Naprapatbloggen

Tag Archive: fysio

  1. Fram Helserehab, tverrfaglig behandling av Parkinsons sykdom

    Leave a Comment

    I hverdagen som naprapat møter vi pasienter med mange forskjellige problemstillinger. Stort sett er dette muskel- og leddrelatert, og vi jobber primært med friske pasienter. Men fra tid til annen møter vi pasienter hvor det er noe som ikke stemmer, og man må ta et steg tilbake for å finne ut hvordan vi kan hjelpe disse pasientene på best mulig måte. Denne artikkelen beskriver vår rolle som naprapater i oppfølgingen av pasienter med Parkinsons sykdom.

    Pasienter med nevrologisk patologi er som regel kompliserte, og det er viktig er å stille riktig diagnose så tidlig som mulig i forløpet, slik at rett tiltak kan bli iverksatt fra begynnelsen av. Slik er det med noen av våre pasienter som er diagnostisert med Parkinsons sykdom.

    Hva er Parkinsons sykdom?

    Sykdommen er genetisk og skyldes dopaminbrist i substantia nigra, som kontrollerer bevegelser og tilpasser kommunikasjonen mellom nevroner i hjernen og musklene i kroppen. Symptomene er ofte skjelving (tremor) i en av armene, stivhet i kroppen, fremoverlent holdning samt forstyrret gange og balanse. Dette behandles primært medikamentelt med dopamintilskudd, men man kan også påvirke symptomene med rehabilitering og manuell behandling.

    Parkinsons sykdom

    Behandling av disse pasientene skjer alltid i samråd med lege, da det er viktig å finne riktige medisiner for den enkelte pasienten. Fra 1. april har vi vært så heldige å få innledet et samarbeid med Fram Helserehab på Rykkinn. Denne institusjonen er en del av spesialisthelsetjenesten, og har høy kompetanse innen tverrfaglig spesialisert rehabilitering av pasienter med Parkinsons sykdom. Under oppholdet møter pasienten mange fagprofesjoner, blant annet lege, fysioterapeut, ergoterapeut, sosionom, sykepleier og idrettspedagog. Vi bistår i noen tilfeller med manuell behandling ved våre klinikker i Asker og på Fornebu, slik at pasientene får et helhetlig tilbud i tillegg til oppfølgingen de får på Fram.

    Hvordan behandler en naprapat Parkinsons sykdom?

    Behandlingen blir tilpasset hver enkelt pasient, ettersom symptomene ved Parkinsons sykdom utarter seg forskjellig hva gjelder alder, kjønn og hvor langt i forløpet vi møter pasientene. Som regel har disse behov for mykdelsbehandling som klassisk massasje, pressur av triggerpunkter og uttøying av muskulatur. Dette ettersom sykdommen medfører muskelspenninger og stivhet i påvirket arm og tilhørende område.

    En pasient vi hadde god effekt med i januar var på et 3 ukers opphold på Fram med daglig rehabilitering hos fysioterapeut, og ved siden av dette 4 behandlinger hos oss ved Rygg og Rehab Fornebu. Når oppholdet var over oppga pasienten at nakke og skulderparti aldri hadde vært så bra før. Det er veldig hyggelig å høre ettersom h*n hadde problemer med tremor i høyre hånd som medførte stivhet i også skulder og arm. Etter behandling hos oss og rehabilitering hos Fram havnet symptomene på et mer akseptablet nivå, og livskvaliteten ble bedre.

    Her kan du se historien til en av deres tidligere pasienter:

    Oppfølging ett år etter:

    Vi er veldig fornøyd med å knytte bånd til spesialisthelsetjenesten når det kommer til denne type pasienter. Det gjør at de kan takle sykdommen på en god måte, og det skaper bedre hverdager.

  2. 4 enkle grep for å forebygge ryggsmerter etter hagearbeid

    1 Comment

    Varmere dager er rett rundt hjørnet, og det er meldt gode temperaturer de kommende dagene. Det betyr at våren endelig er kommet, og mange skal klargjøre hagen for sesongen. Man skal klippe, luke, rake, plante og bære jord. Byr det på utfordringer for ryggen? Ja. Er det farlig? Nei. I denne artikkelen får du noen stalltips om hvordan du med fire enkle grep skåner kroppen for symptomene hagearbeid kan medføre.

    1. Planlegging

    Ikke gjør alt på en helg. Fordel heller arbeidsoppgavene utover flere økter, og prøv å sett pris på jobben istedet for å se på det som et ork. Da blir det mer hyggelig å holde på ute i vårsola. Hagen er jo tross alt et sted for rekreasjon, ikke et sted for å få utløp for aggresjon. Lytt til kroppen, og ta pauser underveis. Det skal føles bra å holde på ute, og det er fin trening for hele kroppen så vel som for hodet.

    2. Variasjon

    Kroppen er bygd for belastning, og ryggen tåler mer enn man tror. Det som ofte gjør at ryggen melder sin ankomst, er at den ikke er vandt med belastningen hagearbeid byr på. Nervesystemet ser på det som «bad news», men fortsetter man med varierte oppgaver så kommer man seg som regel fint gjennom. Det er fordelaktig å bytte arbeidsoppgaver ofte, ettersom man ofte stivner i muskler og ledd om man står med én oppgave altfor lenge. Dette er kanskje det viktigste rådet, ettersom det er her de fleste feiler. Det er litt som med snømåking, hvor man måker hele oppkjørselen i ett jafs uten å ta en pause. Gjør hagearbeidet til sirkeltrening. En stasjon i noen minutter, bytt arbeidsstilling eller grep, og så videre til neste stasjon.

    3. Oppvarming

    I artikkelen jeg skrev om hvordan man kan unngå løpeskader nå i begynnelsen av løpesesongen, så kan det dras paralleller til hagearbeidet. Man bør vende kroppen gradvis til belastningen, og det er fordelaktig å varme opp før man setter i gang. 20 minutter gange er en fin måte å klargjøre kroppen på, og man er varm før man tar fram de grønne fingrene. Det kan være forskjellen på å få kink i ryggen og klare seg gjennom hele seansen uten å måtte ofre muskel- og skjelettsystemet en eneste tanke.

    Hagearbeid utstyr

    4. Riktig utstyr for hagearbeid

    Det finnes mange gode hjelpemidler som gjør jobben enklere. Man må ikke være på alle fire hele tiden takket være nye og smarte løsninger. Snakk med ditt lokale hagesenter om gode råd for blant annet luking. Legg også på minnet at man bør ha på seg riktig bekledning når man holder på med hagearbeid. Man blir fort varm når man er kommet i gang, og mange kaster jakka. Det kan være skarpt i luften, og kalde drag oppover ryggen når man står bøyd over blomsterbeddet er en hyppig årsak til at musklene kan gå i vranglås.

    Om uhellet skulle være ute så har du mest sannsynlig ikke fått med deg denne artikkelen. Men du kan da være litt oppmerksom på nevnte punkter før du begir deg på neste runde i hagen. Ta gjerne kontakt med oss om det er behov for hjelp med ryggen. Vi behandler alle muskel- og leddplager og har akuttider tilgjengelig stort sett hver dag.

    PS. Husk at det skal være hyggelig og holde på ute!

    Vi har skrevet noen andre artikler som handler om å passe på kroppen når man jobber fysisk:

  3. Enkle tips for skadefri løping

    1 Comment

    Våren er rett rundt hjørnet, og for mange begynner nå løpesesongen. Det er da klassisk at man går på en smell, ettersom man fortsetter i samme tempo som i fjor. Hodet husker det, kroppen husker det ikke. I denne artikkelen skriver jeg litt om enkle råd for å unngå å dra på seg de typiske overbelastningsskadene som beinhinnebetenennelse, smerter i hæl og akilles, krampe i leggen og løperkne. Målet er skadefri løping.

    La kroppen vende seg til belastningen

    Det mange gjør feil er at de begynner i for høyt tempo. Eller når jeg skriver tempo, så mener jeg egentlig om treningen i seg, hva gjelder intensitet, makspuls, intervaller, lengde og tid. Det blir ofte too much, too soon, too fast som er årsaken til at kroppen svarer med symptomer. Det er ingen one size fits all rådgivning for dette punktet, da alle er forskjellig bygd opp og har ulik treningsbakgrunn. Husk at kroppen trenger lengre tid til restitusjon når man begynner med en aktivitet man ikke er vandt med.

    På denne siden finner du et 10-ukers program for nybegynnere.

    Det er fordelaktig å holde et rolig tempo, og ikke ta altfor lange turer de 5 første øktene for sesongen. Hold heller igjen til å begynne med, og la de mer intensive øktene med for eksempel bakkeløp eller intervaller komme en måned inn i din egen løpesesong. Da lar du kroppen vende seg til løpingen igjen, og man sparer seg for eventuelle skader.

    Kontinuitet året gjennom bidrar til skadefri løping

    Løping er en fantastisk treningsform som er mulig å bedrive året om. Det er tidseffektivt, man får nullstilt hodet når man er utendørs, og det krever lite utstyr. Litt utstyr trenger man dog om man skal løpe gjennom vinteren. Selv har jeg tidligere løpt med brodder fra YakTrax som jeg har vært veldig fornøyd med, da de fungerer utmerket på snø og is. Når det kommer til litt barere områder som grusveier og asfalt så slites de raskere ut, så i denne vintersesongen har jeg løpt med Sarva piggsko fra Oslo Sportslager. Utstyret kan altså også være med å legge til rette for skadefri løping.

    Det var en pasient av meg som anbefalte disse, og de har svart til forventningene. Disse er også fine å bruke om høsten og våren når det er litt sleipt i terrenget. Holder man løpingen i gang året om så er kroppen mer vandt med belastningen, og man unngår skader som lettere kommer om treningen blir mer sporadisk.

    skadefri løping

    Innendørs eller utendørs?

    Det er en del forskjell på løping innendørs og utendørs. Når man løper på mølle løper man på et bånd som trekker deg bakover, og musklene på baksiden av låret blir ikke brukt i samme grad som ved utendørsløping. Det er derfor vanlig med litt kjenninger i hamstringsmuskulaturen i begynnelsen av utendørssesongen, om du har løpt på mølle gjennom vinteren.

    Vi anbefaler stort sett utendørsløping, og spesielt i variert terreng da man får mye større utbytte av treningen ettersom kroppens nervesystem blir trigget i større grad. Dette på grunn av alle sanseinntrykk naturen byr på, samt utfordringer for balansesystemet og så blir føttene sterkere når hvert steg er forskjellig.

    På denne siden kan du lese om 5 vanlige løpeskader.

    Blir du lett andpusten?

    Kondisjon er ferskvare, og kan enkelt trenes opp igjen når man ikke har trent på en stund. Heldigvis faller dette som regel på plass i løpet av den første måneden. Løping er aerob trening, og pusten spiller en viktig rolle for å få utbytte av treningen. Det er viktig å finne en rytme i kroppen som matcher pusting, puls og intensitet som man kan holde jevnt gjennom øktene.

    Dette er utfordrende for blant annet astmatikere, og et tips er å varme opp lungene ved å ta 5 «magadrag» hvor man puster dypt inn på 5 sekunder, og ut igjen på 5 sekunder. La dette være en oppvarming for lungene før du tar de første stegene, og du er mer forberedt på å finne din naturlige rytme. En pulsklokke kan være et nyttig verktøy i denne sammenhengen.

    I denne artikkelen fra Runners World kan du lese litt flere tips for å unngå skader.

    Om du har smerter i forbindelse med løping kan det være lurt å spørre en av terapeutene i Rygg og Rehab før man fortsetter. Det å trene uten smerter gjør at man når sine målsetninger raskere, og det blir mer kvalitet over treningen når man er smertefri i prosessen.

    På denne siden kan du lese mer om løpeskader, og få noen gode råd om skadefri løping.

  4. Hva er krystallsyken, og er det farlig?

    Leave a Comment

    Det er mange årsaker til svimmelhet, og en tilstand vi ofte ser hos våre pasienter er krystallsyken. Svimmelhet er noe mange sliter med i hverdagen, og det er en kompleks og omfattende tilstand som stjeler mye energi.

    Krystallsyken, eller BPPV: benign paroksysmal posisjonsvertigo er en tilstand som debuterer akutt med kraftig svimmelhet som vanligvis varer fra 10-30 sekunder. Påfølgende kvalme kan vare noe lenger, men det er som oftest subjektivt. Det kan føles ut som man sitter i en karusell hvor det går rundt og rundt, eller at det gynger fra side til side som i en båt.

    «Krystallsyken er ikke farlig, men kan oppleves som svært ubehagelig.»

    Hva provoserer og utløser krystallsyken?

    Utløsende faktorer ved krystallsyken er forskjellig hos alle, men som oftest kommer svimmelheten når man beveger hodet. Dette kan være når man legger seg ned sidelengs i sengen eller når man snur seg rundt liggende, setter seg opp eller bøyer hodet bakover. Det klassiske er at det er utløses av å ligge på den siden som er provosert.

    Det foreligger ingen forskning som beviser hvorfor krystallsyken oppstår eller blir utløst, men en fellesnevner vi ser hos mange av pasientene våre er en sammenheng mellom hodepine og stivhet i nakke- og skulderpartiet etter lengre perioder med stress. Det kan også oppstå etter traume mot hodet eller nakken, som fall på ski, sykkel, bilulykke eller liknende men altså inget fasitsvar.

    Om man blir svimmel når man bøyer hodet fremover, som for eksempel å knyte skolissene, har oftest årsak i endring i blodtrykket og er helt normalt. Blir man svimmel av å reise seg raskt opp etter å ha ligget en stund er årsaken som regel ortostatisk hypotensjon / kortvarig blodtrykksfall og er også helt normalt. Sistnevnte er for øvrig den vanligste årsaken til svimmelhet hos eldre.

    I denne artikkelen kan du lese mer om svimmelhet og krystallsyken.

    Hva skjer når man har krystallsyken?

    Det finnes en teori om at det er kalkkrystaller (otolitter) i det indre øret som løsner fra sin normale plass, og beveger seg ut i buegangene som også er en del av balanseorganet. Her stimulerer de sanseinntrykk som vanligvis bare skjer når man roterer på hodet eller er i bevegelse. Dette forvirrer hjernen til å tro at kroppen roterer, mens man egentlig er i ro. Denne konflikten i sansesignaler utløser svimmelhet og desorientering.

    Enkelt forklart: du kjører bil i en venstresving, intakt side gir beskjed til hjernen om en venstresving, mens påvirket side gir beskjed om at bilen kjører rett frem, og da blir det konflikt i tolkningen av beskjeder i topplokket og svimmelhet oppstår.

    Svimmelhet ved krystallsyken kan ofte inkludere rytmiske ufrivillige øyebevegelser (nystagmus) og kvalme. Noen ganger oppkast. Man vet ikke hvorfor noen utvikler denne tilstanden, men man tror det skyldes midlertidige forandringer i balanseorganet i det indre øret. Som oftest så har man bare kystallsyken på en side.

    Balanseorganet med bueganger

    Denne illustrasjonen viser balanseorganet i det indre øret.

    Hvem får vanligvis krystallsyken?

    Tilstanden er forholdsvis vanlig hos yngre og middelaldrende, med økende forekomst jo eldre man er. Størst forskomst er det hos alderen 50-70 år og ca 2/3 er kvinner. Omlag 60% av de som utvikler krystallsyken har en spontanbedring i løpet av 1-4 uker. Det er relativt vanlig at svimmelheten kommer tilbake flere ganger, men det kan gå måneder mellom anfallene. Som oftest så kommer det tilbake på samme side.

    Hvordan behandler man krystallsyken?

    Med god kompetanse og erfaring er det relativt enkelt å diagnostisere, behandle tilstanden med spesifikke tester (dix hallpike) og manøvre (eppleys) som gjøres på klinikken. Utfordringen er å ta opp alle elementer som kan ha sammenheng i sykdomshistorien, samt å gjøre en full nevrologisk undersøkelse av nakken samt store- og lillehjernen og øyne for å utelukke annen patologi. Svimmelhet som symptom er komplekst, og det er ikke alltid det er krystallsyken til tross for at det er den vanligste tilstanden i kategorien. Har vi mistanke om annen patologi anbefaler vi legebesøk.

    Behandlingen gjøres gjennom at man posisjonerer pasientens hode i ulike posisjoner som skal flytte kalkkrystallene tilbake der de hører hjemme. Behandlingen er smertefri, men man vil under behandlingen oppleve svimmelhet da krystallene flytter på seg. Det er normalt med 1-3 behandlinger før man føler stor bedring om ikke symptomfri.

    Det finnes også øvelser man kan gjøre selv som kan hjelpe, men vi velger å ikke kommentere det videre da pasienter ofte gjør dette feil og det blir mer provoserende enn til hjelp. Det man bør gjøre er å oppsøke hjelp for å undersøke og behandle tilstanden, og det beste man kan gjøre på egenhånd er å gå tur i variert terreng da man får trent balanseorganet på en naturlig måte.

  5. Hvordan bli bedre i langrenn – tips til styrketrening

    Leave a Comment

    Vinteren er så som så i lavlandet, men det ligger snø i løypene. Til helgen og uken er det meldt pudderalarm i fjellet, så da er det bare å spenne på seg skiene og komme seg ut i løypa. Men resten av uken så kan det være fint å legge inn styrketrening om du ønsker å bli bedre i langrenn.

    Å trene styrke rettet mot langrenn kan forbedre både teknikken og arbeidsøkonomien når du er ute i løypa. Dette kan gjøre at du orker og gå lengre og fortere. I tillegg kan det forhindre deg fra å få unødvendige skader i løpet av skisesongen.

    Les også om hvordan du kan legge opp treningen før ulike renn.

    Er du nybegynner i styrketreningen er det viktig at du tilpasser treningen slik at du lærer teknikk og rett utførelse først, før du begynner og legge på vekter. Kontakt gjerne en personlig trener der du trener, slik at du får riktig veiledning i forhold til valg av øvelser, antall repetisjoner, serier og økter. Er du derimot vant til å trene styrke kan du fint legge på litt vekter og utfordre deg selv.

    Generelt sett kan man benytte seg av styrketrening 1-2 ganger i uken: 

    • Nybegynner: Teknikk og utførelse 10-15 repetisjoner i 3 sett, med 1 minutt pause.
    • Mosjonist: 6-10 repetisjoner i 3 sett, med 1-2 minutter pause.
    • Aktiv utøver: 4-8 repetisjoner i 3 sett, med 2-3 minutter pause.

    Dette vil si at du legger på vekter i forhold til hvor du godt trent du er, og hvilken treningsbakgrunn du har. Etter hvert som du blir bedre trent og mer kjent med øvelsene, så legger du på mer vekt slik at du klarer å ta maksimalt antall repetisjoner for valgt nivå. Om du klarer mer enn gitt antall, for eksempel 8 repetisjoner, så legger du på mer vekter. Her kan det være fint å føre en treningsdagbok slik at du selv kan følge progresjon og utvikling i styrketreningen din. Dette gjør at det blir mer motiverende å fortsette med målbevisst trening.

    Men hvilke øvelser skal man velge?

    Det kan være hensiktsmessig å velge 4-5 øvelser for overkroppen og 2-3 øvelser for bein. Prøv og velg øvelser som er mest mulig lik de bevegelse du gjør når du er ute og går på ski. Det vil si at jo mer ”funksjonelle” og fler muskler øvelsene involverer, desto bedre er det. På denne måten blir det mest mulig effektivt og overførbart.

    Om du synes det er vanskelig å finne frem i treningsjungelen, kom gjerne innom en av våre klinikker så kan vi hjelpe deg på veien til et treningsprogram som passer deg.

    Eksempler på styrkeøvelser for å bli bedre i langrenn:

    • Step up
    • Strake markløft
    • Utfall i slynge
    • Nedtrekk
    • Pull over
    • Chins / kroppshevning
    • Bentrekk / roing
    • Dips (i stativ eller på benk)
    • Bendrag i slynge
    • Sidehev i slynge

    I denne artikkelen kan du lese mer om styrketrening for langrenn.