5 myter om ryggsmerter
Leave a CommentRyggsmerter er svært vanlig, og det er estimert at 84% av verdens befolkning opplever slike plager en eller annen gang i løpet av livet. I denne artikkelen tar vi opp noen myter som kanskje er med å skape et litt bedre perspektiv for deg som har vondt i ryggen.
1. Når man har vondt i ryggen, er det første man bør gjøre å ta en røntgen eller MR undersøkelse?
Veldig mange tror at en billedundersøkelse vil identifisere årsaken til ryggsmertene. Studier viser likevel at bildediagnostikk er kun nødvendig når alvorlig sykdom eller patologi er mistenkt som årsak til ryggsmerten. Dette er sykdommer som kreft, frakturer, infeksjoner og lignende, noe som rammer kun noen få prosent av verdens befolkning. For å utelukke dette er det lurt å oppsøke en terapeut som kan hjelpe deg med en grundig klinisk undersøkelse, uten å måtte ta en MR eller røntgen.
Det største problemet med å utføre en bildeundersøkelse er at det vil i de fleste tilfeller vise noe, men som ofte ikke er relatert til den aktuelle smerten. Studier har vist at mennesker som ikke har ryggsmerter likevel har bukende mellomvirvelskiver, degenerasjon av skiver, virvler og ledd, og artritt på røntgen eller MR-undersøkelsen. Med andre ord, bildene samsvarer ikke alltid med hva man opplever av symptomer, og kan således være en feilkilde i tolkningen av pasientens status.
2. Ryggen er sårbar, og kan lett skades?
Mange tror at ryggraden er skjør, og må derfor beskyttes. Denne feilantagelsen har ført til at mange har informert og utført behandlinger som har fremmet frykt, overbeskyttende bevegelser, kompensatoriske bevegelser, uførhet og inaktivitet. Eksempler på slik skremselspropaganda:
- Bekkenet ditt er skjevt
- Skiven din er sklidd ut
- Du har fått låsninger
- Du har benlengdeforskjell
- Leddene dine kan gro sammen
- Ryggen din er skeiv og må rettes opp
Ved smerter beveger man seg ofte annerledes, noe som kan gi inntrykk av at noe er ”ute av stilling”. Likevel, forskning viser tydelig at disse strukturene ikke kan ”gå ut av stilling” eller ”skli ut”. Noen terapeuter forteller folk at de kan behandle strukturene på plass gjennom behandling som manipulasjon. Mange vil oppleve en midlertidig lindring etter en slik behandling, men dette skyldes påvirkning i nervesystemet og muskelavspenning, og ikke på grunn av at noe dyttes på plass, verken ledd eller skiver.
3. Jeg kan ikke trene når jeg har vondt i ryggen?
Trening av kjernemuskler i mage og rygg har blitt veldig populært for å bekjempe ryggsmerter. Men det er ikke nødvendigvis mer effektivt mot ryggsmertene enn annen type trening, som for eksempel å gå tur. Det viktigste er uansett at du ikke er redd for å trene og bevege deg, tross ryggsmerter. Det å klare å være avslappet under aktivitet, og å øke belastningen progressivt, vil redusere ryggsmertene betraktelig.
Aktivitet 30 minutter per dag har vist seg å ha den største helsegevinsten, men all form for aktivitet vil ha sin fordel uansett lengde og mengde.
Ryggen er designet for å bøyes og løfte med.
Som andre kroppsdeler, for eksempel kneet, er ryggen designet for å kunne bevege seg og tilpasse seg aktiviteten og belastningen den påføres. Det er viktig å være betinget til å kunne løfte, og samtidig kunne løfte med en god og sikker teknikk.
Mennesker vil dra seg til ulike teknikker eller løftestrategier, alt ettersom hva som kjennes komfortabelt og effektivt: akkurat på samme måte som man har ulike løpestiler. Nøkkelen er gradvis progressiv trening og det å la kroppen bli vant til ulike belastninger og vekter. Er du usikker på om du gjør det riktig kan man få hjelp for eksempel av en naprapat.
Denne videoen tar opp mange gode poenger om ryggsmerter. Den er på 15 minutter, men er vel verdt tiden.
4. Men noe må jo være ødelagt eller skadet i ryggen når den gjør vondt? Eller?
Vanligvis er smerte et tegn på skade i kroppen. Enkelte ryggsmerter kan være relatert til plutselig, gjentatte eller tungt belastede episoder. Likevel vet vi nå at ryggsmerter også kan være årsaket av mange ulike faktorer. Dette inkluderer fysisk tilstand, mental helse, livsstil, sosiale relasjoner, arv og miljø.
Har du for eksempel opplevd å få hodepine i sammenheng med stress, dårlig søvn eller når du er sliten? Ryggsmerter kan utarte seg på samme måte. For mange mennesker kan ryggsmertene oppstå fra mindre mekaniske triggere, som bare det lille å plukke noe opp fra bakken, eller det å stå opp fra sengen om morgenen.
Likevel er det ikke nødvendigvis den lille triggeren som er årsaken til smerten, men heller alle de bakomliggende faktorene som har pågått over en lengre periode, som høyt stressnivå kombinert med for lite søvn eller fysisk aktivitet. Ryggsmerten er unik for hver person, og det å være bevisst over de ulike faktorene kan være med på å gi deg en større forståelse av smerten din. På denne måten kan du bli flinkere til å påvirke de faktorene som kan trigge smerten din, og forhåpentligvis klare å unngå smerten.
I denne artikkelen kan du lese mer om langvarig smerte.
5. Når jeg får vondt er det eneste som hjelper å ligge på gulvet, og jeg må vel ha en operasjon for å bli bra?
Studier viser at det å holde seg aktiv, samt å opprettholde daglige aktiviteter når ryggsmerter oppstår, faktisk hjelper mot smertene. Det fører til raskere tilbakegang til normalen, i motsetning til å legge seg ned og ta det med ro. Hvile kan nok initialt lette smertene noe, men å ligge over lengre tid er forbundet med mer smerte, dårligere funksjon, lengre fravær fra jobb, samt forlenget forekomst av ryggsmertene. Med andre ord; kom deg ut og beveg deg tross smertene. Flere korte turer om dagen, helst i naturen med variert underlag er vår tommelfingerregel.
Operasjon er sjeldent et alternativ for ryggsmerte. De få tilfellene operasjon bør vurderes, er om man har utstrålende smerter i ben som sterkt påvirker funksjon og livskvalitet over flere uker sammenhengende. Operasjon vil i disse tilfellene lette symptomene ut i ben, men ikke alltid hjelpe på ryggsmertene. Derfor er alltid manuell behandling og fysisk aktivitet førstevalg i behandlingen av ryggsmerter.
Ryggsmerter kan bli kurert.
Det er på tide at vi snart endrer tankegangen vår rundt ryggsmerter. Smerter i ryggraden er ofte forbundet med panikk og frykt. Man kan selvfølgelig skade ryggen, eller oppleve ryggsmerter, men vær selvsikker på at det vil bli bedre. Hvordan du takler smertene er avgjørende for hvordan det vil påvirke hverdagen din.
Det skal ikke være nødvendig at man ”må lære seg å leve med smertene”.
Man kan sammenligne akutte ryggsmerter med et overtråkk i ankelen. Først er det veldig vondt og smerter, men over tid, med gradvis og kontrollert bevegelse og belastning så vil det bli bedre. Det å unngå å bruke ankelen vil ikke bedre den, og det samme gjelder for ryggen.
Det er også viktig at man tar hensyn til de faktorerene som kan spille inn på ryggsmertene. Det å kunne sette seg personlige mål, påvirke relevante faktorer som livsstil og helse, delta i aktiviteter man liker, avspenning, mindre stress på jobb, bedre sosialt liv med familie og venner – alt dette er viktig for bedring av ryggsmertene. Det er derfor viktig at man tar grep om plagene og endrer de i en positiv retning.
Og om du skulle oppleve at ryggsmertene kommer tilbake på et tidspunkt – ingen panikk. Det vil gå over igjen om du følger rådene vi har tatt opp i denne artikkelen. Om det er noe du lurer på så er vi her for å hjelpe deg. Vi hjelper pasienter med ryggplager HVER dag.
Informasjon hentet fra: Dr. Mary O’Keeffe, Dr. Derek Griffin, Dr. Kieran O’Sullivan, Professor Peter O’Sullivan, Professor Chris Maher.
