Naprapatbloggen

Tag Archive: fysioterapeut

1. Hva gjør jeg når jeg har fått akutt vondt i ryggen?

   11. mai 2017 15:18 Leave a Comment

   Akutt vondt i ryggen, også kjent som “kink i ryggen”, “hekseskudd”, «gangsperre» eller “lumbago” er en smertefull, men som regel en helt ufarlig tilstand. Smertene kan vare alt fra timer, noen dager eller i noen tilfeller opp mot en ukes tid. Om smertene vedvarer mer enn dette, eller om det er stadig tiltagende smerter, er det lurt å få en grundig undersøkelse og utredning ved en av våre klinikker. Det er dette vi jobber med hver dag, og i denne artikkelen forklarer vi rundt problemstillingen og gir deg noen gode råd.

   Du har kanskje selv opplevd å ha akutt vondt i ryggen, eller så kjenner du nesten garantert noen som har hatt det. Og da kjenner du deg kanskje igjen i noen av de vanlige symptomene ved akutt ryggsmerte:

   • Ryggen låser seg plutselig og blir veldig smertefull
   • Det hugger til i visse posisjoner eller vinkler
   • Tiltagende stivhet i ryggen før smertene kom
   • Smerte som stråler ut i hofte, sete og ben
   • Smertene sitter ofte på et bestemt punkt i ryggen
   • Man kan se litt skjev ut i ryggen
   • Det kan føles som om ryggen eller bena svikter
   • Stiv i ryggen om morgenen, og smerter ved å bøye seg fremover
   • Vondt å reise seg opp etter man har sittet en stund

   

   Men hva kan jeg gjøre når jeg får akutt vondt i ryggen, da?

   Generelt sett så kan man si at det viktigste er å holde seg mest mulig i bevegelse. Forsøk å finne en så smertefri stilling som mulig, slik at du klarer å slappe av. Så starter du med forsiktige bevegelser fra dette utgangspunktet. Så snart du klarer å gå, så gjør du dette. Alternativt kan du først stå og tråkke på en pute for å få den samme bevegelsen som du har når du går, bare på mykt underlag.

   Forsøk å beveg deg så naturlig som mulig, uten at du spenner deg fordi du frykter at det skal gjøre vondt, eller i for store bevegelser slik at det gjør alt for vondt. Veksle mellom bevegelse og avlastning i smertefrie posisjoner. Prøv å puste rolig gjennom bevegelser du forventer skal gjøre vondt. Holder du pusten som er veldig vanlig, for eksempel når du skal reise deg opp så spenner du unødvendig mye muskler.

   Og ikke minst: Si til deg selv at det går over. Fordi det gjør det.

   Når du så klarer å gå, kom deg ut. Helst i skog og mark, eller på mykere underlag som gress. Mange korte turer er bedre enn én lang. Undersøkelser viser at jo raskere du kommer tilbake i bevegelse og normal daglig aktivitet, desto raskere blir du smertefri.

   Om det er vanskelig å bevege deg som normalt, eller tilnærmet normalt, så kan man prøve å ta smertestillende eller betennelsesdempende, men disse er egentlig ingen god løsning på problemet. Dette kan dempe de verste smertene slik at du kan bevege deg litt bedre, slik at du får kommet deg ut for å gå, eller får sovet bedre på natten.

   Andre alternativer kan være varmepose eller ispose for lokal lindring i den akutte fasen. Hold posen på området mellom 20-30 minutter, 5-6 ganger i løpet av de første dagene. Husk at ved bruk av ispose må du ha noe i mellom posen og huden, som for eksempel et kjøkkenhåndkle.

   På denne siden kan du lese mer om ryggsmerter.

   Bør jeg sykemelde meg for ryggsmertene?

   Man blir ikke nødvendigvis bedre av å være hjemme. Akutte smerter i ryggen kan være veldig smertefullt, og til tider virke handikappende. Forsøk likevel å tilpasse arbeidsdagen og hverdagen din slik at du ikke blir sengeliggende. Har du hev- og senkbart skrivebord på jobben er dette å anbefale. Snakk med arbeidsgiveren din og hør om du kan få ta pauser i løpet av dagen, slik at du kan gå noen korte turer. Dette er mye bedre tatt i mot enn å bli sykemeldt.

   Husk at vondt i ryggen sjeldent skyldes en alvorlig lidelse, og at det ofte forsvinner i løpet av noen få dager. Regelmessig aktivitet og trening er den beste medisinen og behandlingen du kan gi din egen kropp.

   Det er likevel verdt å vite at visse ryggplager også kan være forårsaket av mer alvorlig sykdom, og det kan derfor være lurt å være bevisst på det vi kaller for ”røde flagg”, eller faresignaler sammen med ryggplager.

   Typiske symptomer ved akutt vondt i ryggen du bør ta opp med fastlegen din:

   • manglende kontroll med urin og avføring
   • følelsesløshet rundt endetarmsåpningen eller i skrittet
   • smerter nedover ett eller begge ben, som blir gradvis verre
   • betydelig svekkelse av muskulaturen eller stort vekttap uten logisk forklaring
   • tidligere kreftsykdom
   • intense smerter, også i hvile, som ikke blir mindre i løpet av en uke
   • uforklarlig kvalme / oppkast / diaré
   • ryggsmerter etter et fall eller en skade, som ikke går over

   Om du har spørsmål om dine ryggplager, ikke nøl med å ta kontakt med oss. Vi har akuttvakt 365 dager i året. På denne siden kan du lese mer om vår akuttvakt.

2. Fram Helserehab, tverrfaglig behandling av Parkinsons sykdom

   7. april 2016 18:01 Leave a Comment

   I hverdagen som naprapat møter vi pasienter med mange forskjellige problemstillinger. Stort sett er dette muskel- og leddrelatert, og vi jobber primært med friske pasienter. Men fra tid til annen møter vi pasienter hvor det er noe som ikke stemmer, og man må ta et steg tilbake for å finne ut hvordan vi kan hjelpe disse pasientene på best mulig måte. Denne artikkelen beskriver vår rolle som naprapater i oppfølgingen av pasienter med Parkinsons sykdom.

   Pasienter med nevrologisk patologi er som regel kompliserte, og det er viktig er å stille riktig diagnose så tidlig som mulig i forløpet, slik at rett tiltak kan bli iverksatt fra begynnelsen av. Slik er det med noen av våre pasienter som er diagnostisert med Parkinsons sykdom.

   Hva er Parkinsons sykdom?

   Sykdommen er genetisk og skyldes dopaminbrist i substantia nigra, som kontrollerer bevegelser og tilpasser kommunikasjonen mellom nevroner i hjernen og musklene i kroppen. Symptomene er ofte skjelving (tremor) i en av armene, stivhet i kroppen, fremoverlent holdning samt forstyrret gange og balanse. Dette behandles primært medikamentelt med dopamintilskudd, men man kan også påvirke symptomene med rehabilitering og manuell behandling.

   

   Behandling av disse pasientene skjer alltid i samråd med lege, da det er viktig å finne riktige medisiner for den enkelte pasienten. Fra 1. april har vi vært så heldige å få innledet et samarbeid med Fram Helserehab på Rykkinn. Denne institusjonen er en del av spesialisthelsetjenesten, og har høy kompetanse innen tverrfaglig spesialisert rehabilitering av pasienter med Parkinsons sykdom. Under oppholdet møter pasienten mange fagprofesjoner, blant annet lege, fysioterapeut, ergoterapeut, sosionom, sykepleier og idrettspedagog. Vi bistår i noen tilfeller med manuell behandling ved våre klinikker i Asker og på Fornebu, slik at pasientene får et helhetlig tilbud i tillegg til oppfølgingen de får på Fram.

   Hvordan behandler en naprapat Parkinsons sykdom?

   Behandlingen blir tilpasset hver enkelt pasient, ettersom symptomene ved Parkinsons sykdom utarter seg forskjellig hva gjelder alder, kjønn og hvor langt i forløpet vi møter pasientene. Som regel har disse behov for mykdelsbehandling som klassisk massasje, pressur av triggerpunkter og uttøying av muskulatur. Dette ettersom sykdommen medfører muskelspenninger og stivhet i påvirket arm og tilhørende område.

   En pasient vi hadde god effekt med i januar var på et 3 ukers opphold på Fram med daglig rehabilitering hos fysioterapeut, og ved siden av dette 4 behandlinger hos oss ved Rygg og Rehab Fornebu. Når oppholdet var over oppga pasienten at nakke og skulderparti aldri hadde vært så bra før. Det er veldig hyggelig å høre ettersom h*n hadde problemer med tremor i høyre hånd som medførte stivhet i også skulder og arm. Etter behandling hos oss og rehabilitering hos Fram havnet symptomene på et mer akseptablet nivå, og livskvaliteten ble bedre.

   Her kan du se historien til en av deres tidligere pasienter:

   Oppfølging ett år etter:

   Vi er veldig fornøyd med å knytte bånd til spesialisthelsetjenesten når det kommer til denne type pasienter. Det gjør at de kan takle sykdommen på en god måte, og det skaper bedre hverdager.

3. 4 enkle grep for å forebygge ryggsmerter etter hagearbeid

   31. mars 2016 19:58 1 Comment

   Varmere dager er rett rundt hjørnet, og det er meldt gode temperaturer de kommende dagene. Det betyr at våren endelig er kommet, og mange skal klargjøre hagen for sesongen. Man skal klippe, luke, rake, plante og bære jord. Byr det på utfordringer for ryggen? Ja. Er det farlig? Nei. I denne artikkelen får du noen stalltips om hvordan du med fire enkle grep skåner kroppen for symptomene hagearbeid kan medføre.

   1. Planlegging

   Ikke gjør alt på en helg. Fordel heller arbeidsoppgavene utover flere økter, og prøv å sett pris på jobben istedet for å se på det som et ork. Da blir det mer hyggelig å holde på ute i vårsola. Hagen er jo tross alt et sted for rekreasjon, ikke et sted for å få utløp for aggresjon. Lytt til kroppen, og ta pauser underveis. Det skal føles bra å holde på ute, og det er fin trening for hele kroppen så vel som for hodet.

   2. Variasjon

   Kroppen er bygd for belastning, og ryggen tåler mer enn man tror. Det som ofte gjør at ryggen melder sin ankomst, er at den ikke er vandt med belastningen hagearbeid byr på. Nervesystemet ser på det som «bad news», men fortsetter man med varierte oppgaver så kommer man seg som regel fint gjennom. Det er fordelaktig å bytte arbeidsoppgaver ofte, ettersom man ofte stivner i muskler og ledd om man står med én oppgave altfor lenge. Dette er kanskje det viktigste rådet, ettersom det er her de fleste feiler. Det er litt som med snømåking, hvor man måker hele oppkjørselen i ett jafs uten å ta en pause. Gjør hagearbeidet til sirkeltrening. En stasjon i noen minutter, bytt arbeidsstilling eller grep, og så videre til neste stasjon.

   3. Oppvarming

   I artikkelen jeg skrev om hvordan man kan unngå løpeskader nå i begynnelsen av løpesesongen, så kan det dras paralleller til hagearbeidet. Man bør vende kroppen gradvis til belastningen, og det er fordelaktig å varme opp før man setter i gang. 20 minutter gange er en fin måte å klargjøre kroppen på, og man er varm før man tar fram de grønne fingrene. Det kan være forskjellen på å få kink i ryggen og klare seg gjennom hele seansen uten å måtte ofre muskel- og skjelettsystemet en eneste tanke.

   

   4. Riktig utstyr for hagearbeid

   Det finnes mange gode hjelpemidler som gjør jobben enklere. Man må ikke være på alle fire hele tiden takket være nye og smarte løsninger. Snakk med ditt lokale hagesenter om gode råd for blant annet luking. Legg også på minnet at man bør ha på seg riktig bekledning når man holder på med hagearbeid. Man blir fort varm når man er kommet i gang, og mange kaster jakka. Det kan være skarpt i luften, og kalde drag oppover ryggen når man står bøyd over blomsterbeddet er en hyppig årsak til at musklene kan gå i vranglås.

   Om uhellet skulle være ute så har du mest sannsynlig ikke fått med deg denne artikkelen. Men du kan da være litt oppmerksom på nevnte punkter før du begir deg på neste runde i hagen. Ta gjerne kontakt med oss om det er behov for hjelp med ryggen. Vi behandler alle muskel- og leddplager og har akuttider tilgjengelig stort sett hver dag.

   PS. Husk at det skal være hyggelig og holde på ute!

   Vi har skrevet noen andre artikler som handler om å passe på kroppen når man jobber fysisk:

   • Nyttige tips om du skal drive med oppussing
   • Gode råd om snømåking
   • Hvordan spare ryggen når du driver med båtpuss

4. Enkle tips for skadefri løping

   17. mars 2016 21:02 1 Comment

   Våren er rett rundt hjørnet, og for mange begynner nå løpesesongen. Det er da klassisk at man går på en smell, ettersom man fortsetter i samme tempo som i fjor. Hodet husker det, kroppen husker det ikke. I denne artikkelen skriver jeg litt om enkle råd for å unngå å dra på seg de typiske overbelastningsskadene som beinhinnebetenennelse, smerter i hæl og akilles, krampe i leggen og løperkne. Målet er skadefri løping.

   La kroppen vende seg til belastningen

   Det mange gjør feil er at de begynner i for høyt tempo. Eller når jeg skriver tempo, så mener jeg egentlig om treningen i seg, hva gjelder intensitet, makspuls, intervaller, lengde og tid. Det blir ofte too much, too soon, too fast som er årsaken til at kroppen svarer med symptomer. Det er ingen one size fits all rådgivning for dette punktet, da alle er forskjellig bygd opp og har ulik treningsbakgrunn. Husk at kroppen trenger lengre tid til restitusjon når man begynner med en aktivitet man ikke er vandt med.

   På denne siden finner du et 10-ukers program for nybegynnere.

   Det er fordelaktig å holde et rolig tempo, og ikke ta altfor lange turer de 5 første øktene for sesongen. Hold heller igjen til å begynne med, og la de mer intensive øktene med for eksempel bakkeløp eller intervaller komme en måned inn i din egen løpesesong. Da lar du kroppen vende seg til løpingen igjen, og man sparer seg for eventuelle skader.

   Kontinuitet året gjennom bidrar til skadefri løping

   Løping er en fantastisk treningsform som er mulig å bedrive året om. Det er tidseffektivt, man får nullstilt hodet når man er utendørs, og det krever lite utstyr. Litt utstyr trenger man dog om man skal løpe gjennom vinteren. Selv har jeg tidligere løpt med brodder fra YakTrax som jeg har vært veldig fornøyd med, da de fungerer utmerket på snø og is. Når det kommer til litt barere områder som grusveier og asfalt så slites de raskere ut, så i denne vintersesongen har jeg løpt med Sarva piggsko fra Oslo Sportslager. Utstyret kan altså også være med å legge til rette for skadefri løping.

   Det var en pasient av meg som anbefalte disse, og de har svart til forventningene. Disse er også fine å bruke om høsten og våren når det er litt sleipt i terrenget. Holder man løpingen i gang året om så er kroppen mer vandt med belastningen, og man unngår skader som lettere kommer om treningen blir mer sporadisk.

   

   Innendørs eller utendørs?

   Det er en del forskjell på løping innendørs og utendørs. Når man løper på mølle løper man på et bånd som trekker deg bakover, og musklene på baksiden av låret blir ikke brukt i samme grad som ved utendørsløping. Det er derfor vanlig med litt kjenninger i hamstringsmuskulaturen i begynnelsen av utendørssesongen, om du har løpt på mølle gjennom vinteren.

   Vi anbefaler stort sett utendørsløping, og spesielt i variert terreng da man får mye større utbytte av treningen ettersom kroppens nervesystem blir trigget i større grad. Dette på grunn av alle sanseinntrykk naturen byr på, samt utfordringer for balansesystemet og så blir føttene sterkere når hvert steg er forskjellig.

   På denne siden kan du lese om 5 vanlige løpeskader.

   Blir du lett andpusten?

   Kondisjon er ferskvare, og kan enkelt trenes opp igjen når man ikke har trent på en stund. Heldigvis faller dette som regel på plass i løpet av den første måneden. Løping er aerob trening, og pusten spiller en viktig rolle for å få utbytte av treningen. Det er viktig å finne en rytme i kroppen som matcher pusting, puls og intensitet som man kan holde jevnt gjennom øktene.

   Dette er utfordrende for blant annet astmatikere, og et tips er å varme opp lungene ved å ta 5 «magadrag» hvor man puster dypt inn på 5 sekunder, og ut igjen på 5 sekunder. La dette være en oppvarming for lungene før du tar de første stegene, og du er mer forberedt på å finne din naturlige rytme. En pulsklokke kan være et nyttig verktøy i denne sammenhengen.

   I denne artikkelen fra Runners World kan du lese litt flere tips for å unngå skader.

   Om du har smerter i forbindelse med løping kan det være lurt å spørre en av terapeutene i Rygg og Rehab før man fortsetter. Det å trene uten smerter gjør at man når sine målsetninger raskere, og det blir mer kvalitet over treningen når man er smertefri i prosessen.

   På denne siden kan du lese mer om løpeskader, og få noen gode råd om skadefri løping.

5. Gull i lag NM, juniorsatsning innen bordtennis

   25. februar 2016 19:34 Leave a Comment

   En av våre pasienter, Hilding Totland Persson har de siste årene hatt en offensiv satsning frem mot å bli proff i bordtennis. Det er veldig moro å følge han hele veien, og forrige helg ga det virkelig utslag da han og lagkameratene på Lørenskog B72 tok gull i lag NM i Bodø.

   

   Hilding startet med bordtennis i Drammen, gikk deretter videre til Fornebu bordtennisklubb og er nå med i satsningsgruppen til Lørenskog B27, Norges største bordtennisklubb. Til tross for utfordringer med dysleksi, kom han i fjor inn på Norges Toppidrettsgymnas, NTG. Dette er en døråpner for videre satsning, og vi synes det er spennende å se hans utvikling.

   

   Her er hans kommentar om samarbeidet vårt den siste tiden:

   Rygg og Rehab ble med i mitt støtteapparat for noen måneder siden og jeg føler at samarbeidet har vært veldig nyttig så langt. Jeg spiller bordtennis på toppnivå og trener 23-28 timer i uken, hvilket betyr stor belastning på kroppen. Naprapat Haakon Rønning Kvam hjelper meg slik at kroppen alltid er klar for harde treninger og tøffe konkurranser. I helgen var det bordtennis NM i Bodø og jeg tok gull i lagkonkurransen som er mitt første, noe jeg er utrolig stolt over etter så mange timer som er lagt ned.

   Under forberedelsene til NM hadde jeg vondt i skuldre, hofte og legger. Haakon hjelper meg å holde skadene på avstand, og jeg kan spille akkurat som jeg vil uten smerter eller kjenninger. Hver eneste gang jeg trenger tips eller hjelp fra han er det aldri noe problem. Jeg er stolt over å ha Rygg og Rehab i mitt støtteapparat, og ser frem til å ha de på brystet når jeg reiser rundt i verden og spiller turneringer. Jeg kan forsette min satsning og holde fokus på ballen istedet for skadene.

   Vi ser frem til å følge Hilding fremover mot nye titler.