Naprapatbloggen

Tag Archive: trening

1. Hjelper trykkbølgebehandling mot senebetennelse?

   16. februar 2017 13:16 Leave a Comment

   Hva er trykkbølgebehandling? Hvilke diagnoser brukes det mot, og hva kan du gjøre selv? Du har sikkert hørt om musearm, tennisalbue og golfalbue. Dette er tilstander hvor det forekommer en irritasjon rundt senens innfestning til skjelettet, som i mange tilfeller leder til smerte. Slike plager kan være fryktelig irriterende, ettersom det kan ta lang tid før man blir bra.

   Men frykt ikke. Det finns behandling som kan hjelpe deg. Vitenskapelig dokumenterte studier viser at 60-80% blir mye bedre, om ikke helt smertefri med trykkbølgebehandling. Dette kombinert med øvelser som styrker senen, og forebygger at tilstanden kommer tilbake.

   Hva er trykkbølgebehandling?

   Trykkbølgebehandling brukes primært ved senelidelser, som er smerte og irritasjon rundt muskelens sene og innfestningen til skjelettet. Trykkluft appliseres gjennom en pistol, som gir 2000 slag ned i senen hvor smerten er lokalisert. Virkningsmekanismen er å skape en akutt reaksjon i smerteområdet, og bryte ned nerver og blodårer som kan ha vokst inn i senen. Disse skal ikke være der, og kan lede til mer smerte. Egentlig mye av det samme man ønsker å påvirke ved et kirurgisk inngrep, men uten bruk av skalpell.

   Hensikten med behandlingen er å stimulere kroppens egne selvreparerende evne. Det er vanlig å oppleve en umiddelbar smertelindring, og bedre funksjon etter behandlingen. Behandlingen tar drøye 4 minutter, og gjøres over en serie på 5 behandlinger med 1 ukes intervaller. Ved siden av trykkbølgebehandlingen gjør vi vanligvis manuell behandling av området, og bruker kinesiotape rundt smerteområdet som sitter på mellom behandlingene.

   I denne artikkelen kan du lese mer om trykkbølgebehandling.

   Fordelen med trykkbølgebehandling er at man unngår langvarig bruk av smertestillende eller betennelsesdempende medisiner, og evt kortisoninjeksjon eller operasjon. Mest effekt, kortest tid og minst mulig bivirkninger.

   

    

   Trening mot senebetennelse?

   I tillegg til trykkbølgebehandlingen er det viktig å jobbe på egenhånd med et spesifikt treningsprogram i 12 uker. Denne treningen kalles for eksentrisk trening, og går ut på å gjøre en bremsende bevegelse med musklene rundt leddet i det aktuelle området. Dette utsetter senen for større belastning som bygger opp senen, og man unngår tilbakefall.

   Før man setter i gang med treningen, er det også viktig å avlaste området som er smertefullt. Årsaken til at man får disse problemene, er i de fleste tilfeller som følge av overbelastning.

   Men sener skal jo tåle belastning, og da må man spørre seg hvorfor de reagerer på det som har utløst symptomene.

   Som oftest er det «too much, too soon», og det oppstår en konflikt mellom belastningen på vevet, og forutsetningene man har for å tåle dette uten å oppleve smerter. Endringer er som regel grunnleggende for å bli bra, og det kan være mer variasjon på arbeidsplassen, trening for å forbedre kroppsholdningen, forbedring av løpeteknikk og kanskje nye joggesko.

   Hva hjelper trykkbølgebehandling mot?

   Trykkbølgebehandling kombinert med eksentrisk trening kan være en effektiv behandling av disse diagnosene. Under hvert punkt er en øvelse du kan gjøre for å forebygge tilstanden.

   Tennisalbue (musearm)

   Smerte lokalisert på utsiden av albuen. Vondt å løfte kaffekopp, håndhilse, løfte melkekartong ut av kjøleskapet eller ringperm ut av hylla. Kan ha sin årsak i overdreven bruk av mus og tastatur, men også mange håndverkere pådrar seg dette.

   Golfalbue

   Smerte lokalisert på innsiden av albuen. Vondt å gripe og holde, spesielt med strak arm. Ikke like vanlig som tennisalbue, men oftest provosert av tung belastning som å holde tunge bæreposer over lang tid, eller nytt treningsprogram hvor man griper litt for hardt. Vi ser mange som begynner med crossfit får en tendens til dette i begynnelsen, da de ikke er helt vant med belastningen.

   Senebetennelse i skulderen

   Smerte lokalisert på framsiden av skulderen. Vondt å løfte armen, og det kan hugge til i visse vinkler. Kan være smertefullt å kle på seg, samt å shampoonere håret. Det er vanlig at smertene sprer seg til utsiden av overarmen, og det kan være smertefullt å ligge på skulderen når man sover. I noen tilfeller er det slik at en av senene kan komme i klem når armen løftes over 90 grader, som for eksempel ved svømming og maling av tak og vegger.

   Jumpers knee (hopperkne)

   Smerte lokalisert under kneet/kneskålen. Vondt å gå ned på huk eller ett bens knebøy. Årsaken kan være at man mangler styrke eller bevegelighet i framside lår, og overbelastningen fører til at smertene setter seg i senen mellom kneskålen og leggen. Unge gutter som spiller for mye fotball kan få denne type problematikk, og da kalles det Schlatters. Det er dog en litt annen type skade, men trykkbølgebehandling hjelper mot begge diagnosene. Vanlig å se i idrettene håndball, basketball og volleyball.

   Runners knee (løperkne)

   Smerte lokalisert på utsiden av kneet. Vondt å sitte lenge da kneet har en tendens til å stivne, og smerter kan oppleves ved løping eller gange. Det er sjeldent at årsaken sitter i samme område som symptomene, da det ofte har en sammenheng med mangel på styrke eller bevegelighet i setemusklene på sidene rundt bekkenet. Kan også ha en sammenheng med løpeteknikk, intensitet, for lite restitusjon samt feil valg av joggesko.

   Beinhinnebetennelse

   Smerte lokalisert enten på framsiden eller innsiden av leggen. Vondt ved gange og løping, ofte årsaket av for intensiv trening og for lite restitusjon. Om ikke hvile og avlastning hjelper kan trykkbølge hjelpe på symptomene. Om man ønsker å bli en bedre løper så kan et 10 ukers treningsprogram være hensiktsmessig, slik at kroppen får en sjans til å takle kravene løping setter på muskulaturen i leggen.

   Akillessmerter (akillestendinitt)

   Smerte lokalisert rundt akillessenen. Vondt å gå i trapper om morgenen, og i de værste tilfellene veldig vanskelig å stå på tå med det vonde benet. Kan årsakes av dårlige sko, helkappe som ligger og gnager, og løpetrening i motbakke som stiller høyere krav til akillessenen. Kan også ha en sammenheng mellom for lite restitusjon og for intensiv trening.

   Smerte under hælen (plantarfascitt)

   Smerte lokalisert rett under hælen eller under foten. Vondt å gå de første stegene om morgenen, eller de første stegene etter man har suttet en lengre periode for eksempel på kontoret, i bilen eller på kino. Tilstanden kan oppkomme ved for harde sko, for mye gange eller trening på hardt underlag, mye gange barbent eller i kun sokker på harde gulv over lengre tid, eller på grunn av overvekt. Vi ser mange sykepleiere og håndverkere få denne plagen, hvor de går på betonggulv gjennom hele arbeidsdagen. Har man hatt plagene over lengre tid kan det utvikles til hælspore som også kan behandles med trykkbølgebehandling. Gir ikke trykkbølgebehandling og øvelser god nok effekt, kan det være avlastende med en tilpasset innleggssåle.

2. Hvilke smertestillende er best mot ryggsmerter?

   9. februar 2017 12:20 2 Comments

   Paracet? Voltaren? Paralgin forte? Brexidol? Ibux? Naproxen? Pinex Forte? Voltarol? Orudis? Ibux-gel? «Hvis du vet hvor du har vondt – hvorfor behandle hele kroppen?» sier TV-reklamen. Vel vel. Hvilke smertestillende er egentlig best mot ryggsmerter?

   En ny studie viser at det smertestillende legemidlet ibux ikke har noen særlig virkning på ryggsmerter. For et par år siden konkluderte Den Norske Legeforening med at heller ikke paracetamol hjelper mot vond rygg. Er det noen fastleger som fremdeles anbefaler smertestillende og betennelsesdempende medisiner mot ryggsmerter?

   Uten en enkel løsning som piller gjerne er, kan man lett bli rådvill. Men det er egentlig ingen grunn til å fortvile. Vi har god kunnskap om hva som har effekt på ryggsmerter, og ikke minst hvordan man best mulig unngår problemet uten bruk av smertestillende legemidler.

   Men hva fungerer best mot ryggsmertene, da?

   Beklageligvis er det ikke alle som liker svaret særlig godt. Men svaret er enkelt, ganske greit å gjennomføre, har en masse positive effekter på organer for øvrig, og er helt uten bivirkninger. Det er det mange ikke vil høre. Svaret er så klart fysisk aktivitet. WHO anbefaler minimum 30 minutter aktivitet med moderat intensitet pr dag. Altså anstrengende nok til å bli litt svett og andpusten.

   

   Det finnes ingen rimeligere, sunnere og bedre dokumentert fremgangsmåte for å få bedre helse, enn å trene litt. Dette er noe vi naprapater virkelig brenner for, og rådgivning rettet mot en mer aktiv hverdag, er noe vi tar opp daglig med våre pasienter. Vi påfører således litt dårlig samvittighet i mange tilfeller, men vi vil bare pasientene våre det beste.

   Derfor har vi også tatt oss tid til å lage en øvelsesbank med over 50 ulike øvelser for bevegelighet og styrke. Enkle øvelser som ikke har noe særlig krav til utstyr, annet enn kroppen i seg selv. Disse kommer snart på vår nye hjemmeside hvor det er lettere å navigere etter kroppsdeler, men i mellomtiden kan du ta en kikk i vår YouTube-kanal. Under her ser du en av øvelsene som er fin for kroppens balanse.

   Forskning.no kommenterer også den nye studien, og skriver at 80% av befolkningen vil oppleve ryggsmerter i løpet av livet, 50% har hatt ryggplager det siste året, og 15% har det akkurat nå. Om dette var tall du ikke kjente til, ga det deg kanskje motivasjon til å komme deg opp av godstolen?

   Hvordan få gode rutiner for å unngå ryggsmerter?

   Det viktigste når man setter seg et mål om å få en mer aktiv livsstil, er at aktiviteten du oppsøker gir deg noe tilbake, slik at det ikke kun oppleves som et ork. Ved lystbetont aktivitet vil den bli gjennomført, og troligvis også opprettholdt over tid. Blir aktiviteten etter hvert en hobby, øker sannsynligheten for at man gjør den regelmessig. Og om du er i tvil om aktiviteten du starter med er god for å forebygge helseplager, kan du trøste deg med at det finnes svært lite dokumentasjon om at én type aktivitet er å foretrekke fremfor en annen. Altså, alt er bedre enn ingenting.

   Så da kan du kanskje avse 30 min pr dag av dine 107 minutter med tv-titting, eller 127 minutter med internett og sosiale medier?

3. Fram Helserehab, tverrfaglig behandling av Parkinsons sykdom

   7. april 2016 18:01 Leave a Comment

   I hverdagen som naprapat møter vi pasienter med mange forskjellige problemstillinger. Stort sett er dette muskel- og leddrelatert, og vi jobber primært med friske pasienter. Men fra tid til annen møter vi pasienter hvor det er noe som ikke stemmer, og man må ta et steg tilbake for å finne ut hvordan vi kan hjelpe disse pasientene på best mulig måte. Denne artikkelen beskriver vår rolle som naprapater i oppfølgingen av pasienter med Parkinsons sykdom.

   Pasienter med nevrologisk patologi er som regel kompliserte, og det er viktig er å stille riktig diagnose så tidlig som mulig i forløpet, slik at rett tiltak kan bli iverksatt fra begynnelsen av. Slik er det med noen av våre pasienter som er diagnostisert med Parkinsons sykdom.

   Hva er Parkinsons sykdom?

   Sykdommen er genetisk og skyldes dopaminbrist i substantia nigra, som kontrollerer bevegelser og tilpasser kommunikasjonen mellom nevroner i hjernen og musklene i kroppen. Symptomene er ofte skjelving (tremor) i en av armene, stivhet i kroppen, fremoverlent holdning samt forstyrret gange og balanse. Dette behandles primært medikamentelt med dopamintilskudd, men man kan også påvirke symptomene med rehabilitering og manuell behandling.

   

   Behandling av disse pasientene skjer alltid i samråd med lege, da det er viktig å finne riktige medisiner for den enkelte pasienten. Fra 1. april har vi vært så heldige å få innledet et samarbeid med Fram Helserehab på Rykkinn. Denne institusjonen er en del av spesialisthelsetjenesten, og har høy kompetanse innen tverrfaglig spesialisert rehabilitering av pasienter med Parkinsons sykdom. Under oppholdet møter pasienten mange fagprofesjoner, blant annet lege, fysioterapeut, ergoterapeut, sosionom, sykepleier og idrettspedagog. Vi bistår i noen tilfeller med manuell behandling ved våre klinikker i Asker og på Fornebu, slik at pasientene får et helhetlig tilbud i tillegg til oppfølgingen de får på Fram.

   Hvordan behandler en naprapat Parkinsons sykdom?

   Behandlingen blir tilpasset hver enkelt pasient, ettersom symptomene ved Parkinsons sykdom utarter seg forskjellig hva gjelder alder, kjønn og hvor langt i forløpet vi møter pasientene. Som regel har disse behov for mykdelsbehandling som klassisk massasje, pressur av triggerpunkter og uttøying av muskulatur. Dette ettersom sykdommen medfører muskelspenninger og stivhet i påvirket arm og tilhørende område.

   En pasient vi hadde god effekt med i januar var på et 3 ukers opphold på Fram med daglig rehabilitering hos fysioterapeut, og ved siden av dette 4 behandlinger hos oss ved Rygg og Rehab Fornebu. Når oppholdet var over oppga pasienten at nakke og skulderparti aldri hadde vært så bra før. Det er veldig hyggelig å høre ettersom h*n hadde problemer med tremor i høyre hånd som medførte stivhet i også skulder og arm. Etter behandling hos oss og rehabilitering hos Fram havnet symptomene på et mer akseptablet nivå, og livskvaliteten ble bedre.

   Her kan du se historien til en av deres tidligere pasienter:

   Oppfølging ett år etter:

   Vi er veldig fornøyd med å knytte bånd til spesialisthelsetjenesten når det kommer til denne type pasienter. Det gjør at de kan takle sykdommen på en god måte, og det skaper bedre hverdager.

4. Enkle tips for skadefri løping

   17. mars 2016 21:02 1 Comment

   Våren er rett rundt hjørnet, og for mange begynner nå løpesesongen. Det er da klassisk at man går på en smell, ettersom man fortsetter i samme tempo som i fjor. Hodet husker det, kroppen husker det ikke. I denne artikkelen skriver jeg litt om enkle råd for å unngå å dra på seg de typiske overbelastningsskadene som beinhinnebetenennelse, smerter i hæl og akilles, krampe i leggen og løperkne. Målet er skadefri løping.

   La kroppen vende seg til belastningen

   Det mange gjør feil er at de begynner i for høyt tempo. Eller når jeg skriver tempo, så mener jeg egentlig om treningen i seg, hva gjelder intensitet, makspuls, intervaller, lengde og tid. Det blir ofte too much, too soon, too fast som er årsaken til at kroppen svarer med symptomer. Det er ingen one size fits all rådgivning for dette punktet, da alle er forskjellig bygd opp og har ulik treningsbakgrunn. Husk at kroppen trenger lengre tid til restitusjon når man begynner med en aktivitet man ikke er vandt med.

   På denne siden finner du et 10-ukers program for nybegynnere.

   Det er fordelaktig å holde et rolig tempo, og ikke ta altfor lange turer de 5 første øktene for sesongen. Hold heller igjen til å begynne med, og la de mer intensive øktene med for eksempel bakkeløp eller intervaller komme en måned inn i din egen løpesesong. Da lar du kroppen vende seg til løpingen igjen, og man sparer seg for eventuelle skader.

   Kontinuitet året gjennom bidrar til skadefri løping

   Løping er en fantastisk treningsform som er mulig å bedrive året om. Det er tidseffektivt, man får nullstilt hodet når man er utendørs, og det krever lite utstyr. Litt utstyr trenger man dog om man skal løpe gjennom vinteren. Selv har jeg tidligere løpt med brodder fra YakTrax som jeg har vært veldig fornøyd med, da de fungerer utmerket på snø og is. Når det kommer til litt barere områder som grusveier og asfalt så slites de raskere ut, så i denne vintersesongen har jeg løpt med Sarva piggsko fra Oslo Sportslager. Utstyret kan altså også være med å legge til rette for skadefri løping.

   Det var en pasient av meg som anbefalte disse, og de har svart til forventningene. Disse er også fine å bruke om høsten og våren når det er litt sleipt i terrenget. Holder man løpingen i gang året om så er kroppen mer vandt med belastningen, og man unngår skader som lettere kommer om treningen blir mer sporadisk.

   

   Innendørs eller utendørs?

   Det er en del forskjell på løping innendørs og utendørs. Når man løper på mølle løper man på et bånd som trekker deg bakover, og musklene på baksiden av låret blir ikke brukt i samme grad som ved utendørsløping. Det er derfor vanlig med litt kjenninger i hamstringsmuskulaturen i begynnelsen av utendørssesongen, om du har løpt på mølle gjennom vinteren.

   Vi anbefaler stort sett utendørsløping, og spesielt i variert terreng da man får mye større utbytte av treningen ettersom kroppens nervesystem blir trigget i større grad. Dette på grunn av alle sanseinntrykk naturen byr på, samt utfordringer for balansesystemet og så blir føttene sterkere når hvert steg er forskjellig.

   På denne siden kan du lese om 5 vanlige løpeskader.

   Blir du lett andpusten?

   Kondisjon er ferskvare, og kan enkelt trenes opp igjen når man ikke har trent på en stund. Heldigvis faller dette som regel på plass i løpet av den første måneden. Løping er aerob trening, og pusten spiller en viktig rolle for å få utbytte av treningen. Det er viktig å finne en rytme i kroppen som matcher pusting, puls og intensitet som man kan holde jevnt gjennom øktene.

   Dette er utfordrende for blant annet astmatikere, og et tips er å varme opp lungene ved å ta 5 «magadrag» hvor man puster dypt inn på 5 sekunder, og ut igjen på 5 sekunder. La dette være en oppvarming for lungene før du tar de første stegene, og du er mer forberedt på å finne din naturlige rytme. En pulsklokke kan være et nyttig verktøy i denne sammenhengen.

   I denne artikkelen fra Runners World kan du lese litt flere tips for å unngå skader.

   Om du har smerter i forbindelse med løping kan det være lurt å spørre en av terapeutene i Rygg og Rehab før man fortsetter. Det å trene uten smerter gjør at man når sine målsetninger raskere, og det blir mer kvalitet over treningen når man er smertefri i prosessen.

   På denne siden kan du lese mer om løpeskader, og få noen gode råd om skadefri løping.

5. NXTri Norseman 2015 med en naprapat i teamet

   21. januar 2016 22:49 1 Comment

   De siste seks årene har vi fulgt opp pasienter som ønsker å satse frem mot et triathlon. Interessen for dette øker hvert år, og på mange måter kan man kalle triathlon for den nye birken.

   Norseman Extreme Triathlon er litt kongen på haugen av konkurransene i denne sjangeren, og forberedelsene til NXTri er hakket mer seriøst enn alle andre. Xtreme er vel nøkkelordet i Norseman, da det innebærer 3,8 km svømming i ca 13 grader vann i Eidfjord, 180 km sykling over Hardangervidda og 42,2 km løping opp Gaustadtoppen. Siden 2003 er det et årlig storeslem arrangement med 250 plasser, og de 100 første over målstreken får æren av å få svart trøye. Henrik Oftedal har rekorden blant menn med tiden 10t 23m 43s i 2012, og blant kvinner er det tyske Annett Finger med tiden 12t 17m 04s også i 2012.

   «Målsetningen er svart trøye og plassering godt under topp 100 (pasientens ord under første konsultasjon november 2014).»

   For å klare å gjennomføre en slik konkurranse kreves en lang og strukturert forberedelse. Det er her vi som naprapater kommer inn i bildet. Man får fort en kvittering på hvor kroppens begrensninger er når man begynner på grundig trening av de ulike aspektene. De siste 3 årene har vi fulgt opp 3 ulike pasienter som har lagt ned all tiden det tar å forberede seg til NXTri, og de har vært på forskjellig utgangspunkt. Men alle har kommet ut av det med svart trøye, og det er litt kult å være en del av.

   Nøkkelen til å få til dette er å analysere hvor i kroppen akilleshælen(e) til pasienten er, og alle er forskjellig bygd opp. Noen har sin styrke på sykkelsetet, andre har raske bein, men de fleste sliter med svømminga. Dette er det nok mange som kjenner seg igjen i i triathlonmiljøet. Jevnlig behandling, spesifikke øvelser og stalltips til treningen er ekstremt viktig for å finjustere kroppen i hele opptreningsperioden som vanligvis har vært 9 måneder før startskuddet. Holder man stivhet, kramper, ubehag og smerter på avstand når man trener så mye man gjør frem mot et triathlon, så blir ikke konsentrasjonen forstyrret, og man får bedre kvalitet (og resultater) på alt man gjør.

   Her er en kommentar fra pasienten vi fulgte opp i 2015:

   Etter et treningsavbrekk ifm kurs på jobben er jeg tilbake i mer triathlon spesifikk trening. Grunnformen er dog holdt vedlike ved en del løping og alternativ trening, men jeg har fram til 1. mai ikke syklet siden januar og svømming har det blitt lite av siden februar. Naprapat Haakon Rønning Kvam ved Rygg og Rehab i Drammen har imidlertid vært veldig grei og stilt opp også i disse periodene både i og utenfor arbeidstid, selv om treningen ikke har vært spesifikk mot NXTri.

   Nå skriver jeg 20. mai og tiden går fryktelig fort mot 1. aug. Fokuset framover blir nå på svømming da dette er mitt svakeste punkt. Få på seg våtdrakta så snart som mulig når temperaturen tillater det og få kjørt en del mengde ute. Videre går jeg på et crawlteknikk kurs som har hjulpet en god del. 3.8 km virker fortsatt ufattelig langt, men fremskrittene har vært store siden jeg startet i basseng i november.

   Les mer om hvordan første fase var i denne artikkelen.

   Dernest er fokuset å få tilbake sykkelbeina jeg hadde i fjor. Det har blitt minimalt med km siden januar. Dette er min sterkeste del av konkurransen, sånn sett er jeg ikke bekymret, men for å ha godt med trøkk i beina må en sykle (mye). Rolig langkjøring i tempostilling og en del lengre terskeldrag i bakke blir fokuset nå i mai og begynnelsen av juni. Det er på tide å ta igjen det tapte.
   
   Haakon er i denne fasen uvurderlig, jeg er utrolig heldig som har han med i teamet mitt. Større treningsbelastning gir behov for mer behandling. Effekten av behandlingen er god, og en jevnlig «oppknekking», massering, tøying og forebygging gjør at jeg i mindre grad har plager. Timer i tempostilling fører til stiv nakke, det strammer i korsryggen, ytre side av lår er stram og gir tendenser til runners knee. Disse utfordringene er Haakon på god vei til å behandle og det merkes fremgang fra gang til gang.