Naprapatbloggen

Tag Archive: ryggplager

  1. Dette bør du vite om akutte ryggsmerter

    Leave a Comment

    Akutte ryggsmerter, kink i ryggen, hekseskudd, akutt lumbago eller stiv rygg? Vi ser forskjellige ryggplager på klinikken hver dag, både pasienter med langvarige plager, og de med akutte smerter. Dette ettersom vi har akuttvakt ved alle våre klinikker, og det ringer som regel noen fortvilede pasienter til oss hver eneste helg. I de aller fleste tilfellene er dette helt ufarlig, til tross for at det er veldig vondt. Med denne artikkelen ønsker vi å belyse problematikken med nyttig informasjon, samt ta opp de vanligste spørsmålene vi møter på.

    Lengst ned i artikkelen finner du 3 enkle øvelser på video som letter på smertene, og som vi vanligvis viser pasientene som kommer til oss med akutte plager.

    På denne siden kan du lese mer om vår akuttvakt.

    8 spørsmål og svar om akutte ryggsmerter

    1. Hvorfor får man kink i ryggen?

    Ingen rygg er den andre lik. Genetikk, alder, sosiale, mentale og fysiske forutsetninger ligger som regel til grunn i puslespillet om hvorfor man blir utsatt for ryggplager. Det finnes ulike teorier på hvorfor man får vondt i ryggen, og en vi ofte bruker for å forklare våre pasienter om problematikken er følgende: blir ryggen utsatt for økt trykk vil kroppen forsøke å svare med en refleks eller forsvarsmekanisme.

    Trykkøkningen kan oppstå om man for eksempel bøyer seg fremover og skal sette inn en tallerken i oppvaskmaskinen, eller løfte noe tungt samtidig som man vrir overkroppen. Forsvarsmekanismen som settes i gang er til for å beskytte mellomvirvelskivene for en skade, som prolaps (også kalt skiveutglidning, skivebukning eller skiveskade). Muskler i området som blir utsatt for trykk, spenner seg som et forsvar mot belastningen, og det er dette som oftest skaper ryggsmertene. Musklene lever dog ikke sitt eget liv, da dette er en prosess som styres fra hjernen. Har man opplevd akutte smerter tidligere, og er det farlig eller ufarlig? Hva skal kroppen gjøre med deg, og hva skal du gjøre med kroppen? Hvem skal få lov til å bestemme?

    På denne siden kan du lese mer om ryggsmerter.

    2. Hva er prolaps, og er det farlig?

    Hvorfor skjer dette da? Det er jo ekstremt vondt! Man skal egentlig være takknemlig for at forsvarsmekanismen settes i gang. Uten denne tilstede så hadde man, med høy sannsynlighet, sett langt flere pasienter som faktisk pådrar seg diskprolaps. Men hva er prolaps? Prolaps, enkelt forklart, er en skade på mellomvirvelskivene i ryggsøylen. Disse består av to deler: en ytre ring bestående av brusk, og en kjerne bestående av fett. Det er vanligst forekomst av prolaps lengst ned i korsryggen, og om bruskskivene blir utsatt for økt trykk, så kan man være uheldig å utvikle en sprekk i brusken som kan sammenlignes med en meniskskade i kneet.

    Akutte ryggsmerter

    3. Hva er typiske symptomer på prolaps?

    I midten av mellomvirvelskivene er det en fettmasse som kan sive ut i sprekken, og avhengig av hvilken retning sprekken går så får man ulike symptomer. Går den rett bakover i retning ryggmargen kan man få symptomer som problemer med toalettbesøk (ufrivillig urinlating), nummenhet på innsiden av lårene (ridebukseanestesi) og kraftige smerter i ryggen om du hoster eller nyser. Har du disse symptomene så bør du ta kontakt med legevakten omgående. Dette kalles cauda equina syndrom, og er ikke spesielt vanlig.

    Statistisk så får de fleste som har prolaps en sprekk som beveger seg skrått bakover i retning nerverøttene. Man kan da få symptomer som stråler ut i beinet, såkalt ischiassmerte. Opplever man prikking og stikking ut i beinet, så kan dette være et tegn på at nervene er involvert.

    Notér at kun en liten prosentandel av alle tilfeller med akutte ryggsmerter har en struktur som er påvirket, og om dette er tilfelle så er det helt ufarlig. Man blir bedre over tid, og et prolaps leger seg selv i løpet av 3-9 måneder.

    4. Går ryggsmerter over av seg selv?

    I senere tid er det forsket mye på smerte, og det er et komplekst område hvor enkle forklaringer som ovennevnte fort kan bli feilaktige, eller tolket på feil måte. Det er ikke lett å være pasient hvor man ofte får forskjellige beskjeder avhengig av hvilken fagperson man har vært i kontakt med.

    akutte ryggsmerter

    Uavhengig av hvilken erfaring man har fra tidligere så bør man gjøre noe med det, istedet for å gå og vente på at det gir seg av seg selv. Dette ettersom det da ofte tar unødvendig lang tid før smertene gir seg, og det går ut over livskvaliteten og til slutt de du har rundt deg. Irriterende smerter man kjenner i mange hverdagslige gjøremål har en tendens til å tære på humøret.

    På denne siden om hva smerte er kan du lese mer, og kanskje få nye øyne og bedre perspektiv rundt problematikken.

    5. Hva er det beste man kan gjøre selv ved akutte ryggsmerter?

    Lengre ned i artikkelen finner du 3 gode øvelser vi ofte viser pasientene våre. Men som vi har skrevet om i andre artikler om enkle grep for kontorkroppen, og hvilke smertestillende legemidler som fungerer best mot ryggsmerter, så er det samme svar igjen: aktivitet. Å gå, gjerne i variert terreng er nok den aller beste medisinen mot en vond rygg. Det er litt som Rema 1000 slagordet: det enkle er ofte det beste.

    6. Trenger man behandling ved akutte ryggsmerter?

    Muskelkramper er ofte problemet. Det kan føles som at noe låser seg, at det hugger til, går i krampe, eller murring som ikke gir seg. Det er denne forsvarsmekanismen som beskytter det påvirkede området man prøver å påskynde «avspenningen» av. Vanligvis gir akutte ryggplager seg i løpet av 2-6 uker, uten at man gjør noe nevneverdig med det. Om man ønsker å korte ned denne perioden med smerter så kan manuell behandling være veldig nyttig. Det er det vi jobber med hver dag.

    akutte ryggsmerter

    7. Hvilken hensikt har da behandling når smertene vil gå over av seg selv? 

    Vel, det viktigste vi gjør med pasienter som kommer inn på klinikken med akutte ryggsmerter er nok å gjøre en grundig undersøkelse gjennom samtale med pasienten og testing av funksjon i muskler og ledd samt av nervesystemet. Mye av den samme undersøkelsen en nevrolog ville gjort på et sykehus.

    Vi kan etter undersøkelsen avdekke om pasienten bør utredes videre med et røntgenbilde eller en MR-undersøkelse. Om vi vurderer at det ikke er en struktur som er skadet eller irritert, som for øvrig er det vi ser mest av, så kan man behandle den muskulære forsvarsmekanismen som er satt i gang. Dette for å redusere smertene, og få normalisert tilstanden slik at det blir lettere å bevege seg igjen, uten sterke smerter som setter kjepper i hjulene for aktivitet.

    På denne siden kan du lese mer om våre behandlingsteknikker.

    8. Hvilke råd er viktige ved akutte ryggsmerter?

    Et annet aspekt som er viktig er hvilke råd vi gir pasientene, slik at de kan takle ryggsmertene på en fornuftig måte i den første fasen hvor de er kraftig smertepåvirket. Er det første gangen man opplever dette, er det som regel en del frykt med i bildet, da det er veldig smertefullt og man tror at noe er alvorlig galt. Kroppen går da i forsvar, og ofte så beveger man seg og puster på en måte som ikke gjør det veldig enkelt for kroppen å slappe av og bevege seg fritt. Disse øvelsene kan hjelpe på i prosessen, slik at man bygger opp tilliten til ryggen sin igjen. Den tåler mye mer enn man tror.

    3 gode øvelser for akutte ryggplager

    Tøyeøvelse for akutte ryggsmerter: ballen

    Tøyeøvelse for akutte ryggsmerter: vindusvisker

    Tøyeøvelse for akutte ryggsmerter: tøying av setemusklene

    Er det noe du lurer på om ryggsmerter så svarer vi deg gjerne. Benytt gjerne kontaktskjemaet så følger vi deg opp når vi har ledig tid.

  2. Dekkskift og ryggsmerter: 8 nyttige råd og 3 enkle øvelser

    Leave a Comment

    De siste ukene har det vært surt og kaldt i været. Gradestokken kryper ned mot null. Det er på tide å legge om til vinterdekk. I denne perioden av året er det mange som ringer oss for akuttime, ettersom de har prøvd seg på dette stuntet nok en gang. Fortvil ikke, vi hjelper disse pasientene til å få orden på ryggen sin igjen. I denne artikkelen tar vi dog opp hva man bør tenke på ved dekkskift og ryggsmerter.

    Som ved all annen aktivitet man ikke har gjort på en god stund, handler det om å forberede kroppen på belastningen som kommer. Det blir litt som første skituren for sesongen. Dagene etter er det forholdsvis vanlig å bli støl som et uvær i overkroppen. På samme måte lønner det seg å starte litt pent når man skal gå i gang med å bytte dekk. Her kommer noen nyttige tips og triks som kan hjelpe deg, både hva gjelder kroppen din og også den praktiske utførelsen av å bytte dekk. Det er også 3 øvelser på video som kan forebygge ved dekkskift og ryggsmerter.

    8 enkle råd du bør kjenne til om dekkskift og ryggsmerter

    dekkskift og ryggsmerter

    1. Hvem skal gjøre jobben?

    For å være helt ærlig er det nok lurt for veldig mange å bare sette bort denne jobben. Man skåner kroppen og sparer tid, frustrasjon og skitne fingre. Du kan sitte og slappe av mens andre gjør jobben for deg. Dekkhotell får nok større markedsandeler for hvert år som går, og det er vel en grunn til det. Litt på samme måte som at fler og fler får matvarene sine levert hjem på døra. Er du derimot innstilt på å ta denne jobben selv denne gangen må du gjerne lese videre.

    2. Bruk god nok tid

    Tenker man at dette er gjort på et kvarter så tar man feil. Det er lett at ryggen snurper seg til om man skal stresse seg gjennom operasjon dekkbytte. Varm opp kroppen med en gåtur på 20-30 minutter, og du er langt mer forberedt til jobben som skal gjøres. En annen måte å varme opp på kan være å vaske bilen og felgene før du drar frem jekken. Disse to øvelsene er også fine for å varme opp kroppen, og forebygger problemer som kan oppstå ved dekkskift og ryggsmerter.

    3. Ta på deg arbeidsklær

    Det å løfte dekk langt vekk fra kroppen gjør at belastningen øker. Det er enklere å holde en 10-litersbøtte med vann tett inntil kroppen enn på strak arm. Skal du løfte dekk uten å skitne til klærne så må du løfte ut fra kroppen, så det er lurt å ha på seg riktig klær for anledningen og bruke hele kroppen gjennom å løfte dekket nærme. Da blir hevestanga bedre, og man sparer kroppen for unødvendig tunge løft og for stor belastning. Også er det friskt i lufta, så heller kjeledress enn maleskjorta.

    På denne siden kan du lese en tidligere artikkel vi har skrevet om ryggplager og dekkskift.

    4. Safety first

    Parker bilen på en plan og stabil flate. Finn rett jekkepunkt under bilen, og legg gjerne noe støtte under bilen i tilfelle jekken kneler. Dette for å unngå skade på bilen og mer sikkert arbeid. Legg ut et gammelt teppe på bakken rundt dekket i tilfelle du må ned på kne. Yes vi har faktisk fått inn en pasient som fikk problem med kneskåla av å sette kneet rett ned på singelen ved dekkskift.

    5. Hvordan løsne muttere del 1

    Av og til kan muttere sitte som sveisa fast i gjengene. Etter mange kilometer, skitt og korrosjon så fører det ofte til at det sitter relativt godt. Det kan også være at muttere er skrudd litt vel hardt om du var på dekkhotell ved forrige dekkskift. Et triks her er å spraye på CRC5-56 / WD-40 (tynn olje) 30 minutter før du setter i gang. Sitter det fremdeles veldig hardt så er et annet triks å sette inn krysset i mutteren, og gi krysset et kakk med en hammer i retning mot mutteren. Det gjør at momentet i gjengene løsner litt, og resten av jobben går som smurt.

    dekkskift og ryggsmerter

    6. Hvordan løsne muttere del 2

    Løsne hjulmuttere på hjulet litt før du jekker opp bilen, bruk kroppsvekten din for å løsne muttere. Unngå kun bruk av kun ryggen og armene i rotasjonen, du er sterkere i beina så prøv å bruk hele kroppen. Alternativt kan du bruke en muttertrekker på trykkluft om du har det tilgjengelig. Jekk opp bilen, så løsner du mutterene helt. Løsne alltid den øverste mutteren sist. Da er det lettere å ha kontroll på dekket når det skal av.

    dekkskift og ryggsmerter

    7. Hvordan løfte riktig

    Smør boltene og mutterene når du har tatt av dekket. Når du skal løfte på det nye dekket, pass på å løfte med beina, stram magen og hold dekket tett inntil kroppen. Sitt på huk, og bruk knærne til å dytte på dekket. Husk og sentrere alle hullene på felgen slik at de treffer boltene før du gjør løftet. Da blir det enklere å sette på dekket og du unngår vridninger i ryggen som er typisk når man får kink i ryggen. Skru på mutterene, senk bilen og stram til på samme måte som da du tok de av. Bruk kroppstyngden din. Husk og etterstramme mutterene etter noen dager / kilometer.

    8. Bøy og tøy

    Gå gjerne en tur etter dekkskifte, slik at du får normalisert kroppen etter jobb i posisjoner som kroppen vanligvis ikke er helt vandt med. Gjerne tøy litt i setesmuskulaturen om du kjenner noe ubehag i ryggen.

    Husk at dekkskifte ikke er synonymt med ryggsmerter. Det er ikke farlig å bruke kroppen, og se på operasjon dekkskift som en hyggelig treningsøkt ute i høstværet. Om uhellet skulle være ute har vi ledig akuttime stort sett hver dag ved alle Rygg og Rehab klinikkene. Er det noe du lurer på om dekkskift og ryggsmerter så må du gjerne ta kontakt med oss gjennom kontaktskjemaet eller ringe oss på Tlf. 02385.

  3. Hvilke smertestillende er best mot ryggsmerter?

    2 Comments

    Paracet? Voltaren? Paralgin forte? Brexidol? Ibux? Naproxen? Pinex Forte? Voltarol? Orudis? Ibux-gel? «Hvis du vet hvor du har vondt – hvorfor behandle hele kroppen?» sier TV-reklamen. Vel vel. Hvilke smertestillende er egentlig best mot ryggsmerter?

    En ny studie viser at det smertestillende legemidlet ibux ikke har noen særlig virkning på ryggsmerter. For et par år siden konkluderte Den Norske Legeforening med at heller ikke paracetamol hjelper mot vond rygg. Er det noen fastleger som fremdeles anbefaler smertestillende og betennelsesdempende medisiner mot ryggsmerter?

    Uten en enkel løsning som piller gjerne er, kan man lett bli rådvill. Men det er egentlig ingen grunn til å fortvile. Vi har god kunnskap om hva som har effekt på ryggsmerter, og ikke minst hvordan man best mulig unngår problemet uten bruk av smertestillende legemidler.

    Men hva fungerer best mot ryggsmertene, da?

    Beklageligvis er det ikke alle som liker svaret særlig godt. Men svaret er enkelt, ganske greit å gjennomføre, har en masse positive effekter på organer for øvrig, og er helt uten bivirkninger. Det er det mange ikke vil høre. Svaret er så klart fysisk aktivitet. WHO anbefaler minimum 30 minutter aktivitet med moderat intensitet pr dag. Altså anstrengende nok til å bli litt svett og andpusten.

    fysisk aktivitet ryggsmerter

    Det finnes ingen rimeligere, sunnere og bedre dokumentert fremgangsmåte for å få bedre helse, enn å trene litt. Dette er noe vi naprapater virkelig brenner for, og rådgivning rettet mot en mer aktiv hverdag, er noe vi tar opp daglig med våre pasienter. Vi påfører således litt dårlig samvittighet i mange tilfeller, men vi vil bare pasientene våre det beste.

    Derfor har vi også tatt oss tid til å lage en øvelsesbank med over 50 ulike øvelser for bevegelighet og styrke. Enkle øvelser som ikke har noe særlig krav til utstyr, annet enn kroppen i seg selv. Disse kommer snart på vår nye hjemmeside hvor det er lettere å navigere etter kroppsdeler, men i mellomtiden kan du ta en kikk i vår YouTube-kanal. Under her ser du en av øvelsene som er fin for kroppens balanse.

    Forskning.no kommenterer også den nye studien, og skriver at 80% av befolkningen vil oppleve ryggsmerter i løpet av livet, 50% har hatt ryggplager det siste året, og 15% har det akkurat nå. Om dette var tall du ikke kjente til, ga det deg kanskje motivasjon til å komme deg opp av godstolen?

    Hvordan få gode rutiner for å unngå ryggsmerter?

    Det viktigste når man setter seg et mål om å få en mer aktiv livsstil, er at aktiviteten du oppsøker gir deg noe tilbake, slik at det ikke kun oppleves som et ork. Ved lystbetont aktivitet vil den bli gjennomført, og troligvis også opprettholdt over tid. Blir aktiviteten etter hvert en hobby, øker sannsynligheten for at man gjør den regelmessig. Og om du er i tvil om aktiviteten du starter med er god for å forebygge helseplager, kan du trøste deg med at det finnes svært lite dokumentasjon om at én type aktivitet er å foretrekke fremfor en annen. Altså, alt er bedre enn ingenting.

    Så da kan du kanskje avse 30 min pr dag av dine 107 minutter med tv-titting, eller 127 minutter med internett og sosiale medier?

  4. 5 myter om ryggsmerter

    Leave a Comment

    Ryggsmerter er svært vanlig, og det er estimert at 84% av verdens befolkning opplever slike plager en eller annen gang i løpet av livet. I denne artikkelen tar vi opp noen myter som kanskje er med å skape et litt bedre perspektiv for deg som har vondt i ryggen.

    1. Når man har vondt i ryggen, er det første man bør gjøre å ta en røntgen eller MR undersøkelse?

    Veldig mange tror at en billedundersøkelse vil identifisere årsaken til ryggsmertene. Studier viser likevel at bildediagnostikk er kun nødvendig når alvorlig sykdom eller patologi er mistenkt som årsak til ryggsmerten. Dette er sykdommer som kreft, frakturer, infeksjoner og lignende, noe som rammer kun noen få prosent av verdens befolkning. For å utelukke dette er det lurt å oppsøke en terapeut som kan hjelpe deg med en grundig klinisk undersøkelse, uten å måtte ta en MR eller røntgen.

    Det største problemet med å utføre en bildeundersøkelse er at det vil i de fleste tilfeller vise noe, men som ofte ikke er relatert til den aktuelle smerten.  Studier har vist at mennesker som ikke har ryggsmerter likevel har bukende mellomvirvelskiver, degenerasjon av skiver, virvler og ledd, og artritt på røntgen eller MR-undersøkelsen. Med andre ord, bildene samsvarer ikke alltid med hva man opplever av symptomer, og kan således være en feilkilde i tolkningen av pasientens status.

    2. Ryggen er sårbar, og kan lett skades?

    Mange tror at ryggraden er skjør, og må derfor beskyttes. Denne feilantagelsen har ført til at mange har informert og utført behandlinger som har fremmet frykt, overbeskyttende bevegelser, kompensatoriske bevegelser, uførhet og inaktivitet. Eksempler på slik skremselspropaganda:

    • Bekkenet ditt er skjevt
    • Skiven din er sklidd ut
    • Du har fått låsninger
    • Du har benlengdeforskjell
    • Leddene dine kan gro sammen
    • Ryggen din er skeiv og må rettes opp

    Ved smerter beveger man seg ofte annerledes, noe som kan gi inntrykk av at noe er ”ute av stilling”. Likevel, forskning viser tydelig at disse strukturene ikke kan ”gå ut av stilling” eller ”skli ut”. Noen terapeuter forteller folk at de kan behandle strukturene på plass gjennom behandling som manipulasjon. Mange vil oppleve en midlertidig lindring etter en slik behandling, men dette skyldes påvirkning i nervesystemet og muskelavspenning, og ikke på grunn av at noe dyttes på plass, verken ledd eller skiver.

    3. Jeg kan ikke trene når jeg har vondt i ryggen?

    Trening av kjernemuskler i mage og rygg har blitt veldig populært for å bekjempe ryggsmerter. Men det er ikke nødvendigvis mer effektivt mot ryggsmertene enn annen type trening, som for eksempel å gå tur. Det viktigste er uansett at du ikke er redd for å trene og bevege deg, tross ryggsmerter. Det å klare å være avslappet under aktivitet, og å øke belastningen progressivt, vil redusere ryggsmertene betraktelig.

    Aktivitet 30 minutter per dag har vist seg å ha den største helsegevinsten, men all form for aktivitet vil ha sin fordel uansett lengde og mengde.

    Ryggen er designet for å bøyes og løfte med.

    Som andre kroppsdeler, for eksempel kneet, er ryggen designet for å kunne bevege seg og tilpasse seg aktiviteten og belastningen den påføres. Det er viktig å være betinget til å kunne løfte, og samtidig kunne løfte med en god og sikker teknikk.

    Mennesker vil dra seg til ulike teknikker eller løftestrategier, alt ettersom hva som kjennes komfortabelt og effektivt: akkurat på samme måte som man har ulike løpestiler. Nøkkelen er gradvis progressiv trening og det å la kroppen bli vant til ulike belastninger og vekter. Er du usikker på om du gjør det riktig kan man få hjelp for eksempel av en naprapat.

    Denne videoen tar opp mange gode poenger om ryggsmerter. Den er på 15 minutter, men er vel verdt tiden.

    4. Men noe må jo være ødelagt eller skadet i ryggen når den gjør vondt? Eller?

    Vanligvis er smerte et tegn på skade i kroppen. Enkelte ryggsmerter kan være relatert til plutselig, gjentatte eller tungt belastede episoder. Likevel vet vi nå at ryggsmerter også kan være årsaket av mange ulike faktorer. Dette inkluderer fysisk tilstand, mental helse, livsstil, sosiale relasjoner, arv og miljø.

    Har du for eksempel opplevd å få hodepine i sammenheng med stress, dårlig søvn eller når du er sliten? Ryggsmerter kan utarte seg på samme måte. For mange mennesker kan ryggsmertene oppstå fra mindre mekaniske triggere, som bare det lille å plukke noe opp fra bakken, eller det å stå opp fra sengen om morgenen.

    Likevel er det ikke nødvendigvis den lille triggeren som er årsaken til smerten, men heller alle de bakomliggende faktorene som har pågått over en lengre periode, som høyt stressnivå kombinert med for lite søvn eller fysisk aktivitet. Ryggsmerten er unik for hver person, og det å være bevisst over de ulike faktorene kan være med på å gi deg en større forståelse av smerten din. På denne måten kan du bli flinkere til å påvirke de faktorene som kan trigge smerten din, og forhåpentligvis klare å unngå smerten.

    I denne artikkelen kan du lese mer om langvarig smerte.

    5. Når jeg får vondt er det eneste som hjelper å ligge på gulvet, og jeg må vel ha en operasjon for å bli bra?

    Studier viser at det å holde seg aktiv, samt å opprettholde daglige aktiviteter når ryggsmerter oppstår, faktisk hjelper mot smertene. Det fører til raskere tilbakegang til normalen, i motsetning til å legge seg ned og ta det med ro. Hvile kan nok initialt lette smertene noe, men å ligge over lengre tid er forbundet med mer smerte, dårligere funksjon, lengre fravær fra jobb, samt forlenget forekomst av ryggsmertene. Med andre ord; kom deg ut og beveg deg tross smertene. Flere korte turer om dagen, helst i naturen med variert underlag er vår tommelfingerregel.

    Operasjon er sjeldent et alternativ for ryggsmerte. De få tilfellene operasjon bør vurderes, er om man har utstrålende smerter i ben som sterkt påvirker funksjon og livskvalitet over flere uker sammenhengende. Operasjon vil i disse tilfellene lette symptomene ut i ben, men ikke alltid hjelpe på ryggsmertene. Derfor er alltid manuell behandling og fysisk aktivitet førstevalg i behandlingen av ryggsmerter.

    Ryggsmerter kan bli kurert.

    Det er på tide at vi snart endrer tankegangen vår rundt ryggsmerter. Smerter i ryggraden er ofte forbundet med panikk og frykt. Man kan selvfølgelig skade ryggen, eller oppleve ryggsmerter, men vær selvsikker på at det vil bli bedre. Hvordan du takler smertene er avgjørende for hvordan det vil påvirke hverdagen din.

    Det skal ikke være nødvendig at man ”må lære seg å leve med smertene”.

    Man kan sammenligne akutte ryggsmerter med et overtråkk i ankelen. Først er det veldig vondt og smerter, men over tid, med gradvis og kontrollert bevegelse og belastning så vil det bli bedre. Det å unngå å bruke ankelen vil ikke bedre den, og det samme gjelder for ryggen.

    Det er også viktig at man tar hensyn til de faktorerene som kan spille inn på ryggsmertene. Det å kunne sette seg personlige mål, påvirke relevante faktorer som livsstil og helse, delta i aktiviteter man liker, avspenning, mindre stress på jobb, bedre sosialt liv med familie og venner – alt dette er viktig for bedring av ryggsmertene. Det er derfor viktig at man tar grep om plagene og endrer de i en positiv retning.

    Og om du skulle oppleve at ryggsmertene kommer tilbake på et tidspunkt – ingen panikk. Det vil gå over igjen om du følger rådene vi har tatt opp i denne artikkelen. Om det er noe du lurer på så er vi her for å hjelpe deg. Vi hjelper pasienter med ryggplager HVER dag.

    Informasjon hentet fra: Dr. Mary O’Keeffe, Dr. Derek Griffin, Dr. Kieran O’Sullivan, Professor Peter O’Sullivan, Professor Chris Maher.

  5. 4 enkle grep for å forebygge ryggsmerter etter hagearbeid

    1 Comment

    Varmere dager er rett rundt hjørnet, og det er meldt gode temperaturer de kommende dagene. Det betyr at våren endelig er kommet, og mange skal klargjøre hagen for sesongen. Man skal klippe, luke, rake, plante og bære jord. Byr det på utfordringer for ryggen? Ja. Er det farlig? Nei. I denne artikkelen får du noen stalltips om hvordan du med fire enkle grep skåner kroppen for symptomene hagearbeid kan medføre.

    1. Planlegging

    Ikke gjør alt på en helg. Fordel heller arbeidsoppgavene utover flere økter, og prøv å sett pris på jobben istedet for å se på det som et ork. Da blir det mer hyggelig å holde på ute i vårsola. Hagen er jo tross alt et sted for rekreasjon, ikke et sted for å få utløp for aggresjon. Lytt til kroppen, og ta pauser underveis. Det skal føles bra å holde på ute, og det er fin trening for hele kroppen så vel som for hodet.

    2. Variasjon

    Kroppen er bygd for belastning, og ryggen tåler mer enn man tror. Det som ofte gjør at ryggen melder sin ankomst, er at den ikke er vandt med belastningen hagearbeid byr på. Nervesystemet ser på det som «bad news», men fortsetter man med varierte oppgaver så kommer man seg som regel fint gjennom. Det er fordelaktig å bytte arbeidsoppgaver ofte, ettersom man ofte stivner i muskler og ledd om man står med én oppgave altfor lenge. Dette er kanskje det viktigste rådet, ettersom det er her de fleste feiler. Det er litt som med snømåking, hvor man måker hele oppkjørselen i ett jafs uten å ta en pause. Gjør hagearbeidet til sirkeltrening. En stasjon i noen minutter, bytt arbeidsstilling eller grep, og så videre til neste stasjon.

    3. Oppvarming

    I artikkelen jeg skrev om hvordan man kan unngå løpeskader nå i begynnelsen av løpesesongen, så kan det dras paralleller til hagearbeidet. Man bør vende kroppen gradvis til belastningen, og det er fordelaktig å varme opp før man setter i gang. 20 minutter gange er en fin måte å klargjøre kroppen på, og man er varm før man tar fram de grønne fingrene. Det kan være forskjellen på å få kink i ryggen og klare seg gjennom hele seansen uten å måtte ofre muskel- og skjelettsystemet en eneste tanke.

    Hagearbeid utstyr

    4. Riktig utstyr for hagearbeid

    Det finnes mange gode hjelpemidler som gjør jobben enklere. Man må ikke være på alle fire hele tiden takket være nye og smarte løsninger. Snakk med ditt lokale hagesenter om gode råd for blant annet luking. Legg også på minnet at man bør ha på seg riktig bekledning når man holder på med hagearbeid. Man blir fort varm når man er kommet i gang, og mange kaster jakka. Det kan være skarpt i luften, og kalde drag oppover ryggen når man står bøyd over blomsterbeddet er en hyppig årsak til at musklene kan gå i vranglås.

    Om uhellet skulle være ute så har du mest sannsynlig ikke fått med deg denne artikkelen. Men du kan da være litt oppmerksom på nevnte punkter før du begir deg på neste runde i hagen. Ta gjerne kontakt med oss om det er behov for hjelp med ryggen. Vi behandler alle muskel- og leddplager og har akuttider tilgjengelig stort sett hver dag.

    PS. Husk at det skal være hyggelig og holde på ute!

    Vi har skrevet noen andre artikler som handler om å passe på kroppen når man jobber fysisk: