Naprapatbloggen

Tag Archive: fysioterapeut

  1. Hva er krystallsyken, og er det farlig?

    Leave a Comment

    Det er mange årsaker til svimmelhet, og en tilstand vi ofte ser hos våre pasienter er krystallsyken. Svimmelhet er noe mange sliter med i hverdagen, og det er en kompleks og omfattende tilstand som stjeler mye energi.

    Krystallsyken, eller BPPV: benign paroksysmal posisjonsvertigo er en tilstand som debuterer akutt med kraftig svimmelhet som vanligvis varer fra 10-30 sekunder. Påfølgende kvalme kan vare noe lenger, men det er som oftest subjektivt. Det kan føles ut som man sitter i en karusell hvor det går rundt og rundt, eller at det gynger fra side til side som i en båt.

    «Krystallsyken er ikke farlig, men kan oppleves som svært ubehagelig.»

    Hva provoserer og utløser krystallsyken?

    Utløsende faktorer ved krystallsyken er forskjellig hos alle, men som oftest kommer svimmelheten når man beveger hodet. Dette kan være når man legger seg ned sidelengs i sengen eller når man snur seg rundt liggende, setter seg opp eller bøyer hodet bakover. Det klassiske er at det er utløses av å ligge på den siden som er provosert.

    Det foreligger ingen forskning som beviser hvorfor krystallsyken oppstår eller blir utløst, men en fellesnevner vi ser hos mange av pasientene våre er en sammenheng mellom hodepine og stivhet i nakke- og skulderpartiet etter lengre perioder med stress. Det kan også oppstå etter traume mot hodet eller nakken, som fall på ski, sykkel, bilulykke eller liknende men altså inget fasitsvar.

    Om man blir svimmel når man bøyer hodet fremover, som for eksempel å knyte skolissene, har oftest årsak i endring i blodtrykket og er helt normalt. Blir man svimmel av å reise seg raskt opp etter å ha ligget en stund er årsaken som regel ortostatisk hypotensjon / kortvarig blodtrykksfall og er også helt normalt. Sistnevnte er for øvrig den vanligste årsaken til svimmelhet hos eldre.

    I denne artikkelen kan du lese mer om svimmelhet og krystallsyken.

    Hva skjer når man har krystallsyken?

    Det finnes en teori om at det er kalkkrystaller (otolitter) i det indre øret som løsner fra sin normale plass, og beveger seg ut i buegangene som også er en del av balanseorganet. Her stimulerer de sanseinntrykk som vanligvis bare skjer når man roterer på hodet eller er i bevegelse. Dette forvirrer hjernen til å tro at kroppen roterer, mens man egentlig er i ro. Denne konflikten i sansesignaler utløser svimmelhet og desorientering.

    Enkelt forklart: du kjører bil i en venstresving, intakt side gir beskjed til hjernen om en venstresving, mens påvirket side gir beskjed om at bilen kjører rett frem, og da blir det konflikt i tolkningen av beskjeder i topplokket og svimmelhet oppstår.

    Svimmelhet ved krystallsyken kan ofte inkludere rytmiske ufrivillige øyebevegelser (nystagmus) og kvalme. Noen ganger oppkast. Man vet ikke hvorfor noen utvikler denne tilstanden, men man tror det skyldes midlertidige forandringer i balanseorganet i det indre øret. Som oftest så har man bare kystallsyken på en side.

    Balanseorganet med bueganger

    Denne illustrasjonen viser balanseorganet i det indre øret.

    Hvem får vanligvis krystallsyken?

    Tilstanden er forholdsvis vanlig hos yngre og middelaldrende, med økende forekomst jo eldre man er. Størst forskomst er det hos alderen 50-70 år og ca 2/3 er kvinner. Omlag 60% av de som utvikler krystallsyken har en spontanbedring i løpet av 1-4 uker. Det er relativt vanlig at svimmelheten kommer tilbake flere ganger, men det kan gå måneder mellom anfallene. Som oftest så kommer det tilbake på samme side.

    Hvordan behandler man krystallsyken?

    Med god kompetanse og erfaring er det relativt enkelt å diagnostisere, behandle tilstanden med spesifikke tester (dix hallpike) og manøvre (eppleys) som gjøres på klinikken. Utfordringen er å ta opp alle elementer som kan ha sammenheng i sykdomshistorien, samt å gjøre en full nevrologisk undersøkelse av nakken samt store- og lillehjernen og øyne for å utelukke annen patologi. Svimmelhet som symptom er komplekst, og det er ikke alltid det er krystallsyken til tross for at det er den vanligste tilstanden i kategorien. Har vi mistanke om annen patologi anbefaler vi legebesøk.

    Behandlingen gjøres gjennom at man posisjonerer pasientens hode i ulike posisjoner som skal flytte kalkkrystallene tilbake der de hører hjemme. Behandlingen er smertefri, men man vil under behandlingen oppleve svimmelhet da krystallene flytter på seg. Det er normalt med 1-3 behandlinger før man føler stor bedring om ikke symptomfri.

    Det finnes også øvelser man kan gjøre selv som kan hjelpe, men vi velger å ikke kommentere det videre da pasienter ofte gjør dette feil og det blir mer provoserende enn til hjelp. Det man bør gjøre er å oppsøke hjelp for å undersøke og behandle tilstanden, og det beste man kan gjøre på egenhånd er å gå tur i variert terreng da man får trent balanseorganet på en naturlig måte.

  2. Hvordan bli bedre i langrenn – tips til styrketrening

    Leave a Comment

    Vinteren er så som så i lavlandet, men det ligger snø i løypene. Til helgen og uken er det meldt pudderalarm i fjellet, så da er det bare å spenne på seg skiene og komme seg ut i løypa. Men resten av uken så kan det være fint å legge inn styrketrening om du ønsker å bli bedre i langrenn.

    Å trene styrke rettet mot langrenn kan forbedre både teknikken og arbeidsøkonomien når du er ute i løypa. Dette kan gjøre at du orker og gå lengre og fortere. I tillegg kan det forhindre deg fra å få unødvendige skader i løpet av skisesongen.

    Les også om hvordan du kan legge opp treningen før ulike renn.

    Er du nybegynner i styrketreningen er det viktig at du tilpasser treningen slik at du lærer teknikk og rett utførelse først, før du begynner og legge på vekter. Kontakt gjerne en personlig trener der du trener, slik at du får riktig veiledning i forhold til valg av øvelser, antall repetisjoner, serier og økter. Er du derimot vant til å trene styrke kan du fint legge på litt vekter og utfordre deg selv.

    Generelt sett kan man benytte seg av styrketrening 1-2 ganger i uken: 

    • Nybegynner: Teknikk og utførelse 10-15 repetisjoner i 3 sett, med 1 minutt pause.
    • Mosjonist: 6-10 repetisjoner i 3 sett, med 1-2 minutter pause.
    • Aktiv utøver: 4-8 repetisjoner i 3 sett, med 2-3 minutter pause.

    Dette vil si at du legger på vekter i forhold til hvor du godt trent du er, og hvilken treningsbakgrunn du har. Etter hvert som du blir bedre trent og mer kjent med øvelsene, så legger du på mer vekt slik at du klarer å ta maksimalt antall repetisjoner for valgt nivå. Om du klarer mer enn gitt antall, for eksempel 8 repetisjoner, så legger du på mer vekter. Her kan det være fint å føre en treningsdagbok slik at du selv kan følge progresjon og utvikling i styrketreningen din. Dette gjør at det blir mer motiverende å fortsette med målbevisst trening.

    Men hvilke øvelser skal man velge?

    Det kan være hensiktsmessig å velge 4-5 øvelser for overkroppen og 2-3 øvelser for bein. Prøv og velg øvelser som er mest mulig lik de bevegelse du gjør når du er ute og går på ski. Det vil si at jo mer ”funksjonelle” og fler muskler øvelsene involverer, desto bedre er det. På denne måten blir det mest mulig effektivt og overførbart.

    Om du synes det er vanskelig å finne frem i treningsjungelen, kom gjerne innom en av våre klinikker så kan vi hjelpe deg på veien til et treningsprogram som passer deg.

    Eksempler på styrkeøvelser for å bli bedre i langrenn:

    • Step up
    • Strake markløft
    • Utfall i slynge
    • Nedtrekk
    • Pull over
    • Chins / kroppshevning
    • Bentrekk / roing
    • Dips (i stativ eller på benk)
    • Bendrag i slynge
    • Sidehev i slynge

    I denne artikkelen kan du lese mer om styrketrening for langrenn.

  3. Perfeksjonisme gjør deg syk

    1 Comment

    TV2 Sumo har programmet «Sykt Perfekt» om unge jenter som er utsatt for perfeksjonisme, og så pliktoppfyllende at de opplever å bli syke av det. Dette er også noe vi har observert blant pasienter ved klinikkene våre i Rygg og Rehab. Min oppfatning er at dette ikke bare er et problem blant de helt unge, men også voksne. Pasienter oppsøker oss med plager som hodepine, svimmelhet, uvel i magen og uro i kroppen. Listen over fysiske plager kan være lang, men man finner ikke alltid strukturelle årsaker til problemene når vi undersøker på behandlingsbenken. Så hvorfor oppstår da alle disse symptomene, når alle fysiske strukturer ser ut til å være perfekte?

    Personlig tror jeg at de kan ha sitt opphav på det kognitive planet. Med det mener jeg ikke at de nødvendigvis har en patologisk tilstand knyttet til det psykiske. Min tanke er at kravene man setter til seg selv i mange tilfeller er høyere enn hva som er mulig å innfri. Vi er nødt til å forstå at man ikke kan være best på alle arenaer. Det er f.eks. umulig å skulle levere toppkarakterer i alle fag, trene 20 timer i uka, skinne på hver fest i helgene, ha 10 utenlandsturer i året og kanskje i tillegg en deltidsjobb som nærmest skal gjøre deg til millionær. Nå er det mange av oss voksne også, som ikke har innsett at det kan være problematisk å skulle ha lederstilling på jobb, vinne birken (birken er litt ut, nå er det triatlon som gjelder), være verdens beste mamma/pappa og ha et plettfritt hjem.

    På denne siden kan du lese mer om hvordan man unngår stiv nakke på kontoret.

    Hva er din perfeksjonisme?

    Man må forstå at om man ønsker å bli best, så må du velge DIN kamp. Du må elske det du gjør. Det er garantert et menneske der ute som bruker all sin tid på en spesifikk aktivitet. Om du da surrer rundt deg selv og dine 15 ulike arenaer du skal vinne, så sier det seg selv at du vil ikke bli bedre enn spesialisten. Et slikt perfeksjonistisk adferdsmønster vil jeg tro ikke leder til annet enn at du til stadighet vil bli løpende etter dine egne krav. De lar seg ikke innfri. Resultatet blir ofte plager som svimmelhet, dårlig søvn, gnissing av tenner eller over/underspising.

    perfeksjonisme

    Illustrasjon: Naprapat Einar Svindland

    På denne siden kan du lese mer om langvarige smerter.

    Jeg lærte av en nevrolog, Yngve Hallström, en gang; «har du noen gang truffet et menneske som har blitt utbrent av å spille for mye golf?». Svaret er selvsagt nei. Elsker du det du gjør vil du være dedikert, og da kan man bli best. Men best i alt? Umulig.

    Min oppfordring til både unge og voksne som har havnet i denne uheldige fella er å stoppe opp et øyeblikk. Spør dere selv hvem det er dere tilfredsstiller. Er det dine foreldres ambisjoner rundt deg du lever ut? Er det sjefens krav til deg du tilfredsstiller? Er det jakten på digitale tomler (eller likes og hjerter på instagram)? Leder dette deg til drømmen din? Finn ut hva som er viktig for nettopp deg.

  4. Hva er mobilnakke?

    1 Comment

    Den siste tiden har det vært en del avisartikler og diskusjon i sosiale medier om det nye fenomenet «mobilnakke». Selv ble jeg spurt av en journalist fra Egmont Publishing om jeg, som naprapat og fagperson på området kunne komme med mine kommentarer. Jeg stilte opp og tok med meg en pasient med slike plager til intervjuet for å vise hva man gjør med denne type problematikk.

    Dette ble en flott artikkel som kan leses både på klikk.no og tv2.no. Artikkelen har også en video med tre enkle øvelser for nakken, både for bevegelighet i ledd, muskler og for en bedre holdning.

     

    holdning mobilnakke naprapat

     

    Når det kommer til selve ordet mobilnakke er ikke dette noe som hører hjemme i journalen til pasientene. Man sier ikke «pasienten lider av mobilnakke», det er ingen diagnose, og det henger heller sammen med holdningsproblematikk i brystrygg og nakke samt inaktivitet fremfor at det er selve mobiltelefonen som er årsaken. Dette er viktig å påpeke, og bruken av ordet mobilnakke er kun en generell beskrivelse av plagene til pasienten.

    Det samme kan man si om lateral epicondylitt i albuen, hvilket er en senelidelse på utsiden av albuen, som også er kjent som tennisalbue eller musearm. Selve ordet musearm er heller ikke noe man bruker i journalen da det er et skandinavisk begrep, mens «tennis elbow» blir brukt over hele verden. Likevel ser man flere kontorister som har denne problematikk fremfor tennisspillere.

    Det som er synd med mobilnakke er at vi ser en økende tendens blant yngre pasienter som har denne type problematikk med stiv nakke og hodepine. Hadde man vært mer aktiv i hverdagen og redusert bruken av mobiltelefon og nettbrett ville nok dette vært unngått. Det er dog ikke så lett da 94% av unge i alderen 9-16 år har tilgang til en mobiltelefon, og 84% av disse er smarttelefoner med tilgang til internett og sosiale medier. Når vi får disse pasientene på klinikken er det som regel helt ufarlig, og et enkelt problem å løse med noen få behandlinger og øvelser, samt at de lærer seg å bruke mobilen mindre og mer riktig (se bildet lengre ned i innlegget). Det er godt å se at det i skolen gjøres forsøk på å regulere bruken av mobiltelefon i skoletiden for å få mer fokus på læring.

    I artikkelen jeg var med å skrive for Egmont Publishing er det en video med fine øvelser for nakken. I bildet under ser du også en enkel måte å bruke mobilen uten å få vondt i nakken da holdningen blir mye bedre. Pass dog på at den underste armen er avslappet og kun støtter opp armen man holder telefonen i.

     

    mobilnakke naprapat nakkeplager

     

    Happy surfing :)