Er du plaget av hodepine, magesmerter, eller smerter fra muskler og ledd? Osteopat Eirik Kristiansen kan hjelpe deg. Som osteopat jobber han til daglig med plager fra muskler og skjelett, og han brenner for å hjelpe mennesker som plages av smerter.
Hva er osteopati og hva gjør egentlig Osteopat Eirik Kristiansen?
En osteopat er en spesialist på behandling av smertetilstander i kroppen. Med bakgrunn i kroppens anatomi, fysiologi, nevrologi, sykdomslære og biomekanikk kan jeg hjelpe nettopp deg. Jeg er genuint interessert i faget mitt, og derfor er jeg kjempeglad for å ha fått muligheten til å bli en del av teamet til Rygg og Rehab, hvor jeg ønsker å tilføre ny kompetanse og kunnskap.
Hva skiller en osteopat fra en naprapat?
Vi osteopater jobber også med bindevevet mellom muskel- og skjelettsystemet og andre organsystemer som nerver, lymfer, fordøyelses-, sirkulasjons- og respirasjonssystemet. Dette er den største forskjellen på naprapatene i teamet, og meg som osteopat.
Hvordan er utdannelsen til Osteopat Eirik Kristiansen?
Jeg er utdannet ved Høyskolen Kristiania i Oslo. Jeg erfarte tidlig at kropp og helse var av betydelig interesse for meg, i tillegg har jeg en genuin interesse for mennesker. Dermed var yrkesveien formet relativt tidlig – det måtte bli innenfor helsetjenesten. Gjennom et fireårig osteopatistudie har jeg ervervet meg nødvendig kunnskap om menneskekroppen og hvordan den fungerer.
Jeg kan hjelpe pasienter i alle aldre, behandlingen er skånsom og passer alle. I min behandling benytter jeg meg av tøying av muskler, tøying av ledd, muskelteknikker og leddjusteringer.
Plages du av smerter i muskel- og skjelettsystemet, hodepine, stivhet i muskler og ledd eller kanskje bare ønsker veiledning og rådgivning? Da er du hjertelig velkommen til å bestille en time hos meg ved Rygg og Rehab i Drammen eller Asker så finner vi ut sammen hvordan du skal gjenoppta en smertefri hverdag.
Timebestilling kan gjøres direkte her eller ved å ringe eller sende sms til 975 87 348. Du kan lese mer om Eirik Kristiansen på denne siden.
Hva er trykkbølgebehandling? Hvilke diagnoser brukes det mot, og hva kan du gjøre selv? Du har sikkert hørt om musearm, tennisalbue og golfalbue. Dette er tilstander hvor det forekommer en irritasjon rundt senens innfestning til skjelettet, som i mange tilfeller leder til smerte. Slike plager kan være fryktelig irriterende, ettersom det kan ta lang tid før man blir bra.
Men frykt ikke. Det finns behandling som kan hjelpe deg. Vitenskapelig dokumenterte studier viser at 60-80% blir mye bedre, om ikke helt smertefri med trykkbølgebehandling. Dette kombinert med øvelser som styrker senen, og forebygger at tilstanden kommer tilbake.
Hva er trykkbølgebehandling?
Trykkbølgebehandling brukes primært ved senelidelser, som er smerte og irritasjon rundt muskelens sene og innfestningen til skjelettet. Trykkluft appliseres gjennom en pistol, som gir 2000 slag ned i senen hvor smerten er lokalisert. Virkningsmekanismen er å skape en akutt reaksjon i smerteområdet, og bryte ned nerver og blodårer som kan ha vokst inn i senen. Disse skal ikke være der, og kan lede til mer smerte. Egentlig mye av det samme man ønsker å påvirke ved et kirurgisk inngrep, men uten bruk av skalpell.
Hensikten med behandlingen er å stimulere kroppens egne selvreparerende evne. Det er vanlig å oppleve en umiddelbar smertelindring, og bedre funksjon etter behandlingen. Behandlingen tar drøye 4 minutter, og gjøres over en serie på 5 behandlinger med 1 ukes intervaller. Ved siden av trykkbølgebehandlingen gjør vi vanligvis manuell behandling av området, og bruker kinesiotape rundt smerteområdet som sitter på mellom behandlingene.
Fordelen med trykkbølgebehandling er at man unngår langvarig bruk av smertestillende eller betennelsesdempende medisiner, og evt kortisoninjeksjon eller operasjon. Mest effekt, kortest tid og minst mulig bivirkninger.
Trening mot senebetennelse?
I tillegg til trykkbølgebehandlingen er det viktig å jobbe på egenhånd med et spesifikt treningsprogram i 12 uker. Denne treningen kalles for eksentrisk trening, og går ut på å gjøre en bremsende bevegelse med musklene rundt leddet i det aktuelle området. Dette utsetter senen for større belastning som bygger opp senen, og man unngår tilbakefall.
Før man setter i gang med treningen, er det også viktig å avlaste området som er smertefullt. Årsaken til at man får disse problemene, er i de fleste tilfeller som følge av overbelastning.
Men sener skal jo tåle belastning, og da må man spørre seg hvorfor de reagerer på det som har utløst symptomene.
Som oftest er det «too much, too soon», og det oppstår en konflikt mellom belastningen på vevet, og forutsetningene man har for å tåle dette uten å oppleve smerter. Endringer er som regel grunnleggende for å bli bra, og det kan være mer variasjon på arbeidsplassen, trening for å forbedre kroppsholdningen, forbedring av løpeteknikk og kanskje nye joggesko.
Hva hjelper trykkbølgebehandling mot?
Trykkbølgebehandling kombinert med eksentrisk trening kan være en effektiv behandling av disse diagnosene. Under hvert punkt er en øvelse du kan gjøre for å forebygge tilstanden.
Tennisalbue (musearm)
Smerte lokalisert på utsiden av albuen. Vondt å løfte kaffekopp, håndhilse, løfte melkekartong ut av kjøleskapet eller ringperm ut av hylla. Kan ha sin årsak i overdreven bruk av mus og tastatur, men også mange håndverkere pådrar seg dette.
Golfalbue
Smerte lokalisert på innsiden av albuen. Vondt å gripe og holde, spesielt med strak arm. Ikke like vanlig som tennisalbue, men oftest provosert av tung belastning som å holde tunge bæreposer over lang tid, eller nytt treningsprogram hvor man griper litt for hardt. Vi ser mange som begynner med crossfit får en tendens til dette i begynnelsen, da de ikke er helt vant med belastningen.
Senebetennelse i skulderen
Smerte lokalisert på framsiden av skulderen. Vondt å løfte armen, og det kan hugge til i visse vinkler. Kan være smertefullt å kle på seg, samt å shampoonere håret. Det er vanlig at smertene sprer seg til utsiden av overarmen, og det kan være smertefullt å ligge på skulderen når man sover. I noen tilfeller er det slik at en av senene kan komme i klem når armen løftes over 90 grader, som for eksempel ved svømming og maling av tak og vegger.
Jumpers knee (hopperkne)
Smerte lokalisert under kneet/kneskålen. Vondt å gå ned på huk eller ett bens knebøy. Årsaken kan være at man mangler styrke eller bevegelighet i framside lår, og overbelastningen fører til at smertene setter seg i senen mellom kneskålen og leggen. Unge gutter som spiller for mye fotball kan få denne type problematikk, og da kalles det Schlatters. Det er dog en litt annen type skade, men trykkbølgebehandling hjelper mot begge diagnosene. Vanlig å se i idrettene håndball, basketball og volleyball.
Runners knee (løperkne)
Smerte lokalisert på utsiden av kneet. Vondt å sitte lenge da kneet har en tendens til å stivne, og smerter kan oppleves ved løping eller gange. Det er sjeldent at årsaken sitter i samme område som symptomene, da det ofte har en sammenheng med mangel på styrke eller bevegelighet i setemusklene på sidene rundt bekkenet. Kan også ha en sammenheng med løpeteknikk, intensitet, for lite restitusjon samt feil valg av joggesko.
Beinhinnebetennelse
Smerte lokalisert enten på framsiden eller innsiden av leggen. Vondt ved gange og løping, ofte årsaket av for intensiv trening og for lite restitusjon. Om ikke hvile og avlastning hjelper kan trykkbølge hjelpe på symptomene. Om man ønsker å bli en bedre løper så kan et 10 ukers treningsprogram være hensiktsmessig, slik at kroppen får en sjans til å takle kravene løping setter på muskulaturen i leggen.
Akillessmerter (akillestendinitt)
Smerte lokalisert rundt akillessenen. Vondt å gå i trapper om morgenen, og i de værste tilfellene veldig vanskelig å stå på tå med det vonde benet. Kan årsakes av dårlige sko, helkappe som ligger og gnager, og løpetrening i motbakke som stiller høyere krav til akillessenen. Kan også ha en sammenheng mellom for lite restitusjon og for intensiv trening.
Smerte under hælen (plantarfascitt)
Smerte lokalisert rett under hælen eller under foten. Vondt å gå de første stegene om morgenen, eller de første stegene etter man har suttet en lengre periode for eksempel på kontoret, i bilen eller på kino. Tilstanden kan oppkomme ved for harde sko, for mye gange eller trening på hardt underlag, mye gange barbent eller i kun sokker på harde gulv over lengre tid, eller på grunn av overvekt. Vi ser mange sykepleiere og håndverkere få denne plagen, hvor de går på betonggulv gjennom hele arbeidsdagen. Har man hatt plagene over lengre tid kan det utvikles til hælspore som også kan behandles med trykkbølgebehandling. Gir ikke trykkbølgebehandling og øvelser god nok effekt, kan det være avlastende med en tilpasset innleggssåle.
Har du merket at nakken, ryggen eller skuldrene i løpet av en lang dag på kontoret gradvis begynner å verke litt? Bevegelsene i leddene kjennes stivere, og opplevelsen av å være litt eldre enn det man egentlig er begynner å melde seg. Men kontorkroppen skal ikke få sette seg.
Mange som jobber på kontor kommer ofte innom klinikkene våre og melder om slike problemer. Man kjenner seg sprek og fin i begynnelsen av dagen, men gradvis utover så øker ubehaget på. Dersom man stadig opplever slike vondter er det lett å bli engstelig, og begynne å tenke tanker om at det er noe som ikke stemmer helt med ryggen eller nakken.
Du kan ta det helt med ro, for dette er helt vanlig og som regel helt ufarlig. Symptomene kroppen skaper i forbindelse med langvarig arbeid skal heller ses på som at kroppen prøver å kommunisere med deg. Noe av det beste muskel- og leddapparatet vårt vet er bevegelse. Bevegelse, uansett type er kroppens absolutte favorittiltak ved diffuse muskelsmerter hvor andre sykdommer er utesluttet. Så når kroppen begynner å skape litt ubehag etter en lang dag på kontoret, så sier den til bevisstheten vår:
”Vær så snill og bruk meg litt!”
Dersom han på bildet over her ikke får smokken sin, så begynner han å sutre. Kroppen kan ses litt på samme måte. Dersom kroppen ikke blir brukt så begynner den å sutre ved å skape ubehag. For å tilfredsstille den slik at den ikke begynner å sutre, så må vi bli flinkere til å gi den mer oppmerksomhet i løpet av dagen. Det er ikke så nøye hva du gjør, bare du gjør noe. Det er heller ikke så viktig hvor mange repetisjoner du tar eller hvor mange sett av hver enkeltøvelse, bare du bryter litt av det monotone som en arbeidsdag gjerne er med på å skape.
Så ubehag som dukker opp utover dagen er ikke nødvendigvis farlig, det er bare kroppen som snakker med deg og ønsker at du skal bruke den mer.
Her er 3 øvelser som er fine å benytte seg av for skape litt bevegelse i ryggen i løpet av arbeidsdagen. Disse bryter opp kontorkroppen og øker bevegeligheten i korsrygg, mellom skulderbladene og nakken. Områdene hvor det oftest setter seg.
I hverdagen som naprapat møter vi pasienter med mange forskjellige problemstillinger. Stort sett er dette muskel- og leddrelatert, og vi jobber primært med friske pasienter. Men fra tid til annen møter vi pasienter hvor det er noe som ikke stemmer, og man må ta et steg tilbake for å finne ut hvordan vi kan hjelpe disse pasientene på best mulig måte. Denne artikkelen beskriver vår rolle som naprapater i oppfølgingen av pasienter med Parkinsons sykdom.
Pasienter med nevrologisk patologi er som regel kompliserte, og det er viktig er å stille riktig diagnose så tidlig som mulig i forløpet, slik at rett tiltak kan bli iverksatt fra begynnelsen av. Slik er det med noen av våre pasienter som er diagnostisert med Parkinsons sykdom.
Hva er Parkinsons sykdom?
Sykdommen er genetisk og skyldes dopaminbrist i substantia nigra, som kontrollerer bevegelser og tilpasser kommunikasjonen mellom nevroner i hjernen og musklene i kroppen. Symptomene er ofte skjelving (tremor) i en av armene, stivhet i kroppen, fremoverlent holdning samt forstyrret gange og balanse. Dette behandles primært medikamentelt med dopamintilskudd, men man kan også påvirke symptomene med rehabilitering og manuell behandling.
Behandling av disse pasientene skjer alltid i samråd med lege, da det er viktig å finne riktige medisiner for den enkelte pasienten. Fra 1. april har vi vært så heldige å få innledet et samarbeid med Fram Helserehab på Rykkinn. Denne institusjonen er en del av spesialisthelsetjenesten, og har høy kompetanse innen tverrfaglig spesialisert rehabilitering av pasienter med Parkinsons sykdom. Under oppholdet møter pasienten mange fagprofesjoner, blant annet lege, fysioterapeut, ergoterapeut, sosionom, sykepleier og idrettspedagog. Vi bistår i noen tilfeller med manuell behandling ved våre klinikker i Asker og på Fornebu, slik at pasientene får et helhetlig tilbud i tillegg til oppfølgingen de får på Fram.
Hvordan behandler en naprapat Parkinsons sykdom?
Behandlingen blir tilpasset hver enkelt pasient, ettersom symptomene ved Parkinsons sykdom utarter seg forskjellig hva gjelder alder, kjønn og hvor langt i forløpet vi møter pasientene. Som regel har disse behov for mykdelsbehandling som klassisk massasje, pressur av triggerpunkter og uttøying av muskulatur. Dette ettersom sykdommen medfører muskelspenninger og stivhet i påvirket arm og tilhørende område.
En pasient vi hadde god effekt med i januar var på et 3 ukers opphold på Fram med daglig rehabilitering hos fysioterapeut, og ved siden av dette 4 behandlinger hos oss ved Rygg og Rehab Fornebu. Når oppholdet var over oppga pasienten at nakke og skulderparti aldri hadde vært så bra før. Det er veldig hyggelig å høre ettersom h*n hadde problemer med tremor i høyre hånd som medførte stivhet i også skulder og arm. Etter behandling hos oss og rehabilitering hos Fram havnet symptomene på et mer akseptablet nivå, og livskvaliteten ble bedre.
Her kan du se historien til en av deres tidligere pasienter:
Oppfølging ett år etter:
Vi er veldig fornøyd med å knytte bånd til spesialisthelsetjenesten når det kommer til denne type pasienter. Det gjør at de kan takle sykdommen på en god måte, og det skaper bedre hverdager.
Varmere dager er rett rundt hjørnet, og det er meldt gode temperaturer de kommende dagene. Det betyr at våren endelig er kommet, og mange skal klargjøre hagen for sesongen. Man skal klippe, luke, rake, plante og bære jord. Byr det på utfordringer for ryggen? Ja. Er det farlig? Nei. I denne artikkelen får du noen stalltips om hvordan du med fire enkle grep skåner kroppen for symptomene hagearbeid kan medføre.
1. Planlegging
Ikke gjør alt på en helg. Fordel heller arbeidsoppgavene utover flere økter, og prøv å sett pris på jobben istedet for å se på det som et ork. Da blir det mer hyggelig å holde på ute i vårsola. Hagen er jo tross alt et sted for rekreasjon, ikke et sted for å få utløp for aggresjon. Lytt til kroppen, og ta pauser underveis. Det skal føles bra å holde på ute, og det er fin trening for hele kroppen så vel som for hodet.
2. Variasjon
Kroppen er bygd for belastning, og ryggen tåler mer enn man tror. Det som ofte gjør at ryggen melder sin ankomst, er at den ikke er vandt med belastningen hagearbeid byr på. Nervesystemet ser på det som «bad news», men fortsetter man med varierte oppgaver så kommer man seg som regel fint gjennom. Det er fordelaktig å bytte arbeidsoppgaver ofte, ettersom man ofte stivner i muskler og ledd om man står med én oppgave altfor lenge. Dette er kanskje det viktigste rådet, ettersom det er her de fleste feiler. Det er litt som med snømåking, hvor man måker hele oppkjørselen i ett jafs uten å ta en pause. Gjør hagearbeidet til sirkeltrening. En stasjon i noen minutter, bytt arbeidsstilling eller grep, og så videre til neste stasjon.
3. Oppvarming
I artikkelen jeg skrev om hvordan man kan unngå løpeskader nå i begynnelsen av løpesesongen, så kan det dras paralleller til hagearbeidet. Man bør vende kroppen gradvis til belastningen, og det er fordelaktig å varme opp før man setter i gang. 20 minutter gange er en fin måte å klargjøre kroppen på, og man er varm før man tar fram de grønne fingrene. Det kan være forskjellen på å få kink i ryggen og klare seg gjennom hele seansen uten å måtte ofre muskel- og skjelettsystemet en eneste tanke.
4. Riktig utstyr for hagearbeid
Det finnes mange gode hjelpemidler som gjør jobben enklere. Man må ikke være på alle fire hele tiden takket være nye og smarte løsninger. Snakk med ditt lokale hagesenter om gode råd for blant annet luking. Legg også på minnet at man bør ha på seg riktig bekledning når man holder på med hagearbeid. Man blir fort varm når man er kommet i gang, og mange kaster jakka. Det kan være skarpt i luften, og kalde drag oppover ryggen når man står bøyd over blomsterbeddet er en hyppig årsak til at musklene kan gå i vranglås.
Om uhellet skulle være ute så har du mest sannsynlig ikke fått med deg denne artikkelen. Men du kan da være litt oppmerksom på nevnte punkter før du begir deg på neste runde i hagen. Ta gjerne kontakt med oss om det er behov for hjelp med ryggen. Vi behandler alle muskel- og leddplager og har akuttider tilgjengelig stort sett hver dag.
PS. Husk at det skal være hyggelig og holde på ute!
Vi har skrevet noen andre artikler som handler om å passe på kroppen når man jobber fysisk:
