsgiveren din og hør om du kan få ta pauser i løpet av dagen, slik at du kan gå noen korte turer. Dette er mye bedre tatt i mot enn å bli sykemeldt.

    Husk at vondt i ryggen sjeldent skyldes en alvorlig lidelse, og at det ofte forsvinner i løpet av noen få dager. Regelmessig aktivitet og trening er den beste medisinen og behandlingen du kan gi din egen kropp.

    Det er likevel verdt å vite at visse ryggplager også kan være forårsaket av mer alvorlig sykdom, og det kan derfor være lurt å være bevisst på det vi kaller for ”røde flagg”, eller faresignaler sammen med ryggplager.

    Typiske symptomer ved akutt vondt i ryggen du bør ta opp med fastlegen din:

    • manglende kontroll med urin og avføring
    • følelsesløshet rundt endetarmsåpningen eller i skrittet
    • smerter nedover ett eller begge ben, som blir gradvis verre
    • betydelig svekkelse av muskulaturen eller stort vekttap uten logisk forklaring
    • tidligere kreftsykdom
    • intense smerter, også i hvile, som ikke blir mindre i løpet av en uke
    • uforklarlig kvalme / oppkast / diaré
    • ryggsmerter etter et fall eller en skade, som ikke går over

    Om du har spørsmål om dine ryggplager, ikke nøl med å ta kontakt med oss. Vi har akuttvakt 365 dager i året. På denne siden kan du lese mer om vår akuttvakt.

  4. Hvilke smertestillende er best mot ryggsmerter?

    2 Comments

    Paracet? Voltaren? Paralgin forte? Brexidol? Ibux? Naproxen? Pinex Forte? Voltarol? Orudis? Ibux-gel? «Hvis du vet hvor du har vondt – hvorfor behandle hele kroppen?» sier TV-reklamen. Vel vel. Hvilke smertestillende er egentlig best mot ryggsmerter?

    En ny studie viser at det smertestillende legemidlet ibux ikke har noen særlig virkning på ryggsmerter. For et par år siden konkluderte Den Norske Legeforening med at heller ikke paracetamol hjelper mot vond rygg. Er det noen fastleger som fremdeles anbefaler smertestillende og betennelsesdempende medisiner mot ryggsmerter?

    Uten en enkel løsning som piller gjerne er, kan man lett bli rådvill. Men det er egentlig ingen grunn til å fortvile. Vi har god kunnskap om hva som har effekt på ryggsmerter, og ikke minst hvordan man best mulig unngår problemet uten bruk av smertestillende legemidler.

    Men hva fungerer best mot ryggsmertene, da?

    Beklageligvis er det ikke alle som liker svaret særlig godt. Men svaret er enkelt, ganske greit å gjennomføre, har en masse positive effekter på organer for øvrig, og er helt uten bivirkninger. Det er det mange ikke vil høre. Svaret er så klart fysisk aktivitet. WHO anbefaler minimum 30 minutter aktivitet med moderat intensitet pr dag. Altså anstrengende nok til å bli litt svett og andpusten.

    fysisk aktivitet ryggsmerter

    Det finnes ingen rimeligere, sunnere og bedre dokumentert fremgangsmåte for å få bedre helse, enn å trene litt. Dette er noe vi naprapater virkelig brenner for, og rådgivning rettet mot en mer aktiv hverdag, er noe vi tar opp daglig med våre pasienter. Vi påfører således litt dårlig samvittighet i mange tilfeller, men vi vil bare pasientene våre det beste.

    Derfor har vi også tatt oss tid til å lage en øvelsesbank med over 50 ulike øvelser for bevegelighet og styrke. Enkle øvelser som ikke har noe særlig krav til utstyr, annet enn kroppen i seg selv. Disse kommer snart på vår nye hjemmeside hvor det er lettere å navigere etter kroppsdeler, men i mellomtiden kan du ta en kikk i vår YouTube-kanal. Under her ser du en av øvelsene som er fin for kroppens balanse.

    Forskning.no kommenterer også den nye studien, og skriver at 80% av befolkningen vil oppleve ryggsmerter i løpet av livet, 50% har hatt ryggplager det siste året, og 15% har det akkurat nå. Om dette var tall du ikke kjente til, ga det deg kanskje motivasjon til å komme deg opp av godstolen?

    Hvordan få gode rutiner for å unngå ryggsmerter?

    Det viktigste når man setter seg et mål om å få en mer aktiv livsstil, er at aktiviteten du oppsøker gir deg noe tilbake, slik at det ikke kun oppleves som et ork. Ved lystbetont aktivitet vil den bli gjennomført, og troligvis også opprettholdt over tid. Blir aktiviteten etter hvert en hobby, øker sannsynligheten for at man gjør den regelmessig. Og om du er i tvil om aktiviteten du starter med er god for å forebygge helseplager, kan du trøste deg med at det finnes svært lite dokumentasjon om at én type aktivitet er å foretrekke fremfor en annen. Altså, alt er bedre enn ingenting.

    Så da kan du kanskje avse 30 min pr dag av dine 107 minutter med tv-titting, eller 127 minutter med internett og sosiale medier?

  5. Enkle grep for kontorkroppen

    4 Comments

    Har du merket at nakken, ryggen eller skuldrene i løpet av en lang dag på kontoret gradvis begynner å verke litt? Bevegelsene i leddene kjennes stivere, og opplevelsen av å være litt eldre enn det man egentlig er begynner å melde seg. Men kontorkroppen skal ikke få sette seg.

    Mange som jobber på kontor kommer ofte innom klinikkene våre og melder om slike problemer. Man kjenner seg sprek og fin i begynnelsen av dagen, men gradvis utover så øker ubehaget på. Dersom man stadig opplever slike vondter er det lett å bli engstelig, og begynne å tenke tanker om at det er noe som ikke stemmer helt med ryggen eller nakken.

    Du kan ta det helt med ro, for dette er helt vanlig og som regel helt ufarlig. Symptomene kroppen skaper i forbindelse med langvarig arbeid skal heller ses på som at kroppen prøver å kommunisere med deg. Noe av det beste muskel- og leddapparatet vårt vet er bevegelse. Bevegelse, uansett type er kroppens absolutte favorittiltak ved diffuse muskelsmerter hvor andre sykdommer er utesluttet. Så når kroppen begynner å skape litt ubehag etter en lang dag på kontoret, så sier den til bevisstheten vår:

    ”Vær så snill og bruk meg litt!”

    Kontorkroppen

    Dersom han på bildet over her ikke får smokken sin, så begynner han å sutre. Kroppen kan ses litt på samme måte. Dersom kroppen ikke blir brukt så begynner den å sutre ved å skape ubehag. For å tilfredsstille den slik at den ikke begynner å sutre, så må vi bli flinkere til å gi den mer oppmerksomhet i løpet av dagen. Det er ikke så nøye hva du gjør, bare du gjør noe. Det er heller ikke så viktig hvor mange repetisjoner du tar eller hvor mange sett av hver enkeltøvelse, bare du bryter litt av det monotone som en arbeidsdag gjerne er med på å skape.

    Så ubehag som dukker opp utover dagen er ikke nødvendigvis farlig, det er bare kroppen som snakker med deg og ønsker at du skal bruke den mer.

    Her er 3 øvelser som er fine å benytte seg av for skape litt bevegelse i ryggen i løpet av arbeidsdagen. Disse bryter opp kontorkroppen og øker bevegeligheten i korsrygg, mellom skulderbladene og nakken. Områdene hvor det oftest setter seg.

    1. Tøyeøvelse for korsryggen:

    2. Tøyeøvelse for brystryggen:

    3. Tøyeøvelse for nakken:

    Med ønske om en bedre dag på jobben.

    PS. om du er interessert i å lese mer om hvorfor man får vondt så kan du lese denne artikkelen.

    Vi har skrevet noen artikler som kan være interessante for deg som jobber på kontor: